+ mer
Det er all grunn til å være stolt av nye Deichmanske. Og kanskje blir Centropa det naturlige stedet å møtes når bøkene er levert.  Foto: Iván Kverme

Lunsjguiden besøker Deichman: Starten er god, men siste kapittel mangler

Storbyen er her, og den heter Oslo. Alt takket være et bibliotek i sentrum og litt smooth jazz. Men helt perfekt er det ikke ennå.

«Jeg fikser det ikke, Pelle.»

Mye har skjedd siden Lena stjal dongeribukser til Pelle i sentrum. Faktisk er «Døden på Oslo S» 30 år gammel nå i august, og Pelle og Proffen ville vært i slutten av 40-årene nå og en del av kultureliten, eller med et styreverv i Schibsted. Antagelig ville det vært coronakøen inn på Deichmanske som ville tippet en 15-åring over kanten på Oslo S idag.

Centropa

Deichmanske bibliotek har inntatt Oslos sjøside, og med på laget følger restauranten Centropa. Svært hyggelig betjening og nydelige omgivelser imponerer, mens maten er god. Når formen sitter kan den bli fantastisk. 

Hvor: Anne Cath. Vestlys plass 1
Pris lunsjretter: 140 - 265 kroner
Tid før maten kom: 20 minutter
Besøkt: 26. august.

For det begynner å bli en stund siden narkiser med knekk i knærne rullet rollerblades'ene mellom biler i kø langs havnebassenget. Knarkerne er jaget på flukt sammen med bilistene, nå har høykulturen overtatt.

KANTINE? Centropa har litt kantinefølelse, men ikke på en helt feil måte. Mer som kantinen på et storbyuniversitet. Foto: Iván Kverme

Ingvar Ambjørnsens hytting med neven mot storkapitalismen har kanskje likevel noe grobunn her fremdeles, da landets finans og pengefolk har funnet veien til vannkanten, med kontorer i Barcode og leiligheter på Sørenga.

Men nå har altså kulturen kommet etter, med Deichmanske bibliotek. Borte er tunge søyler, klargjort for flaskemuseum. Inn med glatte flater og pene fronter.

– Prislappen er på 2,5 milliarder kroner. Eller rundt en fjerdedel av hva Nicolai Tangen ga slipp på for en jobb i staten.

– Jeg lurer på om han får skrive kilometergodtgjørelse på privatflyet sitt.

Til høyre for Deichmanskes inngang ved sjøsiden ligger Centropa. Spisested for bokormer og selskapssyke. Og der det står 50 meter kø foran biblioteket, er det foreløpig folketomt på restauranten.

– Endelig et sted som spiller anstendig musikk – jazz. Det trekker umiddelbart opp stemningen, selv om den var god fra begynnelsen, sier Short storfornøyd, mens Jimmy Smiths Midnight Special summer ut i det henrivende lokalet.

Menyene finner veien til bordet og mens den studeres finner stadig flere gjester frem til bordene.

Utenriksretter

Centropa skal henspeile til mat og litteratur. Og dermed skal du ikke bestille en matrett, men det skal «velges et land, eller aller helst et platå med flere smaker», heter det i menyen. Et såkalt platå inkluderer «tre land» som er tre små smørbrød, sammen med litt omelett, noen små kakebiter, frukt, litt salat og noen biter Brie de Maux.

KAN BLI BRA: Centropa finner ikke opp kokkekunsten på nytt, men er derimot et behagelig innslag. Og det kan bli skikkelig bra. Foto: Iván Kverme

Det hele virker forlokkende nok, og Long havner på en Nederland, en Georgia og en Italia.

Når platået omsider lander på bordet, er det lekkert danderte småretter som er lastet opp. Nederland er to små kjøttboller, Bitterballen, med Gouda-ost og sennep. Spesielt sistnevnte gjør dette til en smakfull og spennende liten rett. Georgia er mer omfangsrik med andelår, rødbeter, kirsebær og endive. Anden er saftig og mør. Italia kommer også på brød, som de andre smårettene, med bøffelmozzarella og tomat, aubergine, oliven og basilikum.

Short på sin side havnet i Østerrike, Polen og Italia.

Italias vri på mozzarella-fingermat er artig, med lune smaker.

– Tartaren er god, men utmerker seg ikke spesielt. Det er mest suragurken som bidrar til den gode smaksopplevelsen. Det er godkjent, men den østerrikske forbindelsen klarer jeg ikke kjenne igjen.

Da er det lettere med den polske retten. Kyllingterrine med fermentert kål, agurk og rømme. Kyllingen er mør, med en god saltsmak. Men det er kålen som, klisjé eller ei, gjør det polsk. Det er tross alt en viktig del av kjøkkenet, og noe Centropa behandler med respekt.

Sitte og bare nyte

Det er en lunch der man tar seg tid. Det plukkes og smakes, og det smaker godt. Frukten som kom med osten og kakebitene er frisk og velsmakende.

I seg selv er det en god lunsjopplevelse, men det er servicen, stemningen og omgivelsene som drar opp, fremfor kjøkkenet. Omgitt av vakker design og spennende arkitektur er det lett å bli sittende og bare nyte.

– Jeg føler jeg er langt nede på kontinentet, sier Long, men før han rekker å fullføre avbrytes jazzen av en melding over høyttaleranlegget. Stemmen er streng og klar. Det formanes om avstand og ikke noe tøys på biblioteket.

– Det er jo godt å kjenne at formynderskapet ikke er for langt unna. Det får være grenser for hvor hyggelig et bibliotek skal være, sukker Short.

– Det er ikke perfekt enda, men det er et skikkelig hyggelig sted, med ordentlig god mat. Et sted å stikke innom når du er i sentrum, eller bare har apetitt på mer enn en god bok.

– Vi kommer tilbake om et halvt år og sjekker. Da bør de ha funnet formen.

Premium
Lunsjguiden