+ mer
Innredningen hos Breddos Tacos på Mathallen er nesten for klisjeaktig, men det spiller ingen rolle. Stemningen er upåklagelig, og maten fantastisk.  Foto: Iván Kverme

Skikkelig tacofredag i Oslo

Champagneria har rømt tilbake til vestkanten og blitt erstattet av det som må være byens beste og hyggeligste taco-opplevelse. 

– Husker du da alle snakket om Mathallen? 

– Ja, det begynner å bli en stund siden jeg i det hele tatt har tenkt på dette.

Men det i seg selv behøver ikke være negativt. For sakte men sikkert har Mathallen langs Akerselva funnet sin plass. Den har etablert seg og grodd fast.

– Dette føltes merkelig konstruert da det ble bygget. Som et forsøk på å skape noe genuint ved hjelp av konsulenter. Men nå, når stedet har fått litt patina, må jeg si at det begynner å gi mer mening, sier Short.

Ute har høstregnet tatt tak i paraplyer og gule blader flyr gjennom lufta. Inne har anmelderne ruslet gjennom mathallen på jakt etter taco.

Breddos har inntatt lokalene til Champagneria. Og det må være lov å si at det er greit. For all den tid man skulle skape et slags genuint-har-vært-her-bestandig-sted, med unike matopplevelser, så har det alltid skurret litt med Bar Vulkan og Champagneria, to konsepter som kanskje har hatt mer naturlige habitat lenger vest.

Biffen i forgrunnen havner gastromisk i skyggen av svinet i bakgrunnen. Foto: Iván Kverme

Breddo`s er derimot et «Tortilleria og all day taquria i hjertet av Oslo». Iallefall ifølge hjemmesiden. Konseptet har sitt utspring i London, og dette er den andre sjappa deres, i tillegg til en som ligger i den britiske hovedstaden.

– Dere søker et bord til to, tipper jeg, kvitrer en smørblid servitør, og leder de to anmelderne til et bord. Der blir de anbefalt husets

En ting som derimot forundrer mer er hvorfor alle taco-sjapper som skal åpne i Norge minner om klisjeen på en tacotruck i Miami. Det er selvsagt malt en palme på veggen, med en akkompagnerende rosafarge som sist ble sett på Ball-genserne til Jan-Tore i «Min drømmeserie».

– Snart kommer det et gründerintervju med noen sunnmøringer som har spesialisert seg på å lage møblement til taco-restauranter, basert på norsk design og bærekraftige asjetter, sukker Short.

– Ja, det er litt underlig hvordan alle disse stedene har de samme stolene, bordene, asjettene og rustikke vinglassene, sier Long.

Breddos Tacos

Hyggelig og sjarmerende tacorestaurant, som både har en vennlig betjening og et fantastisk kjøkken. Anbefales for sene lunsjer som fort kan bli til sene kvelder. 

Tid før maten kom: 5 minutter
Hvor: Mathallen
Besøkt: 23.09.2020
Pris lunsjretter: Fra 90 kroner pr. tortillapar, men beregn å bestille flere. 

Terningkast: FEM

Her er det viktig å påpeke en ting. Dette er bagateller. Flisespikkeri. Det spiller rett og slett ingen rolle.

Hvorfor?

Jo, fordi maten er så innmari god at hele restauranten kunne hatt saccosekker og vært malt beige, og det ville ikke endret appetitten på denne maten.

Først ut er guacamole og chips. Men glem den chipsen du kjøper for en tier på Rema 1000, som er løvtynn og salt.

Fisketaco, nei takk, sier du, fordi du er et barn. Men det smaker som intet annet. Foto: Iván Kverme

Her er det maischips av den tykke sorten. Nesten mer som en slags kjeks. Du må rett og slett bruke tennene litt.

Men hjelpes så gode de er.

– Vanligvis er chipsen et instrument for guacamolen. Her er det tvert om, sukker Long hengivent.

Det er lite tid til å nyte. Duoen har bedt om to av alle tortillalefsene, og det kommer i hurtig tempo på bordet.

– Vanligvis lar jeg meg ikke imponere så mye av fisk og taco, men hjelpe meg, dette var godt, sier Long.

Dorados de pescado er tempuratorsk (kort fortalt fritert torsk), servert på kål i tacolefse med en dæsj salsa. Det høres ut som sludder for en som er vant med kjøttdeig i klamme lomper med revet Norvegia, men hjelpes – det smaker fantastisk. Kålen er nøkkelen, da den gir god tyggemotstand og tilfører torsken akkurat nok sprøhet.

Neste rett ut er en Queso camote. Retten består av tortilla, most søtpotet og chipotle.

– Dette er jo godt, men jeg må si at det var en liten nedtur etter fisken. Mest fordi sistnevnte var så overraskende godt at dette ble et antiklimaks.

Ingen rekker likevel å bli skuffet, for bam, så var det en ny rett på plass. Pork Carnitas, som består av konfitert svin, urtesalsa og en syrlig marinade.

Og vipps ga Breddos Long stjerner i øynene igjen.

– Pulled pork er det jo ingen som snakker om lenger, så poeng for å si at det er konfitert. Men hjelpes, så godt det er.

Breddos tacos, som også tilbyr take away, har også en søsterrestaurant i London. Foto: Iván Kverme

Det skal sies at vel er svinet langstekt, men fettet er mye mer saftig her enn i pulled pork-rettene som hjemsøkte den norske ganen for noen år siden.

– Neste rett kan umulig toppe dette, sier Short.

Og han får på en måte rett. For siste rett, en Barbacoa de res, eller biff og sorte bønner, er veldig godt. Den er bare ingen match for fisken og svinet. Uten at det er lett å klandre den.

– Jeg har ikke lyst å gå. Jeg har lyst å sitte her og spise, og etter det jekke en øl og prate om livet, sier Long.

Short stønner inni seg av tanken på for mange dype samtaler med Long, men kan heller ikke motsi ham. Det frister aldeles ikke å gå.

– Dette er ikke en motreaksjon mot tacofredagen.

– Nei, heldigvis ikke. Jeg begynner å bli temmelig mett på middagskonsepter som har som forretningside å forklare folk flest hvorfor det de driver med er teit og banalt.

– «Å, du visste ikke at taco er en rett som egentlig serveres som en søt frokost?» – Nettopp. Eller «Ja, i Mexico bruker de ikke kjøttdeig vettu, der sylter man mais med pærer og tortilla er egentlig en havresuppe servert i keramikkbøtter med krem»

– Dette er bare en annen take på taco. Det er ikke milevis unna fredagstacoen, dette er som den italienske pizzaen i kamp mot 80-tallets stekebrettpizza med Toro-saus og smeltet ost. Begge deler er godt, på hver sin måte.

– Og det er slett ikke like greit å spise 80-tallspizza foran gullrekka, for deretter å drikke øl hele kvelden.

– Nei, jeg tror Ole Paus laget en sang om det. Og Wam & Vennerø en drøss med filmer.

Premium
Lunsjguiden