+ mer
ARTIG LØSNING: Restaurantene har alltid to kjøkken; varmtkjøkken med asiatiske retter og asian fusion med inspirasjon fra Europa og USA. Foto: Iván Kverme

Lunsjguiden: The Waiting Game på Solli plass

Det påbudte munnbindet skal ikke trekkes over øynene. Det kan føre til usedvanlig lang vente- og alenetid før maten blir servert.

Sumo Restaurant

Sumo ble startet i Bergen i 2004 og er blitt en kjede med ni restauranter. De har to kjøkken på alle avdelinger; varmtkjøkken med asiatiske retter og asian fusion med inspirasjon fra Europa og USA. En nærmest forvirrende stor meny med alt fra småretter og snacks til sushi, grillet kjøtt og en mengde kombinasjonsvarianter.

Midt på treet mat og ufattelig treg service. Flotte lokaler som passer til en forretningslunsj.

Terningkast 3

Sted: Henrik Ibsens gate 90 (Index-bygget).

Besøkt: 27. november 2020.

Pris lunsjretter: 139 - 399 kroner.

Tid før maten kom: 30 minutter (etter først å ha ventet en halv time på å få kontakt med betjening).

– La oss gå på Sumo etterpå. Hercules Capital har nettopp kjøpt 52 prosent av restaurantkjeden, sier Long og fortsetter:

– Det er spekulert i at eierne, med Simon Simonnæs i spissen, kan ha cashet inn 180 millioner kroner. Da er det brukt en EBITDA-multippel på 10. Men personlig tror jeg det er i overkant i disse coronatider med skjenkestopp og formaninger om å holde seg hjemme. Det er kanskje nærliggende å anta at Herkules Capital fikk en viss rabatt.

Short blir sittende og måpe. Makkeren kan mye om mangt. Spesielt mat og vin, men slik multippelsnakk briljerer hun sjelden med.

– Ehh...ja, la oss gjøre det, er alt Short har å si.

TENÅRING: Den første Sumo-restauranten åpnet i Bergen i 2004. Foto: Iván Kverme

I overkant mye alenetid

De blir enige om å møtes på Solli Plass kvart over tolv. Og igjen skjer det som ofte skjer; Short er et kvarter for tidlig, Long et kvarter på etterskudd.

– Jeg måtte tilbake til bilen for å hente munnbind, unnskylder hun seg.

Short lyser opp i et smil likevel. Det er deilig å komme seg ut fra hjemmekontoret og se en god kollega. Men hun er passe irritert også:

– Det er greit at de har valgt å bruke QR-bestillinger, men det kan jo hende at jeg har et spørsmål eller trenger hjelp til noe. Ikke engang et glass vann eller et blikk i min retning er jeg blitt tilbudt denne alene-halvtimen.

De fører kameraet over QR-koden ved bordet, taster inn bordnummeret og blir sittende og lese i menyen. De må ut og inn mellom de ulike kategoriene hele tiden, og der Sumo kunne brukt noen ord på å forklare hva rettene inneholder, står det absolutt ingenting.

KJEDEBYGGER. Simon Simonnæs er mannen bak Sumo. I 2012 bestemte han seg for å bygge en kjede. I dag er det blitt ni restauranter. Foto: Iván Kverme

– Hva inneholder for eksempel de to ulike Bento-boksene? spør Long.

Short har ikke peiling. Også hun har noen spørsmål på lager, men betjeningen lar vente på seg.

– Det virker som om servitøren har vært litt ivrig med det munnbindet. Skulle tro det dekket både munn, nese OG øyne, småbjeffer Short.

Det er mulig munnbind-damen hører hva som ble sagt, for ikke lenge etterpå finner hun veien til duoens bord. Long fremfører sitt ærend. Det gjør også Short. Servitøren svarer villig på spørsmål og kommer med anbefalinger før hun forsvinner og aldri mer kommer tilbake.

Long tar ansvar, klikker seg gjennom alle undermenyene og ikke lenge etterpå står følgende i bestillingsappen hennes: En mojito med pasjonsfrukt og en espresso martini som en slags forrett. Selvsagt alkoholfritt, for det er forbudstid hele døgnet i hovedstaden og tilhørende kommuner nå. I tillegg bestiller Long en Cæsarsalat med kylling til Short og en poké bowl med kylling til seg selv. Og to glassflasker med Cola uten sukker.

IKKE TOPP: Midt på treet mat og ufattelig treg service. Det er Long & Shorts konklusjon. Foto: Iván Kverme

God stemning og mye folk

De blir sittende og skue på de andre gjestene. Noen er der åpenbart i forretningssammenheng, andre har kanskje gjemmekontor. Snittalderen er rundt 40 pluss, og barnevognmafiaen glimrer med sitt fravær.

– Jeg er overrasket over hvor mange gjester det er her. Og det er et hyggelig sted å sitte. Jeg slapper av i disse lokalene, og det er deilig at de ikke spiller så høy musikk. Her går det faktisk an både å snakke om forretningshemmeligheter og legge en strategi for neste år, sier Short fornøyd.

– Det er noe jeg ikke forstår. Hvorfor velger mange restauranter, som også har lunsj, å stenge helt i disse skjenkestopp-tider, mens Sumo satser på omsetningsøkning? Jeg forstår at noe handler om take away, men mange andre lunsj- og middagsrestauranter har jo også det tilbudet…

Short har allerede prestasjonsangst etter multippel-monologen tidligere på dagen, og tør ikke komme med en mulig forklaring og trekker begge skuldrene mot ørene som svar.

Lunsjguide, Sumo på Solli Plass Foto: Iván Kverme

Dommen

Long legger ikke merke til at Short nettopp ble reddet av gongongen, for ut av det blå dukker en mannlig servitør opp med lunsjkameratenes selvbetjeningsbestilling i hendene.

Short, som klokker inn akkurat en time etter at hun ankom lokalet, setter kniv og gaffel i sin Cæsar først:

– Plusspoeng for kyllingen. Den er lun, saftig, skåret i appetittlige, små biter og er godt krydret. Men i all verden? Hva gjør all avokadoen i denne retten? Og hvor er krutongene? De glimrer med sitt fravær, og da skulle jeg gjerne hatt litt brød ved siden av. Valnøtter har jeg heller aldri fått i denne typen salat, men det er faktisk ganske godt. Baconet har jeg ikke noe fornuftig å si om, men mengden dressing ville gitt Vektklubb-medlemmer særdeles dårlig samvittighet hvis de hadde valgt å spise opp. Sammen med avocadomengdene hadde dette blitt i overkant.

Long er akkurat like ambivalent til sin bowl:

– Jeg synes maten er terningkast fire-god, selv om de putter på den hersens chilimajonesen på mange av rettene sine. Tror det er en norsk greie, men er det mange nordmenn som liker dette? Jeg synes ikke det passer sammen med rene, asiatiske smaker. Det tror jeg ikke asiatere synes heller. Dessverre blir det ikke mer enn en treer denne gangen. Få opp farten og ikke trekk munnbindet over øynene, tipser Long.

– Som om du leser tankene mine, gode venn. Om jeg hadde villet, bare for den gode diskusjonens skyld, kunne jeg ikke vært mer enig, blunker Short.

Premium
Lørdag
Lunsjguiden