En ny lunsjfavoritt

Det tok Petter Stordalen to år og kostet ham 250 millioner kroner: Boutiquehotellet Amerikalinjen som åpnet før påske i fjor. Navnet har et historisk sus. En gang i tiden var dette hovedkvarteret til rederiet Den norske Amerikalinje.

– Det er i hvert fall ikke noe å si på beliggenheten. Mer sentralt i Oslo sentrum er det ikke mulig å komme, sier Short.

Overraskende fullt

De entrer bygget som fortsatt huser et stykke norsk sjøfartshistorie. Bak munnbindet uttrykker Long overrasket:

– Jøss, det er jo helt fullt her. Så mye mennesker tross skjenkestopp. Her er vi åpenbart vitne til både julelunsjer og julebord.

Ved et bord sitter tre dresskledde herrer med champagneglass og en alkoholfri boblevariant i kjøleren. På nabobordet feirer to venninner i finstasen. Den ene lufter til og med gullkjolen sin.

En superblid og sprudlende servitør kommer med menyer og slår av et par hyggelige fraser. Stemningen ved lunsjguidebordet blir umiddelbart satt.

– Jeg velger Cæsarsalaten, så får det briste eller bære, sier Short, vel vitende om at det er et risikabelt valg. Den kan like gjerne være en ener som en sekser.

Som vanlig sliter Long med langt fremskreden beslutningsvegring. Da er det godt at menyene med QR-kode er byttet ut med et menneske som faktisk ønsker å hjelpe.

– Valget står mellom burger og bakt torsk, sier Long.

– Vår dry aged burger vil stå på menyen i lang tid, og det er alltid enkelt å skaffe seg en god burger. Den bakte torsken serveres nå i denne førjulstiden med ertekrem, jordskokkchips, fersk chorizo, syltet sellerirot og sitronsaus. Allerede i januar vil jeg tro at oppskriften justeres noe, sier årets skjønneste servitør.

Long nikker fornøyd og er allerede overbevist.

Lite frø kan løfte stort lass

Det går et kvarter før maten kommer på bordet. I mellomtiden kikker lunsjduoen på et mørkt, regntungt torg, klissvåte sparkesyklister og trikkene som skramler forbi. Stemningen inne på Atlas er i den andre enden av skalaen. Her er det tørt, lyst og livlig.

– Utrolig kult lokale, sier Long samtidig som maten blir servert. Cæsarsalaten kommer i en stor bolle og er nesten fylt til randen med godsaker som romanosalat, grillet, lun Lovisekylling, sprøtt bacon, krutonger av grovt brød og den klassiske dressingen. Det hele er toppet med kimchi sesamfrø. Sammenlignet med vanlige sesamfrø blir det litt som om naturelle pinjekjerner som ristes. Gjerne i en blanding av vann, salt og smør. Himmelsk!

– De frøene løftet denne retten til nye høyder. Og her kan jeg faktisk uttale meg med en smule troverdighet, for jeg tror Cæsarsalat er den retten jeg har bestilt flest ganger på restaurant både her hjemme og i andre deler av verden, sier Short med månedens dypeste smilehull.

Torskespiseren viser seg å være akkurat like fornøyd med sitt valg. Med unntak av et par perfekt kokte småpoteter, er tallerkenen rensket for fisken som er spesielt rik på selen, jod og vitamin B12.

– Jeg er ikke så glad i chorizo, men det gir en ekstra piff til en torskerett. Jeg har faktisk også tilberedt denne kombinasjonen hjemme. De tynne skivene med syltet sellerirot gir en deilig friskhet til retten. Dette smaker rett og slett himmelsk, sier Long, som ved første øyekast allerede hadde begynt å glede seg til dessert, men innser at det ikke er plass til mer under mageskinnet likevel.

– Jeg tror jammen jeg har fått en ny favoritt blant Oslos restauranter i sentrum, sier Short.

– Ditto. Og Amerikanlinjens cocktailbar Pier 42, oppkalt etter bryggen på Manhattan hvor tusenvis av nordmenn ankom Mulighetenes Land, har høstet stående ovasjoner både for baren og for bartenderkunsten. Når skjenkestoppen er over, synes jeg vi bør ta oss en tur dit også, stemmer Long i før hun legger til:

– Og den desserten, det får bli en annen gang.