+ mer
TAKK FOR MATEN: Vi kommer gjerne tilbake, men det blir nok for et glass vin i hagen sommerstid. Foto: Iván Kverme

En hjemmekoselig skuffelse

Det kunne vært en perle på Frogner for intime, rustikke måltider. Dessverre er Kafé Krogh langt unna.

I et gult, fredet hus på Briskeby, i krysset mellom Briskebyveien og Holtegata, ligger Kafé Krogh. Vegg i vegg med Galleri Albin Upp, ligger det som fra utsiden minner mer om et hjem enn en restaurant. Stedet byr på husmannskost, og nettsiden utroper seg selv til nabolagets hyggeligste familiedrevne kafé.

– Det er jo ikke vanskelig å fremstå som hyggelig når du drifter sjappe ut av et søtt lite trehus i et av Oslo aller koseligste nabolag, sier Short.

Det gule huset er omkranset av en grønn hage. Tilsynelatende en liten oase på sommeren.

Gammeldags på innsiden

Den kvinnelige servitøren farter rundt mellom de få bordene i det lille lokalet. Veggene er fulle av gamle malerier og portretter. De mange malte fjesene stirrer litt skeptisk på gjestene.

– Bare slå dere ned, men det tar litt tid før jeg kan hjelpe dere. Jeg er dessverre bare én her i dag, sier servitøren fra det bittelille kjøkkenet vis a vis den hvite steinpeisen.

Long og Short føler seg likevel heldige som får et av de siste ledige bordene i lokalet. Det er levende lys på alle bord, og det spilles julemusikk over høyttaleren.

– At jeg aldri har vært innom her før, dette er jo et innmari koselig sted, bryter Long ut i det hun slår seg ned.

BARE KOS: Et søtt lite trehus i et av Oslo aller koseligste nabolag. Det lover godt fra utsiden. Foto: Iván Kverme

Komfyr og mikrobølgeovn

Fra kjøkkenet høres fresing fra komfyren. Short merker seg en mikrobølgeovn på kjøkkenet.

– Er det en liten varsellampe, undrer Short.

Long trekker på skuldrene.

Etter litt kommer servitøren til bordet, og forteller menyen muntlig.

Kafè Krogh

Nabolagskafé i et gammelt trehus på Frogner, i Oslos kanskje koseligste omgivelser – Briskeby. Fin på utsiden og gammeldags på innsiden. Lunsjrettene smaker imidlertid mindre enn de koster, og servicen imponerer ikke. Hadde kaféen skrudd opp finessen et par hakk, hadde dette imidlertid vært en perle. Potensialet er på plass.  

Sted: Briskebyveien 42, 0258 Oslo.

Pris lunsjretter: 199 kroner.

Tid før maten kom: 15 minutter.

Besøkt: 17. desember.

Terningkast: 3.

Den består av tre lunsjretter. Smørbrød med roastbiff. Smørbrød med eggerøre og skinke. Og smørbrød med karbonader.

Lunsjkameratene tar hver sin variant, og etterspør noe godt, men alkoholfritt å drikke. Det finnes jo tross alt ikke annet i disse tider. Men det er kun cola med og uten sukker som blir presentert.

– Ja, da blir det vel en sukkerfri cola, svarer Long.

Vi over 60

I den ene kroken i lokalet sitter en litt eldre kameratgjeng i slabberas. Stemmene er skrudd på et nivå som kan beskrives som breialt. På de andre bordene sitter to par med eldre kvinner.

– Det henger en slags «vi over 60»-gefühl i luften. Jeg liker det, smiler Short.

Han gikk for smørbrødet med roastbiff. Long valgte retromaten: smørbrød med karbonade og karamellisert løk.

Den korteste av de to tar en slurk av colaen.

– Dette er skikkelig throwback. Uten at jeg er gammel nok til å huske tilbake til en tid hvor karbonade var noe man bestilte ute. Kanskje jeg har det fra en tullete Olsenbanden-film eller noe sånn.

Long faller fornøyd for karbonadesmørbrødet.

– Godt! Ikke så så spennende brød, kanskje, sier Long kontant om sin stablede skive.

Short ser med store øyne på kameratens rett, som virker noe større enn hans utgave med roastbiff, flankert av en liten skål med majones. Han merket sin anger allerede i det lukten fra kjøkkenet oset ut i resten av kafeen.

– God lukt til tross, sprekt å ta seg betalt nærmere 200 kroner for dette, sier han.

– En helt ordinær roastbiff, på nokså ordinært brød som ikke knaser nok eller smaker spesielt surdeig. Ingen horribel totalpakke, men akk så mye bedre det kunne vært, utbroderer Short.

De to spiser seg ferdig uten videre seremoni. Mens de venter på neste akt av lunsjen, vinkles diskusjonen inn på at de synes det er bra at Krogh holder oppe i en tid hvor mange steder har valgt å droppe lunsjen.

SIKTER LAVT: Et karbonadesmørbrød til 200 kroner, det er ambisjonsnivået hos Kafé Krogh. Foto: Iván Kverme

Skuffelsen gryr

– Finnes det dessert? spør de to.

– Ja. Brownies, sier damen og gir lunsjduoen håp.

Men en liten skuffelse gryr. To bittesmå kakestykker ankommer bordet på hver sin tallerken. Små kakestykker som lunsjkameratene dessverre kjenner igjen. Fra matbutikken.

– Det hadde vært greit å servere sånne brownies i en liten skål som noe attåt kaffen. Men det er ikke lov å ta betalt for det hvis man beskriver seg med triggerord som de gjør på nettsiden, sier Short spydig.

Kafé Krogh reklamerer med å bruke sesongens råvarer kombinert med ekte håndarbeid. Men det er dessverre langt fra håndarbeid til ferdigkjøpte kakestykker.

To kaffekopper blir også servert, uten et eneste spørsmål om melk eller sukker.

– Jeg kan komme tilbake, men hverken for maten eller servicen, hinter Long.

Et glass vin i hagen sommerstid, muligens.

– Resultatet er litt sånn som de har navngitt seg selv: Kafè Krogh. Det er koselig og fint, men ikke grammatisk korrekt, avslutter Short. 

Premium
Lørdag
Lunsjguiden