Grand Café
Restauranten har vært en del av bybildet siden 1874, da Oslo het Kristiania. Stamstedet til Henrik Ibsen, Roald Amundsen og Gustav Vigeland holder fortsatt stand. Med orkesterplass til landets paradegate, en super servitør og godt over middels mat havner nye Grand Café på en femmer. Kafeen serverer også frokost og middag. Grand Café har dessuten en svært hyggelig vinkjeller.
Terningkast 5
Sted: Karl Johans gate 31.
Pris lunsjretter: 225–295 kroner.
Tid før maten kom: 17 minutter.
Besøkt: 1. juli 2021.
Temperaturen viser 24 grader. Long og Short har funnet seg et bord på uteserveringen. Kun et gjerde av kraftig tau skiller dem fra sivilt ulydige hjemmekontorister, norske turister og andre som rett og slett skal fra A til B.
– Jeg føler at jeg er på en fortausrestaurant i utlandet. Å sitte her, nippe til et avkjølt glass og se på folk gir meg ferievibber, sier Short som fortsatt er sprudlende glad etter at Kong Raymond åpnet opp hovedstaden.
– Men Lan Marie har jo stengt ned nesten alt her. Det er ikke en gammel person å se. De kommer seg jo ingen steder når de ikke kan kjøre bil. Nå er snart hele Oslo sentrum, og ikke bare deler av Karl Johan, en eneste stor gågate, sier Long oppgitt.
De to blir sittende og diskutere miljø og samferdsel. Ikke før den smilende servitøren dukker opp, blir det virkelig god stemning rundt bordet. Short bestiller en chevresalat. Long tar middagen på forskudd og blinker seg ut langtidsstekt entrecôte av kalv.
Kokain og Greta Thunberg
Praten stilner rundt bordet. Det er så mye rart som passerer, spesielt når det gjelder påkledning, mangel på påkledning og kreative gangarter. Hadde det ikke vært for plikter som kaller, kunne de garantert sittet der hele formiddagen og sett på folk.
Servitøren dukker opp med to surdeigsrundstykker og pisket smør.
– Ha-ha! Det ser ut som om du har sniffet en real dose kokain. Du har mel både på og rundt nesen, sier Short, som selv har mel på hender, servietten og rundt munnen. Begge tørker seg diskret samtidig som de enes om at rundstykkene er virkelig gode.
Et ungt par stopper opp ved statuen «Fearless Girl» som Christian Ringnes har plassert utenfor Grand Hotel. De ler så mye at de rister. Innimellom latterhikstene hører vi hvorfor: Paret mener hun er prikk lik Greta Thunberg.
Det originale verket av den fryktløse jenta står plassert på Wall Street, ansikt til ansikt mot okse-statuen. Hensikten var at den skulle øke fokus på kjønnsforskjeller i næringslivet.
Litt for lang tid langtidsstekt
Greta Thunberg-paret forsvinner og lunsjduoen får servert sine retter. Short smiler bredt når hun får øye på sin tallerken. Salaten med syltede grønnsaker, Haukeli-chevre på ristet brioche, gratinert med honning, er en særdeles fargerik affære. Og porsjonen så stor at den mest sannsynlig kan mette mer enn lange Short. At den i tillegg smaker særdeles friskt og godt, grønnsakene knaser og salaten er knasende frisk, bringer frem gode sommerfølelser hos Short, som fortsetter å bivåne det yrende folkelivet meteren unna.
Long er i gang med sin middagsaktige lunsj; langtidsstekt entrecôte av kalv med spinatpuré, ristet spinat, potetgnocchi og steinsopp, broccolicrudité og kalvesjy montert med pisket urtesmør.
– Det ser lekkert ut, men kalven er litt for lite rosa etter min smak, sier Long og viser frem snittflaten. Å kalle den lite rosa er en usannhet. Den er ikke i nærheten av noen fargenyanser mellom lys rød til lilla. Fasiten er i beste fall gråbrun.
– Men kjøttet er ufattelig mørt. Det er også rikelig med steinsopp i retten. Ummm. Hvis jeg skal pirke på noe, må det være at sausen har en litt for dominerende smak, men alt i alt et deilig måltid, sier Long.
Glade og mette takker de servitøren for særdeles god oppvartning. Etter mammaperm, etterfulgt av nedstengning og gjenåpning med påbud om munnbind, forteller hun at hun er lykkelig. En lykke som smitter over på Grand Cafés lunsjgjester.
