<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
SUPERB: Kokkene kan sine ting på Nedre Foss Gård. Foto: Eivind Yggeseth

Lunsjguiden: Flere nyanser av seksere

Neste gang du skal ha et viktig møte, imponere noen eller enes om viktige beslutninger, vil det mest sannsynlig gå som smurt akkompagnert av en brunsj på Nedre Foss Gård.

Publisert 17. sep. 2021 kl. 20.08
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 945 ord

Nedre Foss Gård

 

Historien går helt tilbake til 1220, inneholder Bjølsen Valsemølles virksomhet frem til 1986 og studentsiloer frem til 2000. I dag er Nedre Foss Gård en restaurant som byr på sen lunsj, brunsj, middag, vinbar, cocktailbar, bryggeribar og Chambre Separee.

Et ypperlig egnet sted for å enes om viktige beslutninger og imponere forretningsforbindelser. Fantastisk mat og helprofesjonell service. Merk: Restauranten åpner ikke for brunsj og lunsj før klokken 14:00.

Terningkast 6

Sted: Nordre gate 2.

Pris lunsjretter: 195 – 395 kroner.

Tid før maten kom: 17 minutter.

Besøkt: 14. september.

Naturen rundt den herskapelige gården er som det blodferske, politiske landskapet; rødgrønt.

– Fornøyd med valget? spør Short.

Long svarer med et skuldertrekk:

– Som forventet.

De rusler mot inngangspartiet til den enorme restauranten, omgitt av grøntområder, friluftshungrige Oslobeboere, glade hunder, unge mødre med barnevogner, Akerselven og den karakteristiske siloen i bakgrunnen.

Kortfattet lunsjmeny

Det er snart Jonas som eier regjeringen. Nedre Foss Gård er det Nevzat Arikan som eier. Og han har flere profilerte Oslo-restauranter i sin portefølje, som blant andre Trattoria Popolare, Arakataka, Olympen og Pigalle.

– Han har hatt noen utfordringer, som blant annet at denne restauranten sto i lys lue i 2015 og gjenåpnet noen år senere. Den var jo også offer for den sosiale nedstengingen i november i fjor. Da hovedstaden åpnet igjen i slutten av mai i år var jeg bokstavelig talt sulteforet på gode restaurantopplevelser, sier Short, som fortsatt ikke har stagget sulten.

Det er ikke mye som minner om gårdsdrift nå. Lokalet er stort, luftig, elegant og en pussig blanding av hvitt og varmt. En skjønn svenske dukker opp med spisekartene og mottar drikkebestilling.

Lunsjmenyen er kortfattet: Panert smørflyndre på rugbrød med kantareller, rødbeter og soppmajones, gresskarsuppe med burrata, syltet asparges og pistasj eller tartar av storfe med cornichons, potet og pepperrotmajones.

– Jeg liker at menyen er så oversiktlig. En del asiatiske etablissementer har så mange retter som er nesten like at jeg blir helt forvirret, sier Short.

Long virker fjern. Hun har allerede fordypet seg i spisekartets nedre halvdel; brunsjen.

TIL Å BLI METT AV: Man kan velge mellom enkeltretter, som biff tartar (bildet) eller en brunchmeny bestående av seks retter pluss dessert. Foto: Eivind Yggeseth

Fjetret av brunsjmenyen

– Ettersom Nedre Foss Gård ikke åpner før klokken 14, blir det en kontinental lunsj i dag. Jeg tar en sjefsavgjørelse. Denne brunsjen ser helt hinsides ut, og jeg er sulten som en ulv. I dag skal vi ikke spise en forretningslunsj, men en brunsj tilpasset viktige avgjørelser, sier Long og skuer seg rundt. Veggene oser av høytidelighet, speil og leken seriøsitet.

Short skummer gjennom dele-menyen: Norske tomater, gratinert chevre og mandler, bakt laks med eggekrem og dill, squash, merguezpølse og mais, skalldyrrisotto, bakte beter med steinsopp og solsikkekjerner, mortadella, spinat og kirsebær som avsluttes med kaffe og dessert.

Short er allerede overbevist og håper det går lynraskt på kjøkkenet. I mellomtiden får de raust med ferskt grovbrød og pisket smør.

– Smakfullt, sier Long og smører på brødbit nummer to. Short følger etter som en skygge.

EDEL ÅRGANG: Nedre Foss Gård har aner tilbake til 1200-tallet. Foto: Eivind Yggeseth

Seksere i ulike graderinger

Et drøyt kvarter senere kommer rettene på bordet, og hver og en av dem blir godt presentert. Lunsjduoen starter med laksen.

– Akkurat slik den skal være. Den flaker seg helt etter boken, sier Long fornøyd. Short nikker seg enig idet hun skraper opp de siste restene av eggekrem med en brødbit. Skalldyrrisottoen får like stående ovasjoner, og viser seg å bli Longs favoritt av dem alle. Short på sin side kunne ikke fått nok av hverken de bakte betene eller de små sukkertøyene av noen tomater i rødt, gult og grønt toppet med grillet chevre og nøtter. Kirsebærene på mortadellaen falt ekstra i smak hos Long, mens hun plasserer den afrikanskinspirerte retten med squash, merguezpølser og mais nederst på sin allerede uttalte sekser-skala.

– For meg minner denne retten om de lange, tunge lunsjene på safari i Sør-Afrika og Botswana. Nå savner jeg sjiraffer, løver, leoparder, elefanter og alle de andre dyrene i Afrika, sier hun drømmende.

– Du er jo fullvaksinert, trøster Long.

– Ja, men det er dessverre ikke afrikanerne, bortsett fra de rikeste og hviteste.

HVITT OG VAKKERT: Lokalet er stort, luftig og elegant. Foto: Eivind Yggeseth

En skje til besvær

Samtlige små rester av de ulike rettene er nå skrapt ut av sine små serveringsanordninger, og Long stryker seg tungt over buken samtidig som det ser ut som om hun har sett et spøkelse på bokstavelig talt høylys dag.

– Hva skjer? spør Short bekymret.

– Jeg fikk akkurat øye på denne skjeen. Det betyr at det dukker opp dessert hvert øyeblikk. Hvor i all verden skal jeg gjøre av den? Ikke skjeen, men desserten altså...

Short fniser, uten å ha det samme problemet. Hun er utstyrt med egen dessertmage, uansett tidspunkt på døgnet.

Servitøren dukker opp med en kanne kaffe og to små, runde butterdeiger fylt med plomme og hvit sjokolade.

– Godt fyll, men kanten rundt er litt tørr, konstaterer hun med dessertmagen og legger fra seg bestikket etter halvgått løp.

– Butterdeig er tørt, fastslår Long, samtidig som hun, på mystisk vis, spiser opp hver eneste smule av den søte avslutningen.

Tilnærmet vaggende ut i solen ser de på hverandre med ansikter lysende som ildkulen på himmelen.

– Dette var rett og slett vanvittig bra. På alle måter. En service som var usynlig og samtidig fikk med seg alt. Og kokkene hadde en god dag på jobb med fantastiske råvarer på kjøkkenet, oppsummerer Long.

– Jeg prøver å finne en anledning til å komme tilbake ganske snart, men når jeg ser at denne brunsjen ikke koster mer enn 395 kroner, trenger jeg ingen annen anledning enn at jeg vil oppleve dette én gang til ganske snart, sier Short.