+ mer
VELASSORTERT KANTINE: VIA Village er kantine for bedriftene i bygget, men matbodene serverer også eksterne gjester. Foto: Iván Kverme

Det komplette kaos i Vikas nye storstue

Hvis du trykker QR-kodebestilling til ditt bryst og får gode vibber av rotete kantiner, er det en god idé å legge besøket til VIA Village.

Publisert 29. okt. 2021 kl. 16.15
Oppdatert 1. nov. 2021 klokken 11.30
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 839 ord

Prik

Thailandsk mat utarbeidet av Nud Dudhia, med bakgrunn fra Breddos Tacos og Løkka Deli, og Atli Mar Yngvason fra Pjoltergeist og Katla. Med mindre du er godt bevandret i thailandsk matkunst vil du mest sannsynlig finne ukjente retter på menyen. Serverer blant annet snacks, salater, nudler, kylling, wok og ris.

Terningkast: 3.

Sted: VIA Village, Munkedamsveien 29.

Tid før maten kom: 10 minutter.

Pris lunsjretter: 99 – 210 kroner.

Besøkt: 20. oktober 2021.

– Er du sikker på at du vil teste forretningslunsjen på VIA Village? Det er streetfood fra ni matboder i en foodcourt, sier Short. Negativiteten ligger i tykke lag utenpå den lange kroppen og tonefallet er alt annet enn spørrende. Hun håper Long kommer på bedre tanker.

– Klart vi skal dit. Jeg vil prøve Prik. Thailandsk mat fra kokkene bak Katla, Pjoltergeist, Løkka Deli og Breddos. Det virker kjempespennende, sier Long.

– Men konseptet til VIA Village er at vi må bestille, hente og rydde etter oss etterpå. Skal vi invitere forretningsforbindelser til noe som høres ut som en kantine? Det er forresten ikke mulig å booke bord heller.

Short snakker for døve ører og de blir enige om å møtes der hvor House of Oslo tidligere holdt hus klokken 12 samme dag.

THAIMAT: Prik tilbyr thairetter. Det er en av ni matboder i VIA Village. Foto: Iván Kverme

En positiv og en negativ

I virvaret av byggearbeidere, skoleelever, restaurantgjester og advokatfirmaet Thommesens ansatte som enten skal til eller er ferdige i kantinen, får de ikke øye på hverandre. Idet Short tar opp telefonen for å ringe Long og si de må ha en plan B, dukker den positive makkeren opp.

– Synes du det er masete her? Jeg synes det er kult, jeg. Liker konseptet med å blande kantine og gjester, sier Long.

At mange av bordene er fulle av skitne glass og tallerkener og halvspist mat, legger hun ikke merke til. Snarere tvert i mot:

– Det var det jeg sa; det er mange kvinner og menn i dress. Typisk forretningssted.

De finner seg et bord i det som viser seg å være kantinen til byggets leietakere fordi støynivået er lavere der. Så begynner matbestillingen. Short gir opp etter fire sekunder:

– Jeg orker ikke mer Ordr-knot med QR-kode, fylle inn navn, kortnummer og Gud vet hva. Dette får du ta deg av, sier hun og legger armene demonstrativt i kors idet hun observerer at Ordr har byttet navn til Favrit siden forrige gang hun irriterte seg over manglende servitører.

To negative nå

Long finner frem brillene og trykker seg gjennom uten å komme helt i mål. Det viser seg at hun har glemt å fylle ut feltet for tips, og da er det ikke mulig å fullføre bestillingen. Derfra går det bare utforbakke. Kortversjonen er at Long blir sittende med begges mobiltelefoner og legger inn kortnummer tre ganger, mens Short forlater kantinebordet to ganger for å ta nye bilder av QR-koden.

– Når maten kommer, eller rettere sagt når vi blir bedt om å hente maten selv, kan vi ikke laste Prik for at vi er på grensen til tekniske analfabeter. To dinosaurer som fortsatt sverger til kuleramme, sier Short, som nå har gått fra å være ekstremt negativ til å se det komiske i situasjonen.

Det er også på grensen til komisk at det ikke er mulig å bestille drikke fra restauranten du bestiller mat fra. Den må bestilles fra den sentrale baren. Det blir mye flying mellom bordene.

Foto: Iván Kverme

Long er fortsatt sulten

Så plinger det i Longs telefon. Et halvt minutt senere kommer hun tilbake med en wok-variant bestående av svin, thaibasilikum, jasminris og østerssaus toppet med et speilegg.

– Hohhh! Deh var sterrhht, sier hun og griper etter vannglasset.

Short blir sittende og se på at Long faktisk ikke klarer å spise annet enn risen og speilegget fordi retten er for sterk for Longs sarte gane. Kjøttet smaker visstnok deilig, men det blir for sterkt. Redningen blir fire skiver agurk. 

Nytt pling i telefonen. Denne gangen spretter Short opp for å hente sin thailandske kylling med limeblader, grønn karri, en kokosbasert saus og jasminris.

– Nam! Litt sting uten å være for sterk, sier Short og spiser opp alt annet enn limebladene.

– Ble du mett, undrer Long, som fortsatt kjenner sulten knurre.

Short nikker fornøyd:

– Isolert sett var min rett god, og jeg synes det var hyggelig å kunne slå av en prat med kokkene da jeg hentet maten. Likevel må jeg innrømme at jeg setter mer pris på å bli møtt av en servitør, vist til et ledig bord, få en fysisk meny i hånden og ha noen å snakke med underveis. QR-kodekonseptet er overlegent for eksempel på en uteservering hvor jeg bare skal ha påfyll, men i slike tilfeller som dette, er det mer plunder og heft enn lettvint.

– Jeg bifaller samtidig som jeg innrømmer at jeg kanskje var i overkant klønete med bestillingene. Det er nok andre som gjør dette mer smidig enn oss. Og du...neste gang kan du bestemme hvor vi skal gå. Din innledende skepsis viste seg å stemme ganske bra, sier Long ydmykt.