Eventyrlig oppussing i Vika

På TV-skjermen ruller NRKs «Kristiania magiske tivolitheater», en julekalender lagt til den tiden da fattiggutten Luka vokste opp i fattigstrøket Vika og hovedstaden ikke het Oslo. Vikapakket, som ikke tok fem øre for å stjele, gjorde området ekstra utrivelig.

– Snakk om eventyrlig oppussing, sier Short og kikker seg rundt. Ruseløkka skole er ny, og advokatkontorer og finansfolk har overtatt for pakket. Lunsjduoen skal innta Akershusgruppens nyeste restaurant Gastroteket Vika. Den åpnet på dagen en uke tidligere.

Virusreglene slår tilbake

– Beklager, sier hovmesteren og rekker frem en plakett med en påklistret QR-kode.

Det er første dag med innskjerpede coronarestriksjoner. Duoen må registrere seg ved ankomst og de ansatte gir uttrykk for at tiden uten munnbind på jobb var mer behagelig.

– Folkelig og variert meny med mye godt, sier Long ubesluttsomt og ber om hjelp til å velge mellom kjøtt, fisk, smørbrød, pasta eller salat.

Med litt sufflør-hjelp fra frk. Munnbind faller valget på ostesmørbrød med gruyère-ost, karamellisert løk, chimichurri og trøffelmajones.

Short har allerede falt pladask for muligheten til å spise chèvresalat med syltede beter, salte valnøtter, honningdressing og honeycomb. Men av redsel for at dette vegetariske måltidet blir i snaueste laget, bestiller hun surdeigsbrød med pisket, røkt smør og hjemmelagde grønnsakschips med urtemajones ved siden av.

Allerede etter ni minutter dukker venterettene opp. De sprø rotgrønnsakene smaker fortreffelig, og det røkte smøret på surdeigsbrødet himmelsk.

– Jeg tror jeg kan leve på godt brød og smør. I hvert fall hvis jeg kombinerer det med godt drikke, sier Short og smører en ekstra runde med det piskede smøret tykt på.

Long, som normalt sett ikke er den første som hiver seg over brødkurven, nikker og er akkurat like raus med smøret på sine to skiver.

Milevis unna Via Village

Fra å være tilnærmet alene i de store, varme og rolige lokalene i Vika, dukker det opp flere sultne spisefølger. Noen er åpenbart i forretningsærend, andre har gått av med pensjon, har kanskje gjemmekontor eller rett og slett en rolig fredag.

De nyter stillheten, vel vitende om at det samme bygget huser Via Village i etasjen under; foodcourten med et virvar av QR-koder, selvbetjening, spisesteder som ikke serverer drikke fordi alle bestillinger skal skje via app i en felles bar og ellers generelt mye støy.

– Et gufs fra 80-tallet, sier Short når den særdeles hyggelige og serviceinnstilte servitøren dukker opp med makkerens avanserte ostesmørbrød. I hvert fall sammenlignet med de ostesmørbrødene hun selv laget i påvente av middag i perioden hun hadde pastellfargede klær, hockeysveis og Pusurs skoledagbok. På den tiden var ostesmørbrød ensbetydende med ketchup, kokt påleggskinke, gulost og et raust dryss med oregano.

– Dette smaker garantert bedre, sier Long og kjenner på den deilige ettersmaken av trøffelmajones.

– Gruyère-osten løfter et ostesmørbrød mange hakk fra 80-tallets Norvegia-ostesmørbrød. Og den gjør seg veldig godt med karamellisert løk. Dette er ikke voldsomt avansert, men det er godt.

En oppskrift som fungerer

Short er fornøyd med sin salat. Betene er delt i delikate biter. Ofte slurves det her. Den syrlige, lune osten laget på geitemelk er fast på utsiden og nesten flytende inni. Kombinert med honningsmakene blir det skikkelig snadder. Samtidig er Short glad for å ha mettet magen med brød i forkant, for hun hadde neppe blitt mett av bare ost og grøntfôr.

Begge spiser sine tallerkener rene og priser seg lykkelige over å slippe høy bakgrunnsmusikk og inntog av barnevognmafiaer. Akershusgruppen, som blant annet står bak Jarmann Gastropub, Pappabuene, Burger Joint, Beer Palace, Amundsen Bryggeri & Spiseri, Brasserie Hansken og I Baren, ser ut til å ha funnet en oppskrift som fungerer hos den folkelige delen av publikum som helst styrer unna Heidi's Bier Bar og Hard Rock Café også denne gangen.