At brød og potet kan smake så godt…

Short hadde fått streng beskjed om å møte opp som avtalt på Avalon. Long hadde bestilt bord og lagt igjen sin kortinformasjon. Avtalen er klar: Ved uteblivelse trekkes 250 kroner for hver person som ikke stiller.

– Jeg skjønner det når jeg ser menyen. Her er råvarekostnadene i den eksklusive enden av skalaen, sier Short og skumleser lunsjmenyen.

Da Avalon åpnet i fjor, var anmelderne over seg av begeistring for middagsmenyen. Fra januar i år åpnet de stille og forsiktig opp for lunsjgjester også, selv om informasjonen på inngangsdøren ut mot Munkedamsveien fortsatt tyder på at de kun har åpent på kveldstid.

Lunsj-quiz

Long lager en vennskapelig quiz fra lunsjmenyen og spør først Short om hun vet hva pistou er, etterfulgt av harissa-saus og hvit shoyu. Short blir svar skyldig på samtlige, men blir reddet av en svensk, superblid og kunnskapsrik servitør som forklarer Avalonkonseptet. Det handler i hovedsak om å dele. Long og Short ser på hverandre og nikker fornøyd.

– Jeg skal ledsage dere gjennom og gi et hint hvis dere bestiller for lite eller for mye, sier svensken med et smil.

De er med andre ord i trygge hender selv om quiz-resultatene ikke var spesielt oppløftende. Dagens fisk og dagens kjøtt blir valgt bort til fordel for Avalon-brød med morkel, ramsløk og ost fra Rygge meieri, vannbakkels fylt med gubbröra (en blanding av ansjos, potet, egg og majones), fiskekroketter med aioli, kveitetartar med saltet stikkelsbær, brønnkarse og hvit shoyu, grillet paprika og grillet knust potet med smør og gressløk.

– Den mengden tror jeg blir perfekt for dere to, sier servitøren og går videre til et selskap på fire voksne og en bitte liten krabat i vogn som også skal spise lunsj. Hun ønsker dem høflig velkommen og viser dem til nabobordet.

At brød og potet kan være så godt…

– Kult lokale, sier Long og sikter både til takhøyden, mesaninen, det åpne kjøkkenet og utsikten mot Nasjonalmuseet, som hun slett ikke liker:

– Når man først skal bygge noe nytt, hvorfor bygge en nitrist, grå kloss?

13 minutter senere er servitøren tilbake med alle seks rettene på hvert sitt lille serveringsfat. Krabaten ved nabobordet blir diskret servert mat fra pupp og virker fornøyd.

– Oj, dette brødet smaker himmelsk, sier Short om det som til forveksling minner om et polarbrød i formen. Men det er også alt. Det har fått en omgang på Josper-grillen, og Short håper i det stille at Long ikke har lyst på sin halvdel. Hvilket hun dessverre har.

Slik fortsetter det en stund. Short smaker først på både fiskekrokettene, grillet paprika og den grillede, knuste poteten med smør og gressløk. Bortsett fra paprikaen, som smaker akkurat slik Short har fått servert en rekke ganger på hjemmebane, er det terningkast seks for resten av rettene.

– Hva er din dom, Long?

– Nå har jeg smakt på alle rettene, og her var det mange gode smaker. Avalon-brødet pluss potetretten er mine to soleklare favoritter. Enig med deg der. Terningkast seks. Fiskekrokettene er også kjempegode. Den grillede paprikaen smakte egentlig bare akkurat det. Kveitetartaren er god, men ikke helt der oppe. Den retten som ga meg minst, var vannbakkels med gubbröra. Den var på grensen til kjedelig, men samtidig: Hvor spennende kan vannbakkels bli?

Hevn-quiz

Til dessert deler duoen en baskisk ostekake med syltetøy av Avalon-plomme. Og endelig får Short sin quiz-hevn:

– Vet du hva en Avalon-plomme er?

Nå er det Long som er svar skyldig, og Short briljerer med å fortelle at det er en engelsk plommesort som til forveksling smaker aprikos.

– Uansett plommesort vil Avalon-brødet fremstå som min favoritt i dag, sier Long før hun kikker henført mot nabobordet hvor den lille nå sitter i en barnestol og smiler bredt. Helt lydløs. Slik var sjelden Longs gutter på den alderen da de var på restaurant.