Våren i anmarsj betyr øl i solveggen Foto: Kai Pfaffenbach

11 øltips til påsken

Å nyte en øl i solveggen er et sikkert tegn på vårens ankomst. Finansavisen har pratet om påskeøl, trender og ølfremtiden med den ølfrelste Espen Smith

Årets bypåske er i anmarsj, og finner man en solvegg et sted er det ingen grunn til å la være å nyte øl med trygge 2 meter coronaavstand til andre. 

Hvem har vel ikke kjent på lysten på duggfrisk øl når solstrålene kommer? Aldri før har så mange hatt bypåske som i år. 

Forfatter og Kåsør Espen Smith Foto: Øl & Piano DA

Norsk tradisjon

Finansavisen tok praten om påskeøl, trender og ølfremtiden med nestoren i norsk ølkultur Espen Smith. De siste 12 årene har han holdt kåserier, kurs og foredrag rundt produktet øl og brygging av øl, øl og mat, akevitt, norsk drikkekultur og ølhistorie.

– Når startet påskeølbegrepet? 

– Å brygge øl er en gammel norsk tradisjon, med røtter tilbake til norrøn tid. Øl skulle brygges til de hedenske høytider. Etter kristningen av landet ble påsken innviet i tradisjonen, og ekstra godt øl brygget for høytiden, forteller Smith.

Han forteller videre at sesongøl, i regi av de kommersielle industrielle bryggeriene, for første gang introdusert i 1934, etter et initiativ fra Bryggeriforeningen. Ølet var et såkalt Marsøl, et lyst undergjæret sterkøl. 

– Etter et par sesonger ble ølet omdøpt til Påskebrygg, noe som skapte protester fra kristenfolket, og navnet måtte trekkes tilbake. I 1938 ble påskebrygget introdusert som Vårøl, og i 1939 kom det siste vårølet ut i markedet, siden det ikke var aktuelt under den tyske okkupasjonen. 

– På femtitallet fikk sesongøl, spesielt juleølet, en oppstart igjen, mens påskeølet siden den tid har blitt relansert ymse ganger med blandet suksess, sier Smith

Godt øl til påske Foto: Svein Lindin

Økning i salget 

På Vinmonopolet er det ølstilene Lys lager og IPA som kniver om topplasseringen, de solgte i 2019 hele 699.000 og 683.000 liter. Begge ølstilene har tydelig vekst på henholdsvis 16,4 og 17,3 prosent.

Ølkjenner Smith mener at markedet er i bevegelse, og det er ikke rart at lys lager og IPA for tiden dominerer blant menigmann. 

Lys lager, som klassisk pilsner, er en ølstil som opprinnelig har en alkoholstyrke mellom 4,8 og 5,5 prosent volum alkohol. Derfor er det ikke rart at de beste er å finne på Vinmonopolet, noe mannen i gaten er i ferd med å oppdage. 

IPA er kanskje den største døråpneren til nye ølstiler. En tørr og fruktig stil som tiltaler de fleste. Det er også et godt matøl, med tørrhet som tilsvarer vinens tanninet og en høyere alkoholstyrke enn norsk lagerøl. 

Når nordmenn har funnet sin favoritt, vil han eller hun sannsynligvis bevege seg videre til lignende stiler, som for eksempel Sasion og godt hullet gårdsøl, og etter hvert utvide horisonten i den vide ølverden.

« IPA er kanskje den største døråpneren til nye ølstiler, »
Espen Smith Ølkjenner

Omfavner det kjære

Ifølge kategorisjef Trond Erling Pettersen hos Vinmonopolet ser det ut til at ølkunder omfavner det «det kjente og kjære», akkurat som vinkunder ser ut til å omfavne de kjente vinområdene Burgund, Bordeaux, Rioja eller Piemonte. 

Mange ølkunder liker å eksperimentere og prøve nye stiler og nye øl, men den største økningen skjer altså i klassiske stiler, som lys lager, IPA og for eksempel Porter/stout med 14,7 prosent økning i 2019.

– Hvor beveger det norske ølmarkedet seg fremover. Vil det bli flere produsenter, og har norske bryggerier rette rammevilkår?

Espen Smith blir ivrig og forklarer.  

– Nordmenn drikker fortsatt mest lys lagerøl i butikklasse, nærmere 95 prosent er andelen, hvorav de siste fem representerer import og lokalt produsert spesialøl, forteller han.

– Det hevder at det ikke er plass til flere små bryggerier i Norge for tiden, det er rett og slett en overetablering. Men hva baserer man dette på? Jo at de resterende fem prosent av ølmarkedet skal deles mellom disse, sier Smith.

Snur vi på argumentet, og utfordrer de mange småskala-bryggeriene til å brygge flere lyse og lette spesialøl, med høy drikkbarhet og leske, så kan disse utfordre pilssalgets dominans i markedet? En fem prosent økning i markedsandel vil ifølge Smith representere millioner av kroner i omsetning, og ikke minst sikre flere arbeidsplasser.

Avgiftene

 Avgiftene som belaster utsalgsprisen bør man ifølge Smith se mer nøye på. Vi nordmenn sliter med å forsvare at man på puben må ut med om lag 150,- kroner for en IPA, mot nærmere en hundrings for pilsen. Til sammenligning er snittet i EU en femtilapp for samme pilsnerølet. 

En annen utfordring som bør evalueres er lekkasjen over svenskegrensen. 

Høy drikkbarhet

Smith erfarer allerede at flere internasjonale, og også norske håndverksbryggerier, satser på høy drikkbarhet. Den utviklingen tror han er kommet for å bli. 

Spesielt tenker han på ufiltrert pilsner, gårdsøl og Session IPA. Parallelt eksperimenteres det blant produsentene med fatlagring, høy alkoholstyrke, kreative krydderier og surning som konservering. Alt for det glade mangfold.

En revolusjon

I 2019 har vi vært gjennom en revolusjon på Vinmonopolet kan kategorisjef Pettersen fortelle Finansavisen. Ikke bare når det gjelder utvalget, men også ølinteressen for nordmenn.

« -Ulike ølstiler er blitt «allemannseie», mikrobryggerier har poppet opp i alle kriker og kroker av landet, og det er et enormt utvalg tilgjengelig fra inn- og utland.  »
Trond Erling Pettersen kategorisjef Vinmonopolet

Dagens bestselgerliste på Vinmonopolet er en salig blanding av norsk og utenlandsk lagerøl, IPA fra store og små produsenter ute og hjemme, og et bredt utvalg ølstiler fra flere typer bryggerier.

De store industrikjempene står side om side med mikrobryggeriene som ble startet opp som en protest mot disse – og noen av mikrobryggeriene har hatt så stor suksess at de har blitt kjøpt opp av de samme store aktørene som de en gang protesterte mot.

«Hvermannsen»

Det er mannen i gata som nå har hevet seg på trenden, samtidig som «hvermannsen» brygger øl selv, for så å kanskje satse videre kommersielt. 

Nerdene er for lengst ferdig med IPA og Porter, og fokuserer for tiden på alkoholsterke, sure øl, fatlagret og krydret med alskens galskap. Innimellom tar de et steg tilbake for å lese ganen med en hverdags IPA eller en ufiltrert pilsnerøl, men stort sett søker disse stadig nye utfordringer for ganen – og ikke minst for Untapped appen. 

Det skjedde noe viktig for den norske ølrevolusjonen da de kommersielle bryggeriene som Hansa og Carlsberg for få år siden hev seg på trenden og brygget «snille» IPA, Porter og lignede spesialøl. Da kunne «hvermannsen» prøve seg på et nytt øl fra sitt allerede kjente og anerkjente lokale bryggeri, og de som fikk smaken gikk gjerne videre til mer spesialiserte øl i småskala brygget av lokale mikrobryggerier.

Les også