Perfekt i solveggen - 11 ølfavoritter

I gamle dagers Norge var det vanlig å henge knivjern i kanten av bryggekaret og stål på utsiden av karet og rundt brygghuset. Det ble gjort for å holde ”småfolket”, tusser og troll, unna ølet.

Etter at kristendommen var innført i Norge ble det vanlig å skåle for St. Olavs, Jomfru Maria, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Etterpå skålte mann for kongen og biskopens velferd.

I senmiddelalderen i Norge var øl sett på som Guds gave og beruselsen var guddommelig.Hvis presten forsøkte å holde seg edru, ble det oppfattet som om det hvilte en forbannelse over ham og da kunne han ikke være prest.

Martin Luther, skal ha satt svært stor pris på sin daglige øl, og som tidligere munk hadde han øl som en naturlig del av sitt kosthold. Martin Luthers kone Katharina, var ikke spesielt vakker å se på, men hun var til gjengjeld byens beste ølbrygger.

Skikken med at vi klinker glassene våre mot hverandre når vi skåler, stammer fra vikingene. Ølhornene skulle klinkes så hardt at det skvatt over litt øl fra det ene kruset over i det andre. Dersom en mann viste deg denne tillitten, kunne du være sikker på at ølet ikke var forgiftet.

Vikingene hadde mange typer øl for ulike anledninger, for eksempel drømmeøl, elskovsøl og berserkøl. Sistnevnte mistenker vi dem å ha blandet fluesopp i…

Ordet ”barsel” kommer fra barnsøl. Man brygget øl til alle store begivenheter i livet. Festarøl til forlovelse, brudeøl og gravøl. Velfareskålen sikret den dødes videre ferd og mottagelse. Hver person tømte et einskildebeger alene og skålte med avdøde.

Ordet ”skål” sies å ha sin opprinnelse fra ølbollen – eller skåla – som ble brukt frem til 1600-1700 tallet.

Ingen sykdomsfremkallende bakterier kan overleve i øl. I gamle tider uten rent drikkevann, var øl det sikreste og sunneste man kunne drikke.

Øl er blitt kalt det flytende brød. Øl er laget av naturlige ingredienser, og stivelsen i kornet omdannes til maltose som tas lett opp i blodet og gir raskt energi. At pyramidebyggerne i Egypt og forrige århundres murere og kroppsarbeidere drakk mye øl, er neppe tilfeldig.

Bokkøl var helt frem til 1950/1960-tallet benyttet som en viktig styrkedrikk ved sykehusene i Norge. Bokkøl med rå eggeplomme ble gitt til underernærte og syke som trengte næring.

På 1600-tallet fikk pasientene ved Oslo Hospital en dagsrasjon på 4 liter pottøl hver.

Symposier betyr drikkelag. Ved de gamle grekernes symposier spilte ølet og alkoholen en viktig rolle.

Ølbrygging fra vikingtid til moderne tid var kvinnenes oppgave - med unntak av en liten periode under og rett etter verste hekseprosessen i Europa og Norge.

Den kjente filosof og forfatter Hildegard von Bingen, var abedisse i et tysk kloster på 1100-tallet. Hun er vår første kilde som har nedtegnet kunnskapen om bruk av humle i øl.

Mjød er ikke øl. (Mjød er honningbasert) Det er ikke like sterkt som øl, og ble ofte foretrukket av kvinner. Mjød ble laget for guder og storfolk, og kvinner.

På primstavene (en flat, stavformet kalender av tre som man brukte før i tiden) var julen markert med et ølhorn som vendte oppover 25. desember og nedover 13. januar.

Tradisjonen med å brygge øl til jul ble brukt for å kristne Norge og nedfelt i egen lov av Olav Tryggvason.

For 1000 år siden var det påbudt for alle kornbønder i Norge å brygge øl til jul. Hvis man ikke fulgte loven, kunne man miste gården til kirken og selv bli landsforvist.

Det finnes over 800 smakskomponenter i øl.

Ifølge nettsiden til Bryggeri- og drikkevareforeningens bør en test gjøres på følgende måte. Testen bør gjøres blindt, slik at de som smaker ikke vet hvilket øl de drikker. Det et smakspanel derimot bør informeres om, er hvilken klasse eller kategori øl de smaker på. Kategoriene bør ikke blandes, og man starter alltid med det svakeste ølet og går mot det sterke. Dem som smaker bør heller ikke røyke, snuse eller ha spist sterkt krydret mat før eller under smakingen.

Smaking og testing av øl Vi bruker de første årene av vårt liv til instinktivt å smake oss frem i verden. Etter hvert utvikler vi ulike preferanser. Noen liker tomater og andre gjør det ikke. Det helt naturlig at vi også har ulike preferanser når det kommer til øl. Det er ganske vanlig å «smake med øynene». Det er også slik at noen synes det er spennende med nye smaker mens andre kan oppleve det som rart eller uinteressant. Uansett er det slik at det er DU som kjenner DIN SMAK. Om du synes noe er godt eller vondt er det en opplevelse som ingen andre kan si er rett eller galt på dine vegne. Men smak og behag både kan og bør diskuteres! Når det er sagt, skal vi ikke glemme det viktigste – å kose oss med ølet!

Introduksjon til ølets smaker Øl har fem komponenter som er viktige å tenke på når vi smaker:

Sødme/restsukker fra malt

Bitterhet fra humle

Aroma/fruktighet fra gjær

Kullsyre

Alkohol

1. Sødme Ølets sødme kommer fra ingrediensen malt. Til ulike typer øl, benyttes ulike typer og kombinasjoner av pilsnermalt, bayermalt, karamellmalt og fargemalt. Juleøl er brygget med ekstra mye malt per liter vann og med store mengder spesialmalt, som gir både sterkt og kraftig øl. Sødmen fra malt oppleves sødmefullt i munnen, på samme måte som en kokt gulrot vil være. Maltsukker som ikke gjæren har omdannet til alkohol vil forsterke ølets grad av sødme.

2. Bitterhet Ølets bitterhet får vi først og fremst fra humle. Humle er ølets krydder og vi skiller mellom to hovedtyper; bitterhumle og aromahumle. Uten humle eller andre urter som gir bitterhet, vil ølet bli for søtt og mektig. Store mengder røstet malt kan også gi en bitterkarakter mot brent mokka, til ølet. Bitterhet gir ølet struktur og er i tillegg til alkohol viktig for å rense munnen for fett når vi drikker øl til mat.

3. Fruktighet Ølets fruktighet kommer fra gjær og gjæringsaromaer (estere). Øl kan grovt deles inn i undergjæret og overgjæret øl. Overgjærede øl utvikler som regel langt mer fruktighet (flere estere) enn undergjæret øl. Derfor vil smaken variere stort mellom de forskjellige ølsorter. Fruktigheten kan gå i ulike retninger, for eksempel, nøtter, gress, strå, forskjellig frukt, krydder, bær, jord, ull osv. I tillegg til bruk av gjær, kan øl også brygges med ulike bær og urter som setter smak og aroma på ølet.

4. Kullsyre Kullsyreinnholdet kan variere blant de forskjellige øltypene, men er uansett med på å gi ølet friskhet. Jo mer kullsyre, desto friskere vil ølet oppleves. Kullsyre renser også munnen etter fett og er en viktig komponent for at ølet ikke skal virke ufriskt, tungt og slapt.

5. Alkoholstyrke Alkohol bidrar til ølets fylde og har også den fine funksjonen at det renser munnen for fett. Øl med alkohol over 10 % kan lett domineres av høyere alkoholer og krever ekstra mye sødme. Øl som holder rundt 6-7 % er ofte lettest å matche til mat. Når det er sagt, minner vi om at det også er mange alkoholfrie alternativ i serien Munkholm Horisont, som passer perfekt til mat.

Øl i norrøn tid I vikingtiden ble øl brygget, drukket og ofret til ære for guder som Frøy, Tor og Odin. Kornet ga mat og liv, derfor var det ansett som hellig. Dermed ble også brødet hellig, og ølet var ansett som gudenes drikk.

Helt fram til 900-tallet, var drikkegilder til gudenes ære slått fast i loven. Til hverdags drakk folk såkalt tynnøl, eller pottøl, datidens lettøl. Men ved gilde og store anledninger som bryllup og gravferd, kom sterkølet fram. Da gjaldt det å drikke seg full til gudenes ære. For som Håvamål sier til trøst: ”Når ølet går inn, går vettet ut, men hver som drikker får sitt vett igjen.”

Skål for Den Hellige Jomfru! Etter kristningen av Norge, ble mange av de hedenske ritualene videreført, i kristen drakt. Vinterblotet ble jul, sommersolfesten ble til feiringen av Døperen Johannes (St. Hans) og man skålte for Den Hellige Jomfru, Fadere, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Det ble slått fast i Gulatingsloven at alle måtte brygge øl til jul og jula skulle vare så lenge ølet rakk. Det var en kristenplikt å levere øl til kirken og prestene. Den som brøt bryggepåbudet kunne vente seg streng straff, både i det dennesidige og hinsidige liv. Man trodde at rusen bidro til at prestene fikk bedre kontakt med Vårherre, og derfor var det viktig at prestene drakk jevnlig. En prest som forsøkte å holde seg edru, ble sett på med mistenksomhet og trolig hvilte det en forbannelse over ham.

Mot slutten av 1400-tallet fikk prestene pålegg om å holde seg i skinnet og avstå fra gilder og drukkenskap, og etter reformasjonen ble det forbudt å skåle til Guds ære. Mange opprettholdt likevel skikken med å drikke til minne om St. Olav, Jomfru Maria og Jesus Kristus.

Da ølet ble syndig Mot slutten av 1800-tallet ble drukkenskap et av Norges største samfunnsonder. Fattigdom og nød preget landet, industrireisingen brøt opp det gamle samfunnet og stadig flere søkte trøst i flaska. I enkelte misjonsmiljøer ble det riktignok utbrakt skåler til Guds ære helt fram til 1900-tallet, men store deler av kirken, først og fremst lekmannsbevegelsen, stemplet alkohol som djevelens verk. Kristne organisasjoner ble sterke pådrivere for brennevinsforbudet som ble innført i 1916. Først skulle det bare ramme spriten, men ølet ble, bokstavelig talt, snart skyllet ut med blandevannet.

I dag er det ulike holdninger til øl i den norske kirke. Avholdstanken står fortsatt sterkt på Sør- og Vestlandet, men de færreste mener at øldrikking er et salighetsspørsmål. De fleste kristne ser øl som en av Guds gode gaver, men statusen som rituell, religiøs drikk har nok gått tapt for alltid.