+ mer
INNEHAVEREN: Edip Buga driver Juels 33 på Frogner sammen med nevøen Ali Buga.  Foto: Eivind Yggeseth

På besøk hos Juels 33 Kolonial

Blant Frogners ambassader, politikerhjem og mer eller mindre velfriserte avenyer, finnes en butikk med et vareutvalg å dø for. – Men ikke kall oss innvandrerbutikk, sier Edip Buga og Ali Nayil Buga.

En novemberdag i 2015 fikk den gamle grønnsakshandleren Gulden i Niels Juels gate på Frogner i Oslo nytt navn og nye eiere. Tyrkiskfødte Edip, som kom til Norge som femåring, og hans norskfødte nevø Ali, åpnet Juels 33 Kolonial i de gamle lokalene, som i en årrekke hadde huset en av bydelens få frukt- og grøntsjapper – ofte kalt «innvandrerbutikker».

– Det så ikke ut her, sier Edip Buga.

PÅ HJØRNET: I løpet av høsten flytter Juels 33 et par hundre meter, til hjørnet av Skovveien og Meltzers gate. Da kan man virkelig snakke om gutta på hjørnet. Foto: Eivind Yggeseth

– Det var veldig høy husleie, så vi var ganske redde i starten, men heldigvis bygde vi oss opp til at det gikk bedre og bedre. Nå går det så bra at vi kan si at vi nok vil gjøre dette i mange år fremover.

I løpet av september flytter Juels 33 til ny adresse rundt hjørnet, i Meltzers gate 9, men beholder det gamle navnet.

Gutta på hjørnet

Flyttingen er en konsekvens av suksessen – og at det går bra er det liten tvil om. Kundekretsen består av toppolitikere, Michelin-kokker og mannen i gata, i skjønn forening, og selv om butikken, med sine bugnende kasser fulle av fargerike grønnsaker og frisk frukt, ved første øyekast kan se ut som en typisk innvandrerforretning, er Juels 33 så mye mer.

GUTTA BOYS: Edip Buga (foran) og nevøen Ali Buga driver Juels 33 på Frogner, og mener det er på tide at folk slutter å bruke uttrykket «innvadrerbutikk». De gjør unntak for gamle tanter. Foto: Eivind Yggeseth

– Firmanavnet er Juels 33 Kolonial, sier Edip Buga over en kaffekopp rundt hjørnet for sjappa.

– Jeg skulle gjerne kalt oss landhandleri, som jeg synes er et helt rått ord, men da føler jeg at vi må selge melk som vi har fått direkte fra bonden og sånt.

Buga mener ordet kolonial forteller noe om at de driver i en nisje, med spesielle varer du ikke får i et vanlig supermarked.

– Det er ikke alle som har Summerbird (konfekt, red. anm.). Det er ikke alle som har den spesielle oljen fra Puglia. Men alt i alt blir vi fortsatt kalt innvandrerbutikk, fordi den gamle tanten som har bodd her bestandig er vant til å si det fra Guldens tid.

– Det er ikke noen større forskjell på dere og en annen frognerbutikk som for eksempel Skafferiet?

– Nei. Vi er mer sammenlignbare med dem, Gutta på haugen, Maschmanns og sånne delikatesseforretninger, fremfor butikkene på Grønland. Men hadde vi åpnet på Grønland hadde vi blitt kalt innvandrerbutikk uansett vareutvalg. Det har også med kundebasen å gjøre, tror Buga.

KRESENT UTVALG: Juels 33 fører varer fra hele verden. Her er dansk kvalitetssjokolade fra Summerbird. Foto: Eivind Yggeseth

– Hva er galt med ordet «innvandrerbutikk»?

– Det jeg synes er galt er at det setter ting i bås. For mange år siden, da det ikke var så vanlig med innvandrere her, var det kanskje greit å si innvandrerbutikk. Da prater jeg om 1980-tallet, 1990-tallet. Det er et begrep som bare er blitt der uten at folk har tenkt over det, fordi driverne er innvandrere.

Han forklarer at det også har med vareutvalget å gjøre, med mange varer som ikke har vært vanlige i norske butikker.

– Nå har vi sett i senere år at de norske supermarkedene også kan ha varer fra land rundt i verden, fordi de henvender seg til en del av deres kundekrets, eller at de skal ha flere ben å stå på. Eller kanskje de som importerer disse varene er blitt flinkere til å selge det inn til store butikker, spør Buga.

– Men tar jeg meg nær av det om noen står i køen og snakker i telefonen og sier at de er i innvandrerbutikken på hjørnet? Nei, det gjør jeg ikke. Jeg vet de ikke mener noe vondt med det. Men er det et begrep som setter folk i bås? Absolutt. Jeg mener det først og fremst er på grunn av utvalget, ikke vedkommende som står der. Her på kafeen står det også en innvandrer og serverer, men det er ingen som snakker om at de er på «den innvandrerkafeen», sier han med henvisning til Baker Hansen, der vi sitter.

ALT ER HER: Velsmakende nøtter i løsvekt. Foto: Eivind Yggeseth

– Du synes ikke det blir vel politisk korrekt eller surmaget å reagere på bruken av ordet?

– Nei, jeg mener det er politisk ukorrekt. Går man i dybden på det, er det ukorrekt. Det er som om jeg skal fortelle deg om en kineser, og lage skjeve øyne med fingrene. Selv om jeg ikke mener noe vondt med det, er det fortsatt feil. Jeg synes ikke man må ta seg nær av det for at det skal bli feil. Vi er kommet lenger enn det i 2020, med den multikulturelle blomstringen vi har i den lille storbyen vår. Men det er forskjell på om det blir feil for meg, eller om jeg tar meg nær av det. Folk kan gjerne si «tyrkerne på hjørnet» eller «gutta på hjørnet», det er en helt annen sak, sier han.

50 typer chilisaus

Juels 33 selger blant annet trøfler i sesong, luksuskonfekt fra danske Summerbird, den prisbelønte kaffen fra Tim Wendelboe, et kresent utvalg norske og utenlandske oster, prisbelønt røkelaks fra FiskbyK i Egersund, et eksepsjonelt utvalg blandevann, skotske hangover-leskedrikker og veldig mye mer du ikke finner så mange andre steder i hovedstaden.

– Nå har vi tatt inn omtrent 50 typer chilisauser, forteller Edip Buga.

– Flere gutter på 18-19 år med skateboard under armen har kommet innom, fordi de har sett på Instagram at vi har dem, og det er sånt de synes er kult – å teste styrken på chilisauser for å se hva de tåler. De har ikke vært kunder her tidligere. Vi prøver hele tiden å fornye oss, og følge med på Instagram og andre steder for å se hva som er trendy. Vi kan ikke bare sitte med de produktene som innvandrerbutikkene hadde på 1990-tallet.

HOT LIKE HELL: Innehaverne er stolte av hylla med chilisauser. Den er såpass omfangsrik at den fører nye kunder til butikken. Foto: Eivind Yggeseth

Juels 33 har i tillegg til alle sine spesialiteter et «klassisk» vareutvalg av den typen du vil finne i en grønnsaksforretning på Grønland. Her er frukt og grønnsaker, urter, tørket krydder, sekker med ris, linser, ymse sauser, chutneyer og andre varer av mer eksotisk opprinnelse.

– Er det viktig for dere å opprettholde dette klassiske «innvandrerutvalget»?

– Det er veldig viktig på grunn av alle kokebøker og blogger med internasjonale ingredienser. Der leser du sjelden om norsk mat, men ofte om mat som trenger de forskjellige krydderne eller sausene. Mange av varene våre har jeg hentet etter at kunder har spurt om dem. Det er for eksempel en type tyrkisk paprika, som heter isot biber, jeg har inntrykk av går igjen i to kokebøker mange har. Jeg føler vi må disse varene, sier Buga.

Kjapt fra ordboken

I Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er innvandrerbutikk med, og der er det definert slik: «butikk eid og/eller drevet av enkeltperson(er) eller familie(r) med innvandrerbakgrunn». I denne definisjonen ligger det altså at det er bakgrunnen til eieren av butikken som er avgjørende for om den blir kalt innvandrerbutikk, ikke hva den selger.

– Det stemmer nok at innvandrerbutikk oftest er brukt om butikker som selger frukt og grønnsaker, men ordet er helt klart også i bruk om butikker som selger andre varer, for eksempel tøy, forteller Daniel Gusfre Ims, seksonssjef i Språkrådet.

– I aviser og bøker er innvandrerbutikk brukt nøytralt, altså ikke nedsettende, om visse butikker. Vi vil derfor heller ikke komme med innvendinger mot bruken av ordet i dette perspektivet, sier han videre, men mener at det kan innvendes at ordbruken ikke er særlig presis.

Er det noe Juels 33 er kjent for, ved siden av det brede vareutvalget, er det servicen. Edip og nevøen Ali er utadvendte og hyggelige, og tar seg god tid til å prate med kundene. Ali kan dessuten trygt sies å være frekk i kjeften, men er aldri ufin. En slags avvæpnende måte å uttrykke seg på, som innebærer at ingen blir fornærmet. Men også han kan være svært høflig, og både han og onkelen tiltaler kundene med De, om de føler at situasjonen krever det.

Restaurantsjefer og kjendiser

– Det har nok en del å gjøre med respekten for eldre i vår kultur som vi har tatt med oss, tror Edip Buga som er den yngste i sin familie.

KUNDENE KOMMER FØRST: Edip og nevøen Ali Buga markerer seg blant annet med sin helt spesielle kundepleie. «Alle» synes det er hyggelig å handle hos Juels 33, blant dem Rory McGuire. Foto: Eivind Yggeseth

– Over meg har jeg en søster som er ti år eldre, så du kan tenke deg at resten av flokken har vært veldig mye eldre enn meg. Jeg har aldri vokst opp med en bror som jeg har sett på som en kamerat, og min mor og far er veldig gamle. Jeg har vokst opp med at du skal respektere de eldre, og sette dem høyt. Dessuten har jeg jobbet i restaurantbransjen i mange år, og vet at man må speile seg etter kunden. Jeg har lært meg å se an folk som jeg kan dra en spøk med, eller de som du ser at du bare skal tiltale ordentlig og sende videre. Vi får jo besøk av en del folk som sitter veldig høyt i systemet, som Erna Solberg og Rune Bjerke. Når Rune Bjerke kommer skjønner du at du kan tulle med ham, selv om han hadde veldig mye makt i Norge en tid, som sjef for DNB.

– Hva med Erna?

– Første gang jeg møtte henne her sto hun i køen, og da hun kom fram hadde jeg allerede vært veldig utadvendt med mange kunder, så da var jo hun veldig hyggelig. «Jeg er glad for å se at det går så bra her», sa hun. Da svarte jeg at det ikke går noe dårligere av at hun kommer. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle si til henne, men hun var jo en icebreaker selv. Så da ble det bare «Hei, Erna, går det bra?» deretter, forteller Buga.

Foto: Eivind Yggeseth

– Jens Stoltenberg var innom og spurte om ikke vi var fra Tyrkia. Joda, sa jeg. «Så gøy, jeg skal til Tyrkia neste uke». Da sa jeg at han måtte «hilse sjefen», sier han med en kort latter.

– Du speiler deg altså mest mulig etter kunden, men det har mest å gjøre med at vi er veldig utadvendte. Jeg liker selv å bli møtt med to ord ekstra når jeg kommer inn i en butikk, enn bare «hei» og «ha det». Vi har mange kunder som kommer til butikken kun for å prate. Vi har for eksempel en fast kunde som bor alene og lufter alt: «Nå har jeg hatt problemer med elektrikeren.» «Nå har nettet vært nede.». «Nå har de bråkt så mye i gata at jeg har sendt en klage.» Det siste er at hun har ventet i seks måneder på en øyeoperasjon, så kom koronaen. Det er alle mulige sånne ting, og jeg liker at hun deler det med meg. Det gjør jo arbeidsdagen min unik, så jeg kjeder meg ikke på jobb.

– Dere har også flere profilerte kokker blant kundene, til og med Michelin-kokker. Hvordan responderer de på utvalget og kvaliteten?

– Veldig bra. Det er flere av dem som ønsker at de kunne kjøpe varene fra oss, men de er bundet av store avtaler med diverse selskaper. De kommer for eksempel fra Sawan (thailandsk gourmetrestaurant et steinkast unna butikken, journ. anm.) og kjøper to-tre ting fast fra oss fordi det de får fra leverandøren sin er så dårlig.

Gregory Paul er annen kjent person som er innom daglig.

– Juels 33 minner meg om kolonialer jeg har vokst opp med i Frankrike, sier den tidligere restaurantsjefen fra Bagatelle, som også er kjent som tidligere dommer i Masterchef.

– Her finner jeg varer som følger sesong, ferske produkter av topp kvalitet og ikke minst stort utvalg. Og de som jobber der gjør det slik at hver enkelt kunde føler seg som en VIP, sier Paul.

– Nå har Gregory fått dilla på vannmelon, og han mener at han ikke får bedre noe annet sted. Det er jo en anerkjennelse, sier Edip Buga.

Premium