+ mer
NYE SMAKER: Rune Laugen (tv) og Ivan Abrahamsen hos Rebel Spirits vil ta et utypisk norsk akevittsortiment ut til hippe barer i resten av verden. Foto: Eivind Yggeseth

Akevitt på folkefinansiering

Sterke krefter er i ferd med å gjøre akevitten til et internasjonalt fenomen. Mye av det kan man takke amerikanerne for.

– Der er folkefinansieringen fulltegnet, utbryter Thomas Patay, styreleder i Rebel Spirits og titter ned på mobilen.

Hva gjør man når du starter et nytt brennevinsmerke, har internasjonale ambisjoner men ikke lov til å markedsføre produktet?

Spør det norske folk om de har lyst til å eie en liten bit selv. Eller en slurk.

« Det er snart flere akevittdestillerier i USA enn i Skandinavia. »
Ivan Abrahamsen

Arcus-avhopperne Patay, Ivan Abrahamsen og Rune Laugen har travle dager i det selskapet går inn i sin første jul som fersk brennevinprodusent.

HELÅRSDRIKK: Akkurat nå er det juleakevitten som er viktigst, men når jula er over håper gründerne å komme inn på flere markeder i utlandet, og nå gjennom til dem som ikke forbinder akevitten med jul. Foto: Eivind Yggeseth

Meir Juleakvitt er så langt blitt godt mottatt, og kom best ut i Finansavisens smakstest blant årets juleakevitter, etterfulgt av Det Norske Brenneris Arvesølvet.

Nå setter de alle kluter til for å gjøre en uvanlig god desember i et mildt sagt uvanlig år.

– Vi tror det kommer til å slå alle rekorder, sier Ivan Abrahamsen, master blender og primus motor bak selskapet.

For det er ingen tvil om at nordmenns favorittbrennevin er akevitt i julen. I desember fjor solgte Vinmonopolet 378.000 liter akevitt – klart mest av brennevinene. Og i et år hvor ingen kan handlet avgiftsfritt på flyplass eller båt, ligger det an til å bli tidenes år for de norske akevittprodusentene som er inne i varmen.

– Akevitt er julaften. Det er høytidsbrennevin til julemat eller påske med familie og venner. Men de seneste 15 årene ser vi at akevitten nytes gjennom hele året, også utenfor høytidene og de store måltidene, sier Abrahamsen.

Det er årsaken til at trioen hoppet av det trygge og tunge systemet i Arcus for å gjøre noe så rebelsk som å produsere en lakserosa akevitt. Og hentet 7 millioner kroner i en emisjon fra blant annet Arne Hjeltnes for å satse i utlandet. 

Flesk og får

I dag handler det meste om jul, slik det alltid har gjort. I morgen, om alle de andre månedene i året.

For noe er i ferd med å skje med akevitten, skal vi tro dem som brenner for det.

Det som tradisjonelt var bondestandens sprit tett forbundet med flesk og får i Norge, Sverige og Danmark, er i ferd med å bli et internasjonalt fenomen.

– Akevitt er sammen med gin en av kategoriene som øker i bruk. Det har skjedd en foredling og blitt et kvalitetsprodukt, sier Abrahamsen.

NASJONALT LØFT: Ivan Abrahamsen mener Lillehammer-OL er en stor grunn til at sterke krefter har bidratt til å bygge opp under akevitten. Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg har alltid sagt at OL på Lillehammer bidro veldig til stoltheten rundt akevitten. Det var sterke krefter i Norge som jobbet hardt for det og et landbruk som ville beskytte poteten.

Joda, det nordiske kjøkkenet er blitt kjent inernasjonalt, men ikke noe brennevin går fra frysekjølt skyllevann til å etterspørres i trendy barer i Berlin og New York bare takket være norske ildsjeler.

Norsk akevitteksport har ikke bare vært et eventyr

Som så ofte, startet også dette eventyret i USA. For vel så mye har man utenlandske produsenter og et brennevin som ikke er verdens mest vriene å lage å takke, som norsk genialitet.

– Det er snart flere akevittdestillerier i USA enn i Skandinavia.

Abrahamsen fortsetter:

– Man kan dra en paralell til øl. Det var mikrobryggeriene i USA som utfordret hva øl var og har ført til at øl i dag er en annen kategori. Deretter begynte de med whiskey, men fant raskt ut at det er kapitalkrevende å vente på at whiskyen skal lagre før den kan selges.

NY VRI: Negroni med akevitt? Helt uproblematisk. Foto: Eivind Yggeseth

– Deretter begynte man med gin. Jeg tror ikke vi har sett en tilsvarende eksplosjon i salg og innovasjon som med ginen de seneste årene. Og når de fant ut at akevitten lages på samme måte som gin, har ballen begynt å rulle.

Produktutvikler Rune Laugen påpeker raffineringen av akevitten sammenfaller med folks økende interesse for god mat.

– Det er status forbundet med kunnskapen om smaker i mat og drikke.

For det er i detaljene at nordisk akevitt skiller seg fra de utenlandske. Og her man skal gjøre hevd på den tradisjonelle drikken. 

– 50 prosent av amerikansk akevitt er veldig anisdrevet. Australsk akevitt også, påpeker Abrahamsen.

« Det er en akevittrevolusjon på gang. »
Jon Bertelsen

Tenk mer Pastis enn norsk akevitt. I stedet for anis har gutta i Rebel Spirits tenkt nytt, ved å utvide krydderbildet og destillere dem slik at akevitten får et friskere karvepreg og sitrustoner. Eller skremmer gamlegutta ved å farge akevitten knæsj rosa.

– Akevittsirkelen vil nok utvides ganske mye før den går tilbake igjen til utgangspunktet, sier Laugen.

PINK KRASJ: Et av påfunnene til å synes bedre som en alternativ akevittprodusent er Rebels knallrosa akevitt. Denne skal ifølge produsentene fint kunne erstatte ellers gin-baserte drikker. Foto: Eivind Yggeseth

Det samme går igjen på Sørlandet. Jon Bertelsen, masterblender i Det Norske Brenneri i Grimstad er mannen bak Arvesølvet. Den mest solgte akevitten fra et norsk håndverksdestilleri. 

– Da vi begynte var det to. I dag er det 200 typer. Det kommer mange nye og mer moderne smaker, sier Bertelsen og fortsetter.

– Det er en akevittrevolusjon på gang. Jeg skal ikke si at våre kunder er veldig unge, men mange av dem er under 55, og de drikker ikke samme akevitten som foreldrene. 

Bertelsen og DNB mener de har bidratt til å tråkke opp løypen.

– Vi har vært en pionér blant disse siden vi fikk tillatelse til å destillere i 2005. Arvesølvet var klar til lansering i 2011. I ettertid er det kommet mange andre til, og det er stor bredde av mikrodestillerier som får frem nye smaker, sier han.

Meir drinks

MEIR Pink & tonic

  • 4-5 cl MEIR Pink Aquavit
  • Tonic

Fyll opp et highball eller Copa glass med is. Ta opp i akevitt og fyll opp med tonic. Rør forsiktig rundt. Pynt med en limeskive.

MEIR julesour

  • 4 cl MEIR Jul
  • 3 cl fersk sitronjuice
  • 3 cl fersk klementisjuice
  • 4 cl julesukkerlake
  • 1 spisesje eggehvitte

Julesukkerlake

  • 2,5 dl med sukker
  • 2,5 dl vann
  • 2 kanelstenger
  • 20 – 25 nellikspiker
  • 1 ts med kardemomme
  • 1 skive med ingefær

Det er med andre ord gode tider. Antallet akevitter øker voldsomt. Det samme gjør interessen. Og de som drikker dem er hippe og unge.

Spørsmålet er, hvordan skal man lykkes i raskt voksende jungel av små brennevinsprodusenter, i en bransje preget av enorme finansielle muskler?

Penger.

– Hvis man er dyktig og heldig, kommer man inn i hyllene på polet i Norge og Sverige. I utlandet fungerer det mer som dagligvarebransjen. Det er derfor vi henter penger nå, sier Thomas Patay.

Og produkt.

– Jeg tror det som må til er en «hit». Du kan ha masse avanserte cocktails, og det er kult, men jeg tror du trenger en kommersiell fulltreffer med ingredienser du får på nærbutikken, sier Laugen.

Premium