+ mer
Foto: Bellies

Stavangerfolk bør kjenne sin besøkstid på denne restauranten

Det relativt nyåpnede spisestedet Bellies er Stavangers eneste rene veganrestaurant, og en meget vellykket sådan. Med en kjøkkensjef som har erfaring fra både Bagatelle og Re-Naa er listen lagt høyt, og maten innfrir. Vinlisten er også velkomponert, med mye naturvin, og prisene på både mat og vin er rimelige.

Tekst: Arne Ronold

Restaurant Bellies åpnet dørene rett før nyttår i 2019. Spisestedet ligger i de gamle lokalene til hermetikkfabrikken Union Canning i Støperigadå, altså litt utenfor det man normalt definerer som Stavanger sentrum. Bak konseptet står Øystein Lunde Ohna (daglig leder). Med seg på laget har han kjøkkensjefen Tony Martin (med en fortid fra Bagatelle, Tango og Re-Naa), mens Christoffer Bergøy Thorkildsen har ansvaret for vinlisten.

Bellies tilbyr det de kaller en «Full Bellies», en åtteretters meny til 640 kroner. Som akkompagnement kan man velge mellom enten en vinmeny til 600 kroner eller en juicemeny til 350 kroner.

Restaurantguiden


Hvert nummer tester Arne Ronold en ny restaurant (og hver uke på fa.no).  

Ronold er skandinavias første Master of Wine, og var eneste Master of Wine i Norge fra 1993 til 2008.

Han er grunnlegger og redaktør av Vinforum og juryleder i restaurantkåringen The Nordic Prize

Denne uken har han testet Bellies, som er Stavangers første og eneste helveganske restaurant. 

Ved vårt besøk var vi tre stykker og valgte å starte med en knusktørr champagne, Roses de Jeanne La Haute Lemble 2016 fra Cedric Bouchard, basert på ren chardonnay.

Til den ble det servert to snacks, fritert gråblå østerssopp og en liten bit fritert ungarsk brød med en pepperrotkrem, kålrabi og grønnkål, begge deler særdeles velsmakende.

Deretter fulgte en rett med Meze: Hummus med rødløk og pinjekjerner, en auberginepurée og en lett bitter vintersalat servert med sitronverbena og en sitronverbena-emulsjon. Alt sammen servert med nybakte surdeigspitabrød fra kjøkkenets svære steinovn. Til denne ble det skjenket ut en hvitvin fra Moravia i Tsjekkia, en Riesling 2019 fra Krasna Hora. En lett uklar, men ren og pen naturvin som fungerte utmerket til maten.

Neste rett var en relativt viskøs og velsmakende gulrotsuppe servert med toastet havre og karse. Så fulgte en rett som ble presentert som «Selleri Royal», en komposisjon med rotselleri i ulike tilberedningsformer dandert med en saus basert på fermentert jordskokk og en grønn gressløkolje. En svært flott rett, som fikk følge av vinen Müller 2018, en ren müller-thurgau fra Enderle & Moll i Baden. Også denne må klassifiseres som en naturvin. Med sine 11,5 prosent var det et glimrende følge til maten.

Så fulgte en kremete mandelpotetstappe tilsmakt med trøfler servert med en grønn emulsjon basert på grønne plommer og løpestikke, samt en dashii – japanskinspirert kraft basert på grillet savoykål og tare. Nok en flott rett, og denne fikk følge av en rød amforavin basert på garnacha og barbera fra den spanske delen av Pyreneene, Doolitle 2019 fra Vinyes Tortuga. Dette var et vellykket valg.

Neste rett var for meg kveldens beste, en røkt rødbete servert med en intens grønn emulsjon basert på estragon og kjørvel. Doolitle 2019 var også et naturlig og godt følge til denne retten.

Hovedretten besto av et stykke stekt blomkål dandert med shitakesopp, hasselnøtter og en trøffelsaus. Igjen svært velsmakende. Også denne retten fikk følge av en rød naturvin, en saftig rhônevin basert på syrah og grenache, laget som en beaujolais.

Så fulgte det to desserter. Først en pekanpai med Valrhona-kakao og en kokosmarengs. Deretter en sitronterte med bergamott, yuzu, lett brente marshmellows og en syrnet soyamelksorbet. Begge var gode, men vinen som fulgte dem, en lys rød og lett uklar petnat basert på gamay og med 6,5 prosent alkohol, var ikke noe godt valg. Vinen i seg selv var ikke spesielt interessant, og den passet heller ikke særlig godt til noen av de to dessertene. Her burde man valgt to ulike viner: en utpreget sjokoladevin som for eksempel Mas Amiel til pekanpaien. Og en sitruspreget søt vin, for eksempel en spätlese eller auslese fra Tyskland eller Østerrike, til sitronterten.

Vinkartet omfatter 12 champagner, alle fra mindre produsenter, i tillegg til seks øvrige musserende og 17 perlende viner/petnat.

Videre er det 47 hvite viner, 29 orangeviner, 9 roséviner og 58 røde viner. Det er mye øko og bio – kanskje spesielt mye i kategorien naturvin, men de fleste av vinene synes å være valgt med kyndig hånd. Vinmenyen besto utelukkende av naturviner, men alle var rene og pene. 

Skal man trekke frem et par mindre heldige valg må det bli Bourgogne Blanc 2018 fra Olivier Leflaive, en enkel regionalburgunder fra en middels produsent i en middels årgang, og Sancerre Quarterons 2017 fra Sebastien Riffault, en ordinær vin som ikke smaker mye av Sancerre.

Men på tross av de mange naturvinene er det et godt utvalg fra mer klassiske produsenter, så utvalget bør kunne tilfredsstille alle behov.

Prisene på vinene er gjennomgående eksemplariske, maten på Bellies er samtidig rimelig, så man blir definitivt ikke flådd etter et besøk der.

Mitt beste vegetarmåltid spiste jeg på Noma for et par år siden, men Bellies klokker inn som en god nummer to.

Stavangerfolk bør kjenne sin besøkstid.

Premium