Fra jordet til styrerommet
Det erkebritiske fottøyet brogue var arbeidsskoen som ble pensko.
Tenker du på britiske sko tenker du kanskje først på varianten ved navnet oxford, med sitt stilrene snitt og lukkede låsestykke, gjort i sort lær med en blankpolert tupp. På en god nummer to finner vi derimot broguen, en sko som har hatt et langt mer strabasiøst liv enn sin overmann.
Den skotske bondes førstevalg
Dette perforerte fottøyet med både overdel og såle i lær har nemlig sine røtter i bruk som gælisk arbeidssko på 1700-tallet. Hullene, som karakteristisk er pent dandert på tåboksen, forfoten og hælkappen, ble laget for å slippe at sølevann skulle skvulpe rundt på innsiden av skoen. Denne funksjonen var perfekt for skotske landbruksarbeidere.
Skoens partytriks var drenering, rett og slett. Attpåtil var de mange små runde hullene perfekt for å lufte føttene. Broguen var 1700-tallets Yeezys.
I de påfølgende århundrene fant skoen sin udødelighet på føtter verden over, med blant annet stor suksess i Amerika. Imidlertid var den fortsatt betraktet som en fritidssko. Broguen var ikke ment til finstasen. Å gå med slike på jobben i London rundt 1850 var ikke stuerent i det hele tatt.
Fra arbeiderhelt til hvitsnippbaron
Nå til dags er dreneringshullene tettet igjen, men broguen opprettholder fortsatt sin estetikk av dekorative grunner. Dog frekventerer nok skoen som oftest blå vegg-til-vegg-tepper i høyhus med porselensservise, stoler designet av Charles Eames og helikopterlandingsplass. Den har oppgradert seg selv, med innpass langt over den spede start i stinkende kulturlandskap. En skikkelig klassereise.
Fortsatt populær
Blant de mer kjente merkevarene som produserer broguen i dag er Crockett & Jones, som har randsydd fottøy i Northampton helt siden 1879. En rekke modeller finner du også hos andre britiske skohjørnesteinsbedrifter. Eksempelvis Edward Green, Church og Loake.
