+ mer
HATT TIL ALLE TILSTELNINGER: Hattedesigner Mona Strand har laget hatter siden 1994. I år har hun 25-årsjubileum. Foto: Ivàn Kverme

Nordmenn skyr dette plagget – motehusene elsker det

Hattetrenden returnerer – og motehusene sloss om oppmerksomheten. – Det handler om makt og gruppetilhørighet, sier hattedesigner Mona Strand.

– Nordmenn er mer kjent for gå med luer enn hatter. Når det kommer til andre typer hodebekledning, synes mange det er skummelt, sier hattemaker- og designer Mona Strand. I Bolteløkka allé 10 i Oslo går alt som normalt. Temperaturen har sunket betraktelig den siste uken, noe som betyr at det blir mer travelt i butikken fremover. Strand er utdannet fra kunsthøyskolen i Oslo, og til daglig kreerer hun hatter. Strands produksjon er både eksperimentelle i estetikk og form, men hun lager også mer normale hverdagshatter. - Enkelte hatter lager jeg på bestilling ut i fra en dialog med kunden. Da kan jeg tenke nye former, nye ideer, og farger. Man må være åpen for hva kunden ønsker. Det finnes alltid en hatt som passer, sier hun, og prøver en høy flosshatt med fjær stikkende ut fra bremmen. Det er en hatt de fleste nordmenn ville ha kalt skummel. Strand får et ekstra glis med hatten på hodet. Å bære en hatt er undervurdert.

Skeptiske

Norges befolkning er blyg når det kommer til hattetrenden. Selv om både bunadskroner og hatter har en lang tradisjon i Norge (også filthatter som hører herrebunad til), er det ikke noe man går med til hverdags. Strand nevner også rallarhatten, som var en kjent hatt når man bygde jernbane i Norge før i tiden. I tillegg er sydvesten kjent for de aller fleste, både til barn og voksne. I dag blir hatter ofte assosiert med penere tilstelninger, som bryllup og selskap, og særlig blant de kongelige. 

SKUMMEL TREND: - Nordmenn er mer kjent for gå med luer enn hatter. Når det kommer til andre typer hodebekledning, synes mange det er skummelt, sier hattemaker- og designer Mona Strand. Foto: Ivàn Kverme

Det er ikke sjelden man ser Dronning Elizabeth iført et matchende hodeplagg til sine ellers så fargesprakende antrekk. Etter at hertuginne Meghan fikk den kongelige tittelen, har hvert et antrekk fått oppmerksomhet i media, inkludert hodeplaggene. Grunnet de spreke hattevalgene er hun allerede blitt sammenlignet med førstedame Jackie Kennedy og prinsesse Diana. Meghan er kjent for å være oppdatert på de internasjonale trendene, på lik linje med vår kronprinsesse Mette-Marit. For sistnevnte er det oftere kritikk å finne istedenfor ros når det kommer til hattebruk. Mette-Marit hadde valgt en «badehette anno 1920», uttalte den tidligere kongeeksperten Kjell-Arne Totland til VG da kronprinsessen valgte å gå for et hodeplagg signert Jil Sander i 2012. Luen var blitt vist på catwalken noen måneder tidligere, og var sett på flere motepersonligheter som redaktøren Anna Dello Russo og modellen Hanne Gaby Odiele.

« Det er enkelt å ta på seg en hatt, men det kan kreve mot å bære en. »
Celine Aagaard

Strand er enig, Kari og Ola er blyge når det kommer til hattebruk. Hun skylder delvis på at nordmenn er et utpreget turfolk. Hattedesigneren ser likevel at trendene svinger, selv i det norsk markedet. – Noe som generelt er trendy er alpelue, da den er enkel å bruke. Jeg ser også en etterspørsel når det kommer til multikulturelt mangfold. Muslimske hodebekledninger glir også over i ulike varianter. Dette er et eksempel på bruk av hodebekledning som har en symbolsk betydning, men hodeplagg har alltid representert ulike uttrykk, både makt og gruppetilhørighet.

Bøttehatten

Stephen Jones jobber som hattemaker og har et langt forhold til det franske motehuset Dior. Han uttalte i en artikkel i How To Spend It at folk flest forbinder hatter med et tilbehør man brukte på 50-tallet, men at de er like relevante i dag. Under Diors visning i februar romantiserte den kreative lederen Maria Grazia Chiuri en 50-tallshatt. I dag går hodeplagget under navnet bøttehatt, og fikk et comeback for et par sesonger siden. I Norge er den mest å se på festivaler, og da gjerne på unge spirer som ikke er redde for å utfordre kleskoder. 

Foto: Ivàn Kverme

Hatten signert Chiuri er inspirert av en britisk regnhatt med maskuline detaljer. Med referanser fra hatten kronprinsessen valgte i 2012, valgte også Chiuri netting som en slags brem for å få frem noe feminint over det hele. Det var flere som inkluderte hatten på catwalken tidligere i år. Motehuset Fendi gikk for en oppgradert caps, mens Chanel holdt seg til sitt kjennetegn, en hatt i tweed-materiale.

– Hatten er tilbake, og tydeligere enn på lenge. Dette ser vi på catwalken, men også utenfor. Jeg tror vi har ufarliggjort det ikoniske hodeplagg igjen, mye takket være de enorme stråhattene Jacquemus designet i fjor sommer, sier Celine Aagaard, medeier og kreativ leder av klesmerket Envelope1976. Hun trekker også frem bøttehatten, som viser seg i gatebildet og har fått sitt fortjente comeback.
– Flere oppdager at de kler hatt - og ikke minst hvordan en hatt bokstavelig talt kan løfte et enkelt antrekk til å bli alt annet enn kjedelig.

Foto: Ivàn Kverme

Mafiainspirasjon

Neste måned er Aagaard selv med på å løfte trenden. I samarbeid med hattemerket Haga Hats, har hun designet hatten Patti, som er en høy unisex-hatt som kommer i både brun og hvit.

 Den er høyere enn den klassiske Borsalino-hatten, men lavere enn en typisk flosshatt. Den kan spesialtilpasses, og er av ekte norsk håndverk, sier Aagaard, som er kjent for bruken av hodeplagg etter en årrekke som street style-ikon.
– Jeg har alltid hatt et spesielt forhold til hatter. Min far introduserte meg for den italienske Borsalino, og jeg arvet en klassisk herrehatt i brunt filt jeg har brukt i en årrekke. Jeg har alltid latt meg fascinere av de klassiske mafiafilmene, og av sterke kvinneskikkelser som Yoko Ono, Patti Smith, Debbie Harry og Madonna – som bærer hatt med stolthet. - Nordmenn er ikke direkte kjent for å bruke tilbehøret. Har du noen stylingtips?

Foto: Ivàn Kverme


– Det er enkelt å ta på seg en hatt, men det kan kreve mot å bære en. Hatten kan ta for mye oppmerksomhet, men samtidig synes jeg ikke vi skal være redde for å bruke det kjønnsløse tilbehøret, som mange kler. Hatten passer fint til et enkelt antrekk, til frakk, dress eller en kjole. Til hverdags kan den styles til en jeans og en enkel t-skjorte, tipser designeren. Mona Strand mener det kan være lurt å starte med en alpelue for den som ikke er hattevant.

– Alpeluen er myk og lett å justere, nesten som en lue. Neste steg er å gå for en hatt med en liten brem, eller en 20-tallshatt som er tett på hodet, samtidig som den er litt mer kledd. Er man fornøyd med det, utfordrer jeg kunden til å gå med bremmen ut, sier hattemakeren.

Premium
Lørdag
Reportasje
Mote