+ mer
GJORT TIL LATTER: Knestrømpen var lenge et essensielt plagg for både herremenn og kvinner. Men så ble den droppet av mannen. Hvorfor? Foto: Getty Images

Før gikk menn med strømper opp til knærne

Ankelsokken er død. Lenge leve knestrømpen. Eller var det omvendt?

Det vaier i de irrasjonelt beplantede sivene utenfor et stort glassbygg i Nydalen. Ved inngangen står et stort blått skilt med initialer på – for å liksom vise hvem som studerer det fine næringsliv ved skolen her. 

Hvem som sitter der inne, bak det blågrønne skjæret i glassvinduene, kan du bare gjette. Masse forskjellige folk. Men mange har en ting til felles: En umiskjennelig forkjærlighet for hvite bomullsokker (eller, gud forby, bambussokker) som teaser litt extensor digitorum brevis. Attpåtil kan du være så heldig å få et glimt av ankelen også. Dette uavhengig av kjønn. Dette er ankelsokkens ankerpunkt. Dette er et trendy ørnerede; en blitzers sokkebunker – med minst like mange dominerende krusseduller, dog her bortgjemt under franske skjorteermer. 

Dekapitert på klesveiens Place de la Concorde

Det er ankelsokken – tennissokkens litt løsslupne søskenbarn; folkefavoritten som fikk en runde i giljotinen. I sitt naturlige habitat har den forskanset seg på menneskelige føtter, i størrelsene i spennet mellom alt fra 31 til 49. Kanskje litt mer frekvent blant de noe lavere sifrene. Angivelig. 

Bak glassvinduene er det en representativ andel ankelsokker hva gjelder dagens befolkning. Et fyrtårn for dagens trender.

En gang i tiden gikk derimot folk med lange sokker. Men den tid har svunnet litt hen. I stedet skal en på død og liv brette opp olabuksen. Og ikke pokker om den skal risikere å kunne beskytte ankelen i 20 minusgrader på vei til arbeidet – eller skolen! For å sikre eksponeringen festes buksekanten med en sort hårstrikk stroppet rundt foten, som en slags 90-talls «choker» på en Spice Girl. 

Det har kun gått nedover for sokken. Helt ned under til ankelen. 

Selv menn gikk en gang i tiden med lange sokker. Da kunne du elegant krysse føttene og rekke deg mot din cocktail på settebordet ved siden av din «Eames Lounge Chair» – uten å risikere å at hemmen ble dratt opp og eksponerte din fotlige kapital og hårete lår. 

På den tiden gikk sokken helt opp til kneet. Gjerne stripete, rutete og ensfargede. Gjerne gjort i bomull fra Egypten, eller attpåtil lin (om du gadd å bla opp et bar ekstra daler for det).

GOLFMOTE ANNO 1956: Golfmann og amerikaner John Geersten har her brettet opp sine bukser og stappet de i sine knestrømper for å etterligne sine eldre kollegaer med nikkers. Foto: NTB Scanpix

Neglisjert

Hvorfor den gamle lange dressokken ble dumpet i motehistoriens skittentøyskurv og aldri tatt med videre er en gåte. Det er spesielt. Spesielt om vi tar i betraktning at andre stilistiske styggdommer, som rumpetasken, er i full blomst etter 20 år på settehyllen. Spesielt om vi tar i betraktning hvor praktisk den lange dressokken egentlig er. Den varmer på en kald vinterdag. Den kan knytte sammen dine sko og bukser. Den kan attpåtil matche slipset eller skjorten. Det kan ikke ankelsokken. 

Det eneste aberet med den gamle lange dressokken opptil kneet er at den ikke ser spesielt kul ut når du river av deg buksene. Spesielt om du på forhånd har sett for deg et noe annet klimaks enn et utbrutt: 

«Hva i helvete er det du har på deg?»

Sokken må med andre ord få lov til å komme tilbake i varmen. Å bli sosialt akseptert atter igjen. Spør vi trendsetterne bak glasset i Nydalen er det en enkel løsning på det: 

«Broder en polospiller med hest på ankelen.»

Premium
Mote