+ mer
Foto: Louis Vuitton

Fra koffert til verdens største luksusmerke

Fra Sarah Bernhardt til Supreme. Louis Vuitton bygde et av verdens størsteluksusmerkevarer på en koffert.

Da Louis Vuitton for to år siden presenterte Off White-grunnlegger Virgil Abloh som ny kreativ sjef for herremote rynket deler av det franske aristokratiet på nesen. 

Valget av ny kreativ sjef for luksuskonglomeratet LVMHs viktigste merkevare falt på en amerikaner som på få år hadde gjort kometkarriere på gatemote og absurditeter i hermetegn. 

Kritikere hevdet selskapet var på vei bort fra sitt DNA og solgte seg billig for å beholde selskapets relevans. Den samme kritikken ble luftet da selskapet inngikk et samarbeid med det ukjente skatemerket Supreme. 

Noen sesonger senere er kritikerne stilnet og Abloh applauderes for sin tolkning av luksus anno 2019, mens Supreme-samarbeidet er blant de mest ettertraktede varene i verden. 

Men bak trendbeist som Supreme, haute couture og Ablohs forsøk på å ta luksusmerket ned på gaten, ligger en subtil kontinuitet som går helt tilbake til 1854. 

Da alt startet med en enkel kasse. 

Mobil kontorpult fra 1930, laget spesielt for den britiske dirigenten Leopold Stokowski når han var på reise. Kofferten inkluderer hyller til bøker, skuffer og arkivsystem og lages fremdeles ved Asnieres i dag. Foto: Louis Vuitton

Gikk til fots til Paris

I et boligstrøk like utenfor Paris’ kjerne står villaen Asnieres som et levende testamente etter Vuitton-familien. En ung Louis Vuitton ankom Paris til fots etter å ha gått i to år, og endelig fremme tok han tok jobb som kjolepakker for en av byens finere damer. 

Som 16-åring begynte han i lære som malletier, eller koffertmaker, hvor han raskt så forbedringspotensiale i datidens måte å bygge kofferter på. 

Standarden på den tiden var utstyrt med et domet lokk for at vannet lettere skulle renne av. Problemet, ifølge Vuitton, var de buede lokkene gjorde at kassene ikke kunne stables under transport hverken på hestekjerre eller under skipstransport, som ble stadig vanligere. 

Vuitton eksperimenterte seg fram til en rektangulær koffert trukket med vanntett kanvas, og 17 år etter at han begynte i lære, åpnet han sitt eget verksted ved Place Vendôme. 

Det var imidlertid sønnen Georges som fikk fart på butikken. Under hans ledelse ble Vuitton først parisernes foretrukne koffertleverandør, og deretter den europeiske eliten. 

I dag regnes Louis Vuittons kofferter av mange som begynnelsen på de moderne reisekoffertene, og det begynte i villaen Asnieres, hvor produksjonen av kassene fortsatt foregår i dag. 

TILBAKE I TID: Familievillaen utenfor produksjonslokalene utenfor i Paris er bevart i samme stand da familien Vuitton bodde der. Huset ligger i forkant av produksjonsanlegget og vedlikeholdes av Louis Vuitton. Foto: Louis Vuitton

Familiehus og fabrikk

En høy mann korrekt antrukket i bukse og blazer og med over gjennomsnittlig god engelsk byr på et glass «Gul enke» og viser rundt i familiens 160 år gamle villa. 

Området er i dag et boligstrøk, men adressen ble den gang valgt for sin nærhet til Seinen. Elven ga verkstedet enkel tilgang på materialer via sjøveien, i en tid Louis Vuitton opplevde kraftig vekst og hadde behov for å utvide produksjonslokalene. 

I bygget bak huset ligger lokalene hvor selskapets aller mest eksklusive varer fortsatt produseres. Det hamres, spikres og høvles inne i fabrikklokalene i ulike typer treverk. 

De lyse gulvene og dreiebenkene minner lite om luksusgigantens ellers så polerte fasader og påkostede catwalk show. En trio snekkere har nettopp satt sammen de minste bestanddelene av det som til slutt blir et skuffesystem på høyde med et voksen mann. 

Forrige måned rapporterte LVMH en omsetning for årets ni første måneder på 38 milliarder euro, med 22 prosent vekst i salget lær- og klesprodukter. I hovedsak fra Louis Vuitton og Christian Dior. 

Og selv om de originale koffertene utgjøre en brøkdel av inntektene, er det en praksis Louis Vuitton fortsetter å holde ved like. Til å begynne med var den franske overklassen Louis Vuttions viktigste kunder. 

Rike parisere bestilte skreddersydde kofferter til klær og kjoler, sølvtøyet og halve kjøkkenet som de pakket ned for å tilbringe sommeren på den franske sør- og vestkysten. 

I starten var alle koffertene grå, men i takt med at selskapet vokste ble det introdusert nye design på kassenes utside. Blant dem første var Damier, det hvit og grårutede mønsteret fra 1888. 

MODERNE VARIANT En av koffertene laget i samarbeid med skatemerket Supreme, spesielt tilpasset et skateboard. Foto: Louis Vuitton

Overklassens favoritt

Det tok ikke lang tid før den britiske overklassen, kjente oppdagere, adelige og monarker fra Europa og Asia la inn bestilling hos Louis Vuittons koffertmakeri. Det var imidlertid sønnen Georges introduksjon av Louis Vuittons LV-monogram i 1896 som ble det store gjennombruddet, og som skulle senere skulle bli et av de beste eksemplene på merkevarebygging noen sinne. 

De ansatte forteller at LV-monogrammet først og fremst ble introdusert for å forhindre kopiering, men ble i senere tid ensbetydende med selve merkevaren. 

Samtidig er kopiering fortsatt et stort problem, og guiden forteller at måten du sjekker autensiteten på et produkt er detaljerte referanser på innsiden og at LV-monogrammet aldri er kuttet i skjøten eller brutt noe sted på produktet. 

Louis Vuittons arkiv finnes oversikten over alle kundene tilbake til begynnelsen. LV utviklet blant annet sin egen låsemekanisme, som selskapet patenterte og fortsatt i dag er mulig å kopiere opp dersom du skulle miste nøkkelen. 

Praktisk og for pynt

For enkelte var koffertene først og fremst praktiske. Den franske skuespillerinnen Sarah Bernhardt hadde angivelig 200 kofferter med kjoler og utstyr med seg da hun dro på turné i Sør-Amerika. 

Med tiden kom også artige og interessante utgaver på spesialbestilling, deriblant fra oppdageren Pierre Savorgnan de Brazza, som fikk bestilt en sammenleggbar seng i koffert, eller komponistens Leopold Stokowskis sammenleggbare skrivebord. 

De seneste årene har koffertene tatt en mer symbolsk rolle. Fotballen fra EM i 1998 i Frankrike, Wimbledon og dataspillet League of Legends er blant sportene som har fått trofeene pakket inn i egen koffert signert Louis Vuitton. 

SENG-I-KOFFERT Fra 1878. Identisk til modellen oppdageren Pierre Savorgnan de Brazza (1852- 1905) brukte på ekspedisjoner i Kongo, hvor han grunnla byen Brazzaville i 1880. Foto: Louis Vuitton

Koffertene som kommer ut av Ansieres er fortsatt forbeholdt rike og berømte. Hollywoods elite har gjennom årene vært et viktig utstillingsvindu for å holde produksjonslinjen i gang, mens stadig flere av bestillingene i dag kommer fra Asia. 

Ingen på fabrikken eller i selskapet vil la seg intervjue. Hverken om hvem kundene er eller hvor interessen er størst, men LVMHs satsing på de asiatiske markedene har de seneste årene vært betydelig og det mumles i det stille at flere er på vei dit. 

De ansatte er akkurat ferdig med å ferdigstille en et skreddersydd smykkekasse for en kunde. Halvannen meter i høyden og med rosa filt og gull innvendig. 

Smykkeskrin til 1,8 millioner

De ansatte er tydelig stolte over det ferdige produktet etter å ha lagt inn timevis med arbeid i hver minste del fra snekkere, til de som trekker læret, syr og hamrer på plass alle delene til ferdig produkt. 

Hver eneste lille del, nagle og skuff må sitte helt perfekt for at inventaret ikke skal bevege seg. Det var det som kjennetegnet Louis Vuitton da de åpnet produksjonen her på slutten av 1800-tallet, og det som fortsatt får høyeste prioritet i dag. 

Skal du ha en fullverdig koffertsystem etter egne ønsker må man belage seg på å vente i seks til ni måneder før de blir ferdigstilt, og jo særere spesifikasjoner, desto lenger tid tar det. 

Og prisen? 1,8 millioner kroner. 

Smykkekoffert anno 2019. Pris: 1,8 millioner kroner. Foto: Louis Vuitton

Andre er mer interessert i de nyere utgavene designet av Abloh, med neonfarger og metalliske rammer. Louis Vuitton har hatt kunder fra hele verden og fått bestillinger man kan le av. 

Men Ansniere har alltid levert, og noen av disse krumspringene har manifestert i den videre utviklingen av kassene - og merket - gjennom tiårene. 

Selskapet tør å ta sjanser, som med Abloh, aldri uten at det er en videreføring av hva selskapet har gjort i 160 år. 

Det, sammen med en markedsføringsmaskin nesten uten like, har bidratt til å gjøre Louis Vuitton til det mest ettertraktede luksusmerket på planeten.

Premium
Mote