Tradisjonelle kvalitetssko med en norsk vri

Å lage noe en selv har lyst til å gå i, er kanskje norsk motebransjes største klisjé. Greit for Liam Rode-Hæhre og Helge Mamen, mennene bak Dundas Footware, at de bryr seg katta om den. Og at det de selv liker ser ut til å falle i smak hos ganske mange andre.

– Vi var simpelthen ute etter å lage den beste skoen vi klarte, sier Rode-Hæhre.

Dundas' lille butikk i Dælenenggata i Oslo ligger et steinkast inn fra knekken der Sannergata møter Fagerheimgata. Et upretensiøst ettroms lokale fylt til randen med bunnsolide sko.

Det som startet som et hobbyprosjekt er nå på det ellevte året. Og det er blitt en liten go-to merkevare for kunder som ønsker tradisjonelle kvalitetssko med en norsk vri.

– Begge er egentlig gamle Alfa Romeo-entusiaster. Når man holder på med gamle biler er det noe med at man setter pris på kvalitet, at tingene holder og at det er mulig å reparere dem, sier han.

Rode-Hæhre har arkitektbakgrunn, mens Helge kom fra media. Førstnevnte styrer butikken i Oslo. Sistnevnte, et tilsvarende lokale i Haugesund.

Holdbart

Prosjektet bunnet ut i at begge hadde sett seg lei på at skoene de kjøpte ikke holdt mål over tid. Dundas er bygget for å vare, og om du tar godt vare på dem skal de kunne overtas av neste generasjon, lover Rode-Hæhre.

– Alle skoene vi lager skal alltid være i sortimentet. Det tar lang tid å utvikle en ny sko, og du skal ha mulighet til å komme tilbake og kjøpe dem igjen ti år senere, sier han.

– Vi forsøker ikke finne opp skoen på nytt, men prøver bare å gjøre det beste vi klarer. Og så er det ganske deilig å ikke måtte overbevise kundene om at den nye modellen er mye bedre enn den fra i fjor, legger han til.

Flere klassikere

Dundas kjennetegn er solide såler og lær, tilpasset en breder norsk fot og et ekstra løft i tåpartiet. Den første modellen var en arbeidssko basert på en engelsk, skrudd infanterilest, med inspirasjon fra skotske gjetersko. I dag er utvalget utvidet til fire modeller som lages hos små skoprodusenter i England, Spania og Østerrike, med lær fra blant annet amerikanske Horween og italienske Badalassi.

Disse inkluderer klassiske chelseaboots, en jodhpur og en kraftig derby-støvel oppkalt etter Joachim Rønneberg som ledet Tungtvannsaksjonen på Rjukan. Den definitivt mest populære modellen er en klassisk fjellsko i to varianter: Lillebjørn og Storebjørn.

– Det er modellen vi er mest stolt av, og som er nærmest norsk skitradisjon. Du kan gå tur eller klatre med den, og den skal tåle alt, sier Rode-Hæhre.

I sakte tempo har duoen bygget opp en stadig voksende kundegruppe.

– Nå har vi en ganske bra og trofast kundegruppe og selger 400-500 par i året. Når du først har kjøpt et par Dundas, er du med i en slags klubb, sier Hæhre.

Treffer bredt

Også utenfor butikken har det skjedd en del. Da selskapet etablerte seg med butikk her for et tiår siden var gatehjørnene dominert av sexbutikker. I dag suser gjennomsnittet av Oslos befolkning forbi vinduene i en av byens mer trafikkerte sykkeltraseer. Det er også ganske beskrivende for Dundas' kundegruppe, ifølge Hæhre.

– Det er ingen spesifikk kunde. For en uke siden solgte jeg fjellsko til en 70 år gammel dame. Rett etterpå til en student. Det er veldig bredt spekter, sier han.

60 prosent av Dundas salg er i dag fjellsko. Målet er enkelt. De blir ikke nye Alfa eller Crispi men håper at skoene skal bære eierne økonomisk av seg selv.

I fjor omsatte Dundas for 1,5 millioner, med et resultat før skatt på 160.000 kroner. Fremover er målet å doble salget til 1.000 par solgte sko i året.

De har gjort hobby til fulltidsjobb, men Rode-Hæhre legger ikke skjul på at det koster.

– De fleste som har drevet en liten bedrift vet at det er tøft. Samtidig er det veldig, veldig gøy.