+ mer
NORGESSOMMEREN 2020: Etter måneder med hjemmekontor og avlyste utenlandsturer, slipper nordmenn løs feriebusjetter, nye båter og gamle båter på norske gjestehavner. Kanskje flere enn noen gang. Foto: Eivind Yggeseth

Gjestehavnenes beste og villeste historier

I år blir det fullere enn noensinne i norske gjestehavner. Her er et utvalg gode historier om hva som kanskje kan vente deg om du kaster loss i sommer.

Det hadde vært en unormalt god hagefest. Etter hagefesten hadde han, fin som han var i tøyet, trukket rett på byen. Piker, vin og sang hadde omfavnet sørlandsbyen, og mannen danset og sang med. Deretter hadde det båret videre til nachspiel i en båt som lå til kai i gjestehavnen. I de små timer, da måkene så vidt hadde fått strukket på vingene, sovnet mannen i en kahytt, mett og fornøyd.

Noen timer senere – ganske mange timer senere – var det blitt glohet dag. Mannen våknet, tok seg til sitt tunge hode og kjente magen rumle. Han var eneste nachspielgjest igjen, og måtte konstatere at det var hans båt som var åsted for nattens festligheter.

Han søkte rundt båten etter noe å fortære. Det var intet å finne. Et kjapt bad frisket opp hukommelse om både tapte lommebøker og proviantkamre spist og drukket på nachspiel. Deretter trakk han på seg dressen igjen, kjemmet håret kjapt med en solbrun hånd, gjemte øynene bak noen solbriller og ruslet bortover bryggen. Lommeboken var forsvunnet i løpet av natten, men magen rumlet, og det hadde også vært godt å slukke tørsten. Men så, der på byens gamle rådhus, strømmet det til folk. Også de i dress. Eller kjoler. Var det et bryllup? Fra bryggekanten strømmet gjestene inn til mottagelse. Mannen tenkte seg godt om. Han hadde jo på seg dress. Deretter sluttet han seg til rekken av bryllupsgjester, satte seg i baren og slukket både tørsten og hungeren med champagne og fingermat.

Båten lå jo allerede i gjestehavnen. Magen var fylt.

Nei, skulle man tatt seg en tur ut idag og?

Et sjøsatt fenomen

Til tross for at Norge er et værutsatt land, med stort sett kalde badetemperaturer og svært skiftende vær, er nordmenn forunderlig glad i å være i båt. Det finnes en million fritidsbåter i Norge. Over halvparten av norske båtforhandlere venter rekordsesong, og på Finn blir hver femte båt solgt etter en dag med annonsering.

For mange er det ikke påske uten at man klargjør båten, og derfra går dagene til å enten være i båt eller tenke på å være i båt.

FÅ SORTE FÅR: – Av de mange tusen gjestene vi har, er det mindre enn én prosent som er plagsomme eller lager fest. Men du verden så mye fest de lager, sier havnefogd i Kragerø, Svein Arne Walle. Foto: Eivind Yggeseth

I år blir det antagelig tettere på sjøen enn noensinne. Coronaviruset har parkert mange ferieplaner. Og dermed har det også vært enklere å få med husstanden på å trekke av på ny båt, enten det er et nytt konsept eller bare en større en.

Det betyr også at det vil bli travelt i norske gjestehavner. Spredt rundt i landet finnes det mer enn 1.000 gjeste- og uthavner. Det var like greit å ta en runde med noen av dem og høre hva du kan forvente om du legger til kai i sommer.

Status quo

– Det er klart at noen havner har litt mer status enn andre, og Kragerø er litt stas, sier Svein Arne Walle, havnefogd i Kragerø.

Gjennom de seneste fem årene som havnefogd har Walle sett det meste tøffe, krysse og brøyte seg inn fjorden til den lille sommerperlen Kragerø i Telemark. Et stappfullt Kragerø betyr sommerferie. Da slippes hemningene og feriebudsjettet løs.

Det skal ferieres hardt.

Og det er noe spesielt med hvordan nordmenn ter seg på sjøen. Kanskje spesielt i havn.

Ut vinduet flyr likestillingsidealer og jantelov. Det er kanskje kjønnskvotering i norske styrer, men til rors om sommeren er det far som står.

Det er ikke sjelden at det kommer enorme - i det minste etter norske målestokker - yachter til kais, hvor han står på flybridgen og kommanderer, mens hun løper rundt febrilsk og forsøker å omsette vage bjeff i etasjen over til en vellykket dokking, fremfor et pinlig skadeoppgjør med forsikringsselskapet.

HJEMMESOMMER: Det kan bli trangt i norske gjestehavner når både vær og smittevern gjør at nordmenn ferierer i Norge i år. Foto: Eivind Yggeseth

– Det er overraskende faste kjønnsroller på sjøen. Far styrer båten og mor gjør det hun kan på dekk. Stressnivået er skyhøyt, og når man endelig er kommet i land, setter far seg i solstolen mens mor går til byen og handler.

Foreløpig ser det ikke ut til å bli særlig endring på dette. Ei heller er det mange jenter som mønstrer på i egen båt på jentetur. Bortsett fra kvinnelige soloseilere – dem blir det flere og flere av.

Familietur og fylletur

Stort sett er båttur og båtsommer noe mange forbinder med familieturer. De er ofte stille og rolige, og mange går og legger seg tidlig.

Andre er der for å sove minst mulig. Gutta som har leid eller lånt pappas båt for å feste er selvsagt på plass.

Og sånt blir det selvsagt bråk av.

– Vi hadde en episode for noen år siden med en båt som spilte veldig høy musikk på en bærbar boomblaster, sier Walle.

Han ble vekket ved midnatt av en telefon. Og igjen i halv to-tiden.

– Jeg kunne høre hjemmefra en forferdelig støy, som vi forsøkte å dempe. Men til syvende og sist er det politiets oppgave å ta seg av dette. Han prøvde å roe det ned, men forgjeves.

– Det gikk ikke mange minuttene før det var full musikk igjen. Det vedvarte til klokken syv morgenen etter.

Mangel på søvn kan få de mest godlynte småbarnsfedre til å ta affære.

I en av nabobåtene koker det fullstendig over. Opp av seilbåten, i fullt raseri, traver en utslitt småbarnsfar. Han hopper ombord i partybåten, brøyter seg gjennom festens døsige deltagere, før han i raseri plukker opp hele stereoanlegget og kaster det over bord.

« Noen skal bare ha et trygt sted å knyte fast. Andre bretter seg ut på brygga med campingstoler og pappvin. Og noen er her for å bruke Sons natteliv. »
Roger Finstad, havnesjef i Son

Kaos og fullt munnhuggeri etterfølger

– Den boomblasteren kom flytende i land på Gunnarsholmen senere på dagen, sier Walle.

Som Walle sier, oppfører de aller fleste seg.

– Gjestehavner er absolutt et utsnitt av folket, og det er noen med veldig høy sigarføring. Men av de mange tusen gjestene vi har, er det mindre enn én prosent som er plagsomme eller lager fest. Men du verden så mye fest de lager.

Han forteller også at en del får skrekken allerede når de skal betale for overnatting på gjestehavnens automat.

En dag på sjøen i sterk sol kan svekke selv den sterkeste av oss, og mang en sommersjømann har puttet inn kortet, trykket dagens dato i stedet for antallet overnattinger, og fått sjokk når automaten foreslår en sum på 9.000 kroner. Panikk for feriebudsjettet fører fort til gråt og stress.

FØRSTE STOPP: Fra innerst i Oslofjorden er gjerne Son den første havnen på vei mot Sørlandet. Havnevert Roger Finstad prøver å møte deg med et smil uansett om du kommer med senkede skuldre eller hvite knoker. Foto: Eivind Yggeseth

– Vi jobber med dette, men det er utrolig hvor stresset de blir når de snakker med automaten.

13.000 gjestedøgn

Et par dagers seilas nordover mot Oslo ligger Son, en av Norges travleste gjestehavner. I fjor var det 13.000 gjestedøgn. Ikke alle har hørt om Son, bortsett fra dem som kjører forbi eller skal levere en gammel Porsche til overhaling.

Men i løpet av noen intensive sommeruker forvandles tettstedet i Ytre Oslofjord til en middels stor norsk by.

Havnesjef Roger Finstad anslår at rundt 50.000 mennesker var innom marinaen i fjor sommer.

– Det er smeltedigelen av folk med plast og stål og edelt treverk som gjør jobben min spennende, sier Finstad. Den samme mannen hevder at Son ikke er å å regne som en «partyhavn». Men liv og røre blir det uansett.

– Noen skal bare ha et trygt sted å knyte fast. Andre bretter seg ut på brygga med campingstoler og pappvin. Og noen er her for å bruke Sons natteliv, sier han.

PRIKKEN OVER I-EN: Djevelen ligger i detaljene. Foto: Eivind Yggeseth

Finstad rister litt i to breddfulle avfallsdunker med farget glass.

– Disse tømte vi for to dager siden, sier han.

Son har sannsynligvis en av havnene i Norge med høyeste tetthet av utenlandske båter.

Havnen har målrettet markedsført seg mot tyskere og nederlendere som drar på langtur, og hadde i fjor 1.000 utenlandske båter innom.

Mange bruker stedet fordi havnen har båtreparasjoner på rigg, seil, skrog og elektrisk. Eller for et crew-bytte.

Matbutikker, restauranter og vinmonopol er her også

Men selv om Son kanskje ikke er Norges svar på Smögen, kan man ikke unngå at festen av og til skyller i land.

– Jeg våknet en morgen av en dunkelyd under brygga. Når jeg går ned, ser jeg hekken på en snekke som ikke var fortøyd og som gikk på tomgang. Ut under brygga stikker det et par tynne bein.

Mannen, som er i dyp søvn etter litt for mye ankerdram, kommer seg litt til hektene og forteller at han var kommet fra Fredrikstad kvelden før.

«Hvor er jeg», spurte den medtatte båteieren.

«Hvor tror du at du er», svarte Finstad.

«Tønsberg».

Indrejustisen

Finstad forteller at båtfolket i all hovedsak er et kollektiv av sommergjester. Brygga har en egen indrejustis der folk får høre det om de tråkker feil.

Det er også et miljø der folk er behjelpelige. Som nevnt tidligere, er det far som står ved roret. Og av og til kan de erfarne peke ut rykende ferske båteiere på lang avstand.

– Vi hadde en episode med en større båt som kom inn hvor dama sto i front, og flere av de godt voksne gutta poppet hodene opp av båten med tilbud om å hjelpe. En av dem spurte om han skulle ta henne imot. Han mente tauet, mens hun tolket ham bokstavelig og hoppet inn i armene hans.

GJESTEBRYGGA: Son Havn huser mange. Foto: Eivind Yggeseth

– Da ble det applaus på brygga.

Finstad forteller at svært mange av gjestene er erfarne båtfolk, men at det ofte er de uerfarne som peker seg ut. Gjerne med en kombinasjon av høy fart inn i havna og hvite knoker rundt rattet.

– Vi hadde en kar som dundret i brygga med en stor båt, hvorpå sønnen roper «pappa, pappa! Vi skulle ikke leid så stor båt».

Det er også dem som kombinerer stor båt med lite erfaring, og som heller ikke gidder å ta seg bryderiet med å gjøre helt elementært forarbeid før de kaster loss.

– Vi har båter her som omtrent er sertifikatpliktige skip, og hvor det er helt klart at eieren er ny. Vi ber dem om å fendre opp og når skipperen spør «er det disse parkeringsballongene du mener», og trekker flate fendere opp av en luke, da er lista lagt. 

– Det lukter fersk gummi, og krympeplasten dras av på stedet.

Til Sørlandet

Det er på tide å dra sørover igjen, denne gangen til Sørlandet og Arendal. Siden båtracet dundret gjennom sundet her på 90-tallet og trakk tusenvis av besøkende båtfolk, har gjestehavnen rett ved byens gamle rådhus vært kjent som en ettertraktet gjestehavn.

HAVNEMØBLER: Runar Hvass i Arendal havn (i midten) tar godt vare på gjestene sine. Pittoreske Arendal rådhus ligger like ved gjestehavna. Foto: Eivind Yggeseth

De seneste årene har pågangen vært spesielt stor og gjestehavnen har satt besøksrekord år etter år, ifølge havnesjef Rune Hvass i Arendal Havn.

Sørlandsbyen er blant de større gjestehavnene, der øst, vest og sør møtes.

Hva skjer når såpass ulike mennesker i såpass ulike båter med såpass ulike dialekter barker sammen i samme havn, og den eneste fellesnevneren er båt?

« Hvis mor får velge, drar de til syden. »
Rune Hvass, havnesjef i Arendal Havn

Sommeren starter som oftest med et brak, forteller Hvass.

– De største konfliktpunktene kommer i starten av ferien. Da kommer de største båtene med størst fart. Far styrer og skal close en deal på telefonen og smeller i kaia. Og for veldig mange er evnen til å styre båt tett knyttet opp mot selvfølelsen.

– Smeller de i brygga, har vi erfaring med at de ligger kort, handler og drar videre. Med et hakk i selvfølelsen er dagen ødelagt.

Stolhet på brygga

Det er farlig å tråkke sarte sjefer i store båter på tærne.

– Derfor har vi målrettet instruert havnevaktene om å gjøre båtføreren god. Vi gir aldri råd om hvordan de skal håndtere båten, men hjelper dem ved å gjøre dem gode.

Hvass vil at gjestene skal bli værende. Derfor har Arendal Havn sammen med Agderforskning gått i sømmene på hvem som drar på ferie i båt, hvorfor de legger ferien i båten og hvem de er.

Og hva de kan gjøre for å få dem til å bli.

– Det viser seg at 30 prosent er østlendinger. Snaut 30 prosent er vestlendinger og 35 prosent lokale sørlendinger, sier Hvass.

Så hva er det egentlig som gjør at folk drar på ferie i båt?

En viktig faktor er været den første uken av ferien.

– Det er far som velger å kjøpe båten, og far som vil at de skal feriere i den. Hvis mor får velge, drar de til syden.

– Vi så også på hva det er som gjør at 94 prosent sier de kun betaler for én dag.

Forskningsmaterialet viste at driv og fremgang i ferien er viktig. Og det å ha noe å snakke om i etterkant.

Men kanskje viktigst var tilfredsheten.

– Mor har det bra hvis barna har det bra, og når mor har det bra, har far det bra. Derfor satset vi på barna, sier Hvass.

LOCATION, LOCATION, LOCATION: For noen handler sommeren om å se og bli sett, og Kragerø er litt stas, forteller Svein Arne Walle. Foto: Eivind Yggeseth

Resultatet ble et sjøbasert, oppvarmet badeanlegg med saltvann og badevakter i samarbeid med Innovasjon Norge.

Men selv med ro internt i familiene, finnes det ekstern friksjon når by og land møtes i Arendal og skal kjempe om samme flytebrygge.

Eller rettere sagt, stikkontaktene.

– Det som definitivt kan gi gnisninger, er hvis det ikke er nok strømpunkter. Det er ufattelig viktig å få koblet seg på strømmen.

Forståelig nok. Stereoanlegget går ikke på luft, iPad og iPhone skal lades, og isbitmaskinen er selvsagt med på tur.

Og dusj. Dusj er viktig, men ikke alltid like enkelt å forstå seg på.

– Vi hadde en episode for noen år siden der dusjanlegget ikke var helt fintunet. En av de kvinnelige gjestene hadde kjøpt dusj og såpet seg inn, og plutselig stoppet vannet å virke.

Gjesten trapper deretter opp i resepsjonen, kliss naken.

– Dama ble så forbanna og hadde behov for å fortelle resepsjonisten hvor elendig dusjopplegg vårt var.

Andre har behov for å vise at de kan sine saker.

– Vi har brannsoner i anlegget som er hellige og forbudt å legge seg i. Der skal det ikke ligge båter. For et par år siden kom det inn en flott båt som gikk rett i brannsonen.

«Unnskyld, her kan du ikke ligge», forteller havnevakten, hvorpå båteier lurer på hvorfor.

«Det er fordi det er en brannsone», svarer vakten.

«Det er greit, for jeg er brannmann».

SVANELIVET: Kragerø Gjestehavn. Foto: Eivind Yggeseth

Krangel i vannkanten

Tilbake i Kragerø advarer Walle om at også båtturen må ta slutt. For noen skjer det bråere enn for andre. For det kan bli mye å være sammen dag ut og dag inn i en liten båt. Særlig om været gjør ting surt, eller man rett og slett ikke kjenner hverandre så godt som man trodde.

For noen år siden ble en av havnevaktene ved kystbyen i Telemark anropt for å løse opp i en krangel. Det var et par som hadde fått helt nok av hverandre og barket sammen. Krangelen hadde foregått en stund da vakten ble tilkalt for å dempe oppstandelsen.

– Puter, stoler og inventar var kastet overalt, på brygga og i vannet. Det var ganske tydelig at den ene parten mente den andre skulle i land, forteller Walle.

Havnevakten foreslo diplomatisk at en kunne sette seg på bussen hjem, da det var åpenbart at disse to ikke skulle videre i samme båt.

Det forslaget sank til bunns, men det roet seg. Men ingen ville være den som mønstret av.

– Den ene satt i baugen og den andre satt akterut og røyka, mens eiendelene lå strødd rundt dem.

Premium
Opplevelse