Warholm Foto: NTB Scanpix

Karsten Warholm nådde verdenstoppen på én sesong

Tikjemperen Karsten Warholm hadde knapt løpt 400 meter hekk før han bestemte seg for å satse i fjor. Det endte nesten i finalen i OL, og nå har 21-åringen satt verdensrekord innendørs.

(Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Sport og Fritid 5. mai 2017)

Et av verdens største friidrettstalenter er han blitt kalt, Karsten Warholm fra
Ulsteinvik. På kunstgresset i Vålerengas lekegrind, Valhall Arena, finner vi ham. Men her er ingen VIF-spillere – kun
Warholm, hans trener Leif Olav Alnes og en treningsvenninne.

– Vi har vært her siden klokken 10 i formiddag, sier Alnes.

Klokken er 15.

– Hvis noen sier de trener smart, betyr det normalt at de trener lite. Jeg har ikke tro på lite trening.

Warholm trener lenge – det vil si han løper noen sekunder veldig fort, men først og fremst har han pauser. Lange pauser – som Warholm tilbringer i en Stressless fra hjemtraktene på Sunnmøre.

– Jeg trener 26-27 timer i uken. Men mesteparten er pauser.

Fra venstre Elisabeth Slettum, Karsten Warholm og trener Leif Olav Alnes. Foto: Ivan Kverme

– Når man løper syv sekunder her og syv sekunder der, så blir det ikke så mye tid totalt. Kvalitetstreningen blir jo kort målt opp mot pausene. Pausene er nødvendig for å kunne løpe så mye. Samlet sett trener jeg vel rundt 15-20 minutter på en slik økt, sier Warholm.

– De lange pausene er vanskelig å forstå for en som løper maraton, men løper man 150 meter på 15 sekunder, blir det mye syre.

– Dessuten snakker vi om løsninger i pausene. Det tror jeg gir resultater på banen.

Karsten Warholm Foto: Ivan Kverme

Trener mykt

Men han fleiper også med den 60-årige møringen Alnes, som selvfølgelig svarer Warholm på sunnmørsk.

– Har du noen gang innrømmet at det var du som utga deg for å være kong Olav og ringte Ingrid Kristiansen med gratulasjoner da hun hadde tatt VM-gull, Leif, spør Warholm glisende.

– Hva var det jeg sa til Dan Børge på TV? Jeg sa at det ikke var meg, sa jeg ikke? Så da var det nok ikke meg, smiler Alnes.

Sist han var i rampelyset var som trener for Geir Moen da han herjet på 1990-tallet. Da som nå er Valhall en del av resepten.

– Det myke underlaget på fotballbanen gir oss mulighet til å trene veldig mye uten å risikere skader, sier Warholm.

Når fotballen inntar kunstgresset forflytter Warholm seg opp på reposet over tribunene, der Alnes har fått lagt tre lag kunststoffdekke – totalt 32 millimeter – rigget med Alnes’ tidtagerutstyr.

Fra venstre Elisabeth Slettum, trener Leif Olav Alnes og Karsten Warholm. Foto: Ivan Kverme

Det handler om 50 meter flying. Warholm klokker inn på 5,07 før han tar en velfortjent tur i Stresslessen. Så nytt løp med tikilos vektvest – også da 5,07. På nytt i Stresslessen. Så uten vektvest igjen. Da på 4,89. Alnes smiler fornøyd.

– Han løper like fort med hekker, smiler han og sliter med å finne noe som helst negativt om Warholm.

Nektet hotellrom

– Som under NM i fjor – da hadde han trent mye etter å ha klart OL-kravet, og var usikker på hvordan det slo ut. Det resulterte i ny norsk rekord på 400 meter med 45,79, sier Alnes.

– Tiden kunne ikke godkjennes fordi mannen i bua hadde glemt å ta bilde av målgangen. Da Karsten ble spurt om hans reaksjon, svarte han at han av respekt for dem som hadde brukt så mye fritid på å arrangere konkurransen ikke ønsket å si noe, selv om det inni ham ikke var spesielt moro.

Leif Olav Alnes, trener for Karsten Warholm. Foto: Ivan Kverme

Og da kollektivkompisene hans fikk influensa, og Alnes skulle flytte ham på hotell, svarte Warholm:

«Hvis jeg ikke kan bo i kollektiv når noen blir snufsete i nesa, kan jeg ikke bo i kollektiv». Hotellrommet måtte avbestilles.

Så hvor finner man noe galt om unggutten som har utseendet til en fotomodell og kroppen til en toppsvømmer og som strålende blid inviterer oss inn i treningsarbeidet på Valhall lenge før avtalt tid?
Vi prøver Steinar Hoen, men nei.

– Han er så jordnær og hyggelig at du vil ikke tro det, svarer han.

Men noen må han ha tråkket på i sin uforskammet raske fremferd mot verdenstoppen. Gamleklubben, kanskje? Neida, Warholm har ingen gamleklubb – han konkurrerer for Dimna Idrettslag. En forsmådd gamletrener da, kanskje? Arve Hatløy? Han trener fortsatt med ham hjemme i Ulsteinvik.

Karsten Warholm. Foto: Ivan Kverme

Når Warholm forteller at han er oppriktig lei seg på tikampens vegne av at han nå ser ut til å velge 400 meter hekk som hovedøvelse, gir vi opp.

Tapte alt i Dolphin

I et aller siste forsøk vrir vi temaet over på penger for å lokke frem politisk ukorrekthet.

– Det er ikke noe jeg ønsker å flagge. «Warholm AS» går rundt, og det er blitt bedre etter OL.

– Jeg har fått på plass noen avtaler jeg er fornøyd med, og som gjør satsingen ansvarlig. Jeg får litt støtte av Olympiatoppen og litt av Friidrettsforbundet. Vi prøver å unngå at mangel på penger begrenser den sportslige satsingen, og det er ikke slik at vi kaster penger rundt, sier han.

– Start- og premiepenger?

– Jeg kan innrømme at jeg får startpenger for Bislett Games, men det er ikke startpenger som betyr noe.

– Men jeg kan si en ting – jeg kjøpte Dolphin-aksjer for konfirmasjonspengene. De gikk konkurs, ler Warholm og legger til at han også har Facebook-aksjer og noe annet.

Karsten Warholm. Foto: Iván Kverme Foto: Ivan Kverme

Trener på feil ben

OL-suksessen gjorde at Nike dyttet ut Trimtex som klesleverandør. Jobzone har han hatt som sponsor i flere år i likhet med vekstsuksessen Jets. I tillegg kom Sparebanken Møre inn som sponsor i fjor. Han har ingen manager som ordner avtaler og konkurranser.

– Det gjør moren min. Hun er fornuftig, har de samme verdiene som meg og har alltid hatt litt ekstra kontroll på meg. Jeg er opptatt av at ting er fair, og ingen behøver å ta 25 prosent av en avtale for å plukke opp en telefon. Vi har en ordning som fungerer bra.

Foreløpig er han dog intet kjent ansikt. I et reklamestunt for Bislett Games ble han utstyrt med mikrofon på Karl Johan der forbipasserende ble spurt om de vet hvem Karsten Warholm er. 19 av 20 svarte nei, og den ene som hevdet å kjenne ham oppdaget ikke at intervjueren var nettopp Warholm.

– Karsten har én god og én dårlig fot, sier Alnes.

Det gjør 400 meter hekk til en sjanseseilas. For mellom de åtte første hekkene bruker Warholm 13, steg og han passerer hekkene med venstrefoten først. Melkesyre tvinger ham imidlertid opp i 14 steg på de to siste hekkene, og da må den første av dem passeres med det mer keitete høyrebenet først.

– Derfor har jeg gjort dobbelt så mange hekkepasseringer med høyrebenet først nå i vinter, sier Warholm.

– Målet er VM-finale

– Hva er medfødt og hva er resultat av
treningen?

– Psyken med å trene og det å stå distansen er en egenskap jeg er fornøyd med. Nøkkelen min har vært allsidigheten. Jeg har gjort mye forskjellig, hvilket gjør meg mindre skadeutsatt samtidig som det har styrket motivasjonen.

Karsten Warholm (t.h.) og trener Leif Olav Alnes. Foto: Iván Kverme Foto: Ivan Kverme

– Hva må bli bedre?

– Jeg holdt de første 300 meterne svært bra i fjor. Det største forbedringspotensialet er hekkepasseringene samt å stå distansen helt inn – også de siste 100 meterne.

– For å klare det løper jeg mye, og mye med vektvest samt en del anaerobt. Det hjelper når en skal løpe de siste 100 meterne og bena er fulle av syre.

VM i London i august vil han helst ikke snakke så mye om.

– Målet er å prestere en god tid og komme til en finale, men det kan bli både stang inn og ut.

– Hva kan du oppnå tidsmessig?

– Jeg hadde 48,49 på 400 meter hekk i fjor, og har snakket om at jeg er fornøyd med å prestere det nivået sånn halvveis stabilt. Hvis jeg er heldig, kan jeg klare norsk rekord, men det er vanskelig å si om jeg kan presse ned mot 48 blank eller under 48. Jeg tror jeg kan presse litt ned.

– Jeg er opptatt av at det er bedre med noe som er godt gjort enn godt sagt. Det er én ting å si noe, men noe annet å gjøre det. Jeg er litt fan av den siste varianten.

Ingen vekttrening

Hvor mye bedre er så Warholm nå enn han var i fjor?

– Den største forskjellen er at jeg har utviklet litt bedre teknikk ved at jeg har hatt flere hekkepasseringer. I fjor begynte jeg å løpe 400 meter hekk nærmest som et spontant innfall. Nå har jeg arbeidet over lengre tid og fått bedre stayerevne.

Karsten Warholm (t.h.) og trener Leif Olav Alnes. Foto: Ivan Kverme

– Min første ordentlige 400 meter hekk var i Florø i juni. Jeg løp på 49,63, og utviklet meg veldig allerede til EM i juli og videre til OL i august. Leif Olav var hjernen bak satsingen.

– Jeg så at Karsten hadde et langt steg samtidig som han hadde Europas beste 110 meter hekk med juniorhøyde. Når man tar hekkene fort og har god stayerevne, så betyr det 400 meter hekk, sier Alnes.

– Jeg legger inn mye arbeid og utnytter fasilitetene vi har, selv om konkurrenter lever i et bedre klima, sier Warholm.

Det betyr mye løping med og uten hekker og enda lengre pauser samt turning med Andreas Thorkildsen. Men i motsetning til Thorkildsen, driver ikke Warholm med vekttrening.

– Vi har ikke funnet plass til vekttrening. Styrketrening med vekter koster mye fysisk. Men vi driver med en del hopping med lettere vekter samtidig som vi bruker vektvest.

– Vi trener styrke, men ikke konvensjonelt. Løping er også styrketrening, sier Warholm.

Bedre nå enn i fjor høst

Om det holder får vi svar på i åpningsstevnet i Florø tidlig i juni og deretter på Bislett Games, der Warholm er trekkplaster og utfordrer til OL-vinner Kerron Clement. Konkurranseplanen er ikke lagt, men Warholm skal løpe U23-EM i juli og deretter VM i London i august.

– Jeg er drøyt ett sekund bedre nå enn jeg var i fjor vår, men det betyr ikke at jeg blir tilsvarende raskere enn tiden fra OL ettersom jeg hadde så stor fremgang i fjor sommer.

– Men han er fire tideler bedre på 400 meter i vinter enn han var i fjor, og han har startet bedre i vinter enn han avsluttet i fjor høst, sier Alnes.