+ mer
VERDENSKLASSE: - Putter'n er min venn, sier mesterkokk Bent Stiansen, etter en å ha satt ballen i hullet fra utenfor greenen på Bogstads åpningshull.  Foto: Iván Kverme

Stjernekokker krydrer dagene med golf

– I hvilken annen idrett kan vi amatører av og til levere prestasjoner i verdensklasse, spør stjernekokk, og nyfrelst golfspiller, Bent Stiansen.

– Jeg ble hekta med en gang.

Bent Stiansen er mesterkokken som vant Bocuse d’Or som første skandinav og nordmann 1993. Ett år senere åpnet han Statholdergaarden, som har hatt én stjerne i Michelin-guiden i over 20 år.

Nå har han fått en ny interesse som stjeler stadig mer av fritiden; golf.

– Jeg var for noen år siden med i «Kokkenes kamp» på TV med blant annet Lars Erik Underthun på Feinschmecker. På dagtid hadde vi mye fritid, og Lars Erik, som er tidligere landslagsspiller i golf, tok meg ned på golfbanen for å slå noen baller. Dermed var jeg i gang, sier Stiansen.

– Jeg har tenkt mye på hvorfor jeg er blitt så hekta, og har vel funnet ut at the beauty med golf er at vi amatører enkelte ganger kan levere prestasjoner av verdensklasse. I hvilken annen idrett er det mulig? 

Vekk fra støyen

56-åringen tenker først og fremst på sin egen hole-in-one for to år siden, og da han for noen uker siden fikk eagle etter å ha satt et innspill fra 145 meter rett i koppen. 

– Selv verdens beste golfspillere kan jo ikke gjøre det bedre enn det. Hvis jeg skulle begynt med løping, ville jeg aldri klare å løpe like fort som Usain Bolt.

SLÅR LANGT: Rune Pal etter nok et utslag på over 200 meter. I bakgrunnen følger Bent Stiansen (t.v.) og Ove-André Jakobsen (t.h.) nøye med. Foto: Iván Kverme

Stiansen er på langt nær den eneste superkokken som spiller golf. Finansavisen inviterte også Rune Pal og Ove-André Jakobsen med på en uformell kokkerunde på Bogstad. 

Pal drev i mange år restaurantene Alfred, Onda og Oro sammen med Terje Ness, som vant Bocuse d'Or i 1999. I dag er han deleier i Solsiden Son, i tillegg til at han eier Brasseri Blanche og Restaurant Ni & Tyve i Oslo.

Jakobsen startet for åtte år siden den franske bistroen Le Benjamin nederst på Grünerløkka. Restauranten har fått strålende kritikker, og har stort sett vært fullbooket de seneste fire årene.

– Det er mange i vår bransje som spiller golf, ikke bare kokker, men også servitører. Vi jobber om kvelden og har fri på dagtid når de fleste andre jobber, forklarer Pal.

– Siden vi står inne på et kjøkken hele kvelden er det viktig å komme seg ut for å få litt frisk luft på dagtid. På golfbanen får vi byttet ut det innerste i lungene våre, sier Stiansen.

– Golf er en god måte å tømme hodet på, og for noen timer komme seg vekk fra all støyen og stresset på et kjøkken. Vi kokker er dessuten konkurransemennesker, legger Jakobsen til.

Dyrt drømmeslag

Konkurranseinstinktet kom raskt til syne da Stiansen insisterte på at vi skulle spille matcher. Pal og Stiansen, som begge har rett over 20 i handicap, skulle spille om en flaske champagne.  Jakobsen og undertegnede om heder og ære. 

Stiansen kom godt igang i kampen mot Pal da han reddet par på det første hullet med en putt fra utsiden av greenen. 

– Putteren er min venn. Den har reddet meg mange ganger, sier han jublende fornøyd etter at ballen ligger i koppen.

Derfra og ut satt imidlertid ikke slagene like godt. Allerede etter hull 13 måtte han strekke frem labben og gratulere Pal med seieren, og en flaske champagne.

Golf og champagne vekker gode minner hos Pal. Han begynte å spille golf for 15-16 år siden under en tur til Portugal. På sin aller første runde slo han hole-in-one med en 3-wood på et hull som var 145 meter, forteller han mens han ler godt.

– De andre i flighten gikk helt bananas, uten at jeg skjønte hvorfor. Er det ikke det som er meningen med å spille golf, å få ballen i hullet, tenkte jeg. Da vi kom inn etter runden, insisterte alle gutta på at jeg måtte spandere Dom Pérignon for å feire fulltrefferen. Det kostet meg 15 lapper, men det var verdt det. Det ble en artig kveld. 

Pal har senere fått hole-in-one to ganger til. Det ble ikke en ny en på Bogstad, men han sto likevel for dagens prestasjon. På hull 12 slo han et litt for kort utslag. Men andreslaget fra 140 meter skrudde han rundt noen trær, inn på greenen, for deretter å sette birdieputten, med påfølgende high five og dobbel fistpump.

– Dette er verdensklasse, og grunnen til at vi elsker golf, utbryter en engasjert Stiansen.

Dårlig råvare

Om sitt eget spill og sving denne dagen er han mer avmålt.

– Man må ta utgangspunkt i råvaren. Har man en seig biff, får man den aldri mør. Men jeg gidder ikke å gå rundt å la meg frustrere over alle de dårlige slagene i dag. I stedet gleder jeg meg allerede til neste runde. Da skal jeg bevise at jeg kan bedre.

I den andre matchen startet Jakobsen best og var tidlig to hull opp. Men rundt midten av runden kom det noen dårlige slag som gjorde at han tapte flere hull på rad, og til slutt også matchen. 

FRUSTRERENDE SPORT: Ove-André Jakobsen på Le Benjamin klarer å stenge all støy ute når han er på golfbanen. Foto: Iván Kverme

– Det er ingen steder jeg får lyst til å gråte oftere enn på golfbanen. Det er bare så frustrerende når det ikke stemmer. Jeg skulle gjerne slått litt lenger, og proen jeg bruker mener jeg bør legge på meg litt rundt hoftene for å få bedre lengder. Men det er vel å gå litt for langt, sier han.

– Kanskje det er derfor jeg slår såpass langt, parerer Pal umiddelbart. På Bogstad gikk utslagene stort sett godt over 200 meter, selv om retningen noen ganger ikke var like god.

Mens Pal og Stiansen stort sett spiller golf, forsøker Jakobsen også å legge inn noen treningsøkter. Det har foreløpig gitt seg utslag i et handicap rett over 10.

– Jeg er i en veldig hektisk livssituasjon med egen restaurant, familie og unger, så det går i hundre stort sett hele dagen. Derfor nyter jeg vært sekund de gangen jeg har mulighet til å sette av noen timer til trening. Den roen og stillheten jeg opplever på golfbanen er helt fantastisk.

Golf og vafler

På golfbanen blir imidlertid ikke Jakobsen forstyrret av at det er litt støy rundt ham.

– Vi kokker har lett for å gå inn i en boble. Det er mye støy på et kjøkken, og da må man isolere seg å fokusere på det som skal gjøres. Jeg skjønner ingenting når golfspillere blir forstyrret av at noen nyser i nærheten. Når jeg står over ballen stenger jeg alt annet ute. Jeg hadde ikke hørt et sirkus om det hadde stått rett ved siden av meg, sier han.

Selv om de tre kokkene koser seg med golfen, har de et innstendig ønske til alle golfklubbene: Gjør noe med mattilbudet på golfrestaurantene. Eller som Pal sier, etter å ha drevet restauranten på Haga golfklubb for noen år siden:

– Hva er det egentlig med golfspillere og vafler. På Haga stekte og solgte vi vafler så svetten rant. Jeg ble helt utslitt av det. Det må da finnes noe annet og bedre man kan spise etter en golfrunde, sier han, mens de andre nikker samtykkende.

FØLGER MED: Rune Pal følger nøye med på en putt Bent Stiansen bommet med noen få centimeter. Foto: Iván Kverme
Premium