Henrik Kristoffersen. Foto: Iván Kverme Foto: Iván Kverme

Henrik Kristoffersen øker i alt - unntatt skatt

Henrik Kristoffersener blitt større og sterkere, vinner mer og tjener mye mer. Det eneste som er blitt mindre er skatten etter flyttingen til Østerrike.

(Denne artikkelen ble først publisert i 22. januar 2016).

– Jeg er ikke noe alpintalent. Jeg er et treningstalent som er blitt god fordi jeg har stått mer på ski enn de aller fleste, sier Henrik Kristoffersen.

All treningen var imidlertid ikke muskeloppbyggende, og han har lenge gått under navnet «Spjælingen fra Rælingen».

 Nå er han i ferd med å bli «Sværingen fra Rælingen». For å øke muskelmassen og dermed vekten har Kristoffersen kuttet ut all sykkeltrening gjennom sommeren og økt styrketrening og matinntak. Det har vært en suksess.

« Vi er på en helt annen planet skattemessig enn fotball, golf og tennis selv om det er vesentlig bedre enn langrenn »
Henrik Kristoffersen

– Jeg la på meg 3-4 kilo, og nå veier jeg 75 kilo. Jeg vil være glad hvis jeg når 80 kilo, men maksgrensen er 85. Det er ikke noe poeng å bli større, sier Henrik Kristoffersen.

Resultatene har ikke latt vente på seg. Fire pallplasser i slalåm av fire mulige, hvorav tre aller øverst, samt to pallplasseringer i storslalåm fikk mellomeuropeerne til å misunne Norge mannen som nå omtales som et vidunderbarn.

SEIERSMASKIN: Bare de tre slalåmseirene på de fire første rennene har gitt Henrik Kristoffersen over én million i premiepenger hittil i sesongen. I tillegg kommer inntektene fra andre pallplasseringer samt sponsorinntektene som mer enn dobler inntektene. Foto: Iván Kverme

Tjente 4 mill. i fjor

Vi møter Kristoffersen i ny dress for anledningen – skreddersydd til en større utgave av seg selv. Det meste har gått på skinner for 21-åringen. I en alder av 9 år kapret han sin første utstyrsavtale med Rossignol. 

17 år gammel ble han norsk mester i slalåm. 19 år gammel ble han tidenes yngste norske vinner av et verdenscuprenn i kveldsrennet i selveste Schladming. Deretter kom OL-bronsen i slalåm.

I 2015 tok han sitt femte og sjette gull i junior-VM. Ingen alpinist i verden har tatt flere.

Dermed har inntektene begynt å løpe selv om alpinistene ikke har en krone i lønn fra Skiforbundet. Fjorårssesongen skal ha innbrakt rundt 3,5 til 4 millioner kroner for Kristoffersen, hvorav premie-pengene sto for 1,5 millioner.

« Jeg synes det er rart at noen skal komme å ta halvparten av det jeg har jobbet og slitt for i 15 år »
Henrik Kristoffersen

– Vi er på en helt annen planet skattemessig enn fotball, golf og tennis selv om det er vesentlig bedre enn langrenn. Det er ikke slik at man får alle premiepengene selv. Ofte er det kildeskatt, som i snitt utgjør 23 prosent, sier han.

Men 2016-sesongen tegner til å bli enda bedre. Bare de tre første slalåmseirene innbrakte over millionen i premiepenger alene og enda mer i bonuser fra sponsorene.

– Henrik har noe mer i sponsorinntekter enn han har i premiepenger, men ikke så mye som dobbelt så mye, sier pappa Lars Kristoffersen, som har fått jobben som daglig leder i Henrik Kristoffersen Ski Racing AS, der junior eier 75 prosent og mamma og pappa resten.

Vil ha Red Bull på hjelmen

Den tidligere mureren har vært skitrener på skigymnas og i Skiforbundet de seneste 7-8 årene. Da E-cup-laget måtte kuttes som følge av for høyt pengeforbruk i forbundet sist sesong, ble han satt til å håndtere sønnens avtaler. 

Nylig reforhandlet han sønnens viktigste utstyrsavtale med Rossignol ett år før den forrige gikk ut.

Henrik Kristoffersen sammen med sin far, Lars. Foto: Iván Kverme Foto: Iván Kverme

– Den nye avtalen løper til og med OL i 2018 og er bedre enn den forrige, men skibransjen er ikke hva den var etter dårlige vintre og konkurranse fra andre idretter.

 Det har vært viktig å få avtaler som ikke er avhengig av at det er snø på bakken, slik som med Red Bull og DHL. Så er det slik at skader fort kan gjøre at en idrettskarriere kan være slutt i morgen, sier Lars Kristoffersen.

Rykter forteller at Marcel Hirscher har én million euro fra Atomic uansett resultater. Henriks lønn er imidlertid bonusbasert.

– Du må være på pallen. Er du ikke der. er betalingen vesentlig dårligere. Tidligere fikk han betalt for plasseringer mellom 1 og 30. Nå er det kun plassene fra 1 til 6 som gir bonuskroner. Til gjengjeld er utbetalingene mye høyere hvis han leverer.

 I tillegg til Rossignol har Kristoffersen avtaler om med Sweet-hjelmer, Oakley-briller, Snowlife-hansker, Komperdell-staver og Energiapura-beskyttelse. Dertil kommer sponsoravtale med DHL og produktplasseringsavtale med Red Bull.

– Men Red Bull får ikke hjelmen, dessverre. Bare Aksel Lund Svindal har det, men Skiforbundet satte en stopper for nye avtaler for noen år siden. 

Det er ikke lett å få sponsoravtaler om dagen, og når en av de største vil ha deg er det forsmedelig at forbundet sier nei.
Vi har forhandlet i over to år og håper å lykkes, sier Lars Kristoffersen.

– Er det bevegelse?

– Nei, ikke så langt. Men vi gir ikke opp. Det er alltid et håp

«Litt rart» at skatten tar halvparten

Rett før jul kom nyheten om at Kristoffersen flytter til Salzburg i Østerrike.

– Hensikten med flyttingen er at jeg skal få mer hvile ved å reise dit i stedet for å reise hele veien hjem til Norge mellom slagene, sier Henrik Kristoffersen.

Pappa Lars peker på at Østerrike er geografisk i senter for hvor mesteparten av konkurransene foregår samt at svært mye av treningen sommer, høst og vinter foregår i Østerrike.

En ferieleilighet ville trolig tjent samme nytte med hensyn til hvile, men en svært heldig bieffekt ved å sende flyttemelding er at Kristoffersen som følge av skatteavtalen med Norge allerede fra første dag vil dra nytte av Østerrikes spesielle skatteregime for skattebosatte idrettsutøvere. Ifølge en fersk rapport fra revisjonsselskapet Deloitte gir dette regimet Kristoffersen en effektiv skattesats på 16 til 18 prosent.

– For meg betyr ikke skatt så veldig mye. Jeg har ikke brydd meg om det finansielle, men konsentrert meg om å trene og konkurrere, sier Kristoffersen.

Norske idrettsutøvere kan sette penger inn i et fond uten å bli skattlagt. Herfra kan penger tas ut skattefritt til dekning av utgifter i forbindelse med idretten. 

Hvis det skal tas ut mer enn det, eller når det tas ut penger etter karrieren, må det betales både arbeidsgiveravgift og full skatt. Ordningen er til for å jevne ut skattebyrden når man har høye inntekter på få år.

« Jeg håper hundre prosent ærlig at jeg slipper å jobbe, men det blir sikkert kjedelig i lengden »
Henrik Kristoffersen

Som et resultat av flyttingen til Østerrike vil det heretter i stedet være østerrikske skattevilkår som gjelder for Kristoffersen.

– Det er litt sånn at jeg har stått på ski i 15-16 år og jobber og sliter så mye. Det er mor og far som har brukt penger på dette.

– Jeg vil gi noe tilbake. Men med normal skatt må jeg betale 49,8 prosent. Jeg synes det er rart at noen skal komme å ta halvparten av det jeg har jobbet og slitt for i 15 år. Når man først får penger skal de bare ta pengene. Det føles spesielt, sier han.

SVÆRING: – Jeg la på meg 3-4 kilo, og nå veier jeg 75 kilo. Jeg vil være glad hvis jeg når 80 kilo, men maksgrensen er 85. Det er ikke noe poeng å bli større, sier Henrik Kristoffersen. Foto: Iván Kverme

Har sagt nei til eget merke

Aksel Lund Svindal har vist frem sin interesse for gründerskap og har markert seg som investor i en rekke selskaper.

– Ja, det har smittet veldig over på de andre på laget. Det er andre på laget som også sitter i aksjemarkedet og som har investert penger i utvikling av egen app.

– Personlig har jeg ikke så stor interesse for det foreløpig, men det tror jeg kanskje ikke Aksel hadde da han var 21 heller. Pengene står i banken, men det kan fort endre seg.

– Hva tenker du å arbeide med når karrieren er over?

– Da vil jeg ligge på en sandstrand og se sola skinne, fleiper Kristoffersen med et lurt smil før han raskt tilføyer:

– Jeg håper hundre prosent ærlig at jeg slipper å jobbe, men det blir sikkert kjedelig i lengden. Jeg har i mange år sagt at uansett om jeg lykkes som alpinist, vil jeg jobbe med idrett.

– Tenker du å kunne bruke merkenavnet ditt i en form for kommersialisering?

– Jeg ser ikke for meg det nå. Jeg har hatt mulighet til å gjøre det innen noe som ikke handlet om klær, men jeg grep ikke muligheten. Jeg vil heller assosiere meg med kjente merkevarer enn å prøve å starte noe eget.

Han er likevel litt på vei gjennom en HK-line både på hjelmer fra Sweet Protection og beskyttelsesutstyr fra Energiapura.

MÅ BLI BEDRE: – Det viktigste er å kjøre bra på ski slik at jeg kommer på et høyere nivå. Hirscher trener nesten ikke, sier Henrik Kristoffersen. Foto: Iván Kverme

Vil bli ekstremt god

Men først og fremst behøver Kristoffersen resultater.

– Jeg har virkelig måttet jobbe for resultatene. Trener Einar Witteveen har sagt at jeg er et treningsprodukt.

Den fysiske fremgangen måler Kristoffersen gjennom «Ironman-testen» i form av en hel rekke øvelser. Kristoffersens 145 kilo i dype knebøy imponerer ingen. Men hans 116 kassehopp på 90 sekunder er det ingen andre som har kunnet matche på offisielle tester.

– Kassa er 40 centimeter høy og 51 bred. Man hopper opp og ned på den andre siden. Det er den viktigste øvelsen for en slalåmkjører. Benkpress er ikke så viktig. Det får Andreas Thorkildsen ta seg av, sier Kristoffersen.

I yngre år hevdet han seg også i fartsdisiplinene. Nå er det slalåm og storslalåm for alle pengene.

– Du får mye mer igjen for å bli ekstremt god i de to grenene enn å bli halvgod i alle disipliner. Det betyr ikke at jeg ikke satser på verdenscupen sammenlagt. Marcel Hirscher har jo vunnet fire år på rad ved å kjøre slalåm og storslalåm.

– Hva er målet?

– Det viktigste er å utvikle meg som alpinist og kjøre fortere på ski. Men selvfølgelig må det vise seg i resultater. Resultatmålet er å holde seg stabilt på topp-fem i alle renn i slalåm og storslalåm. I løpet av de neste årene bør det være mulig, sier Kristoffersen.

Trening fremfor testing

En del av veien dit er mye trening. En annen er testing av utstyr.

– Jeg tenker at man skal gjøre det enkelt. Det er ikke slik at jeg ikke tester utstyr, men jeg gjør det i mindre grad enn mange andre.

– Det viktigste er å kjøre bra på ski slik at jeg kommer på et høyere nivå. Hirscher trener nesten ikke. Han bare tester.

 Hver trening for ham er en test av utstyr. Jeg har mye mer fokus på det tekniske enn det å teste utstyr. Men etterhvert vil det også for meg handle mer om utstyr. Også Hirscher trente da han var 21.

Selv om det har skjedd mye på utstyrssiden siden den norske alpinrevolusjonen på 1990-tallet, jobbes det mye med nytt og bedre utstyr.

« Henrik var ganske treg og hadde dårlig spenst da han var yngre. Men han kunne blitt en god syklist og har syklet både Grenserittet og Norgescup på terrengsykkel »
Lars Kristoffersen

 Før jul konkurrerte Kristoffersen med stabiliserende stag på skiene. Disse kamuflerte han raskt i søppelsekker så fort han var i mål for at ikke konkurrentene skulle få se nyvinningen.

Kristoffersen er tydelig når vi ber ham sammenligne dagens slalåmkjørere med kjøringen til Finn Christian Jagge, Tom Stiansen og Hans Petter Buraas.

– At utøvere med utstyr og teknikk fra en annen tidsepoke skulle utfordre oss med dagens utstyr og teknikk sier seg selv at ikke er mulig. De var gode på deres tid, men hvis man skulle kjørt slik i dag, ville man kommet langt bak. 

Deres bragder samt bragdene til resten av de tidligere store norske alpinistene har dannet grunnlaget for dem som er i toppen i dag, sier Kristoffersen.

Selv er han ikke ferdig utviklet, og Kristoffersen vet godt hvordan han skal bli enda bedre.

– Det handler om å bli bedre på alt. De gangene jeg kjører en svak sving skyldes det at jeg kommer i svak posisjon og roterer mye. I tillegg kan jeg alltid kjøre renere og kortere linjer.

– Jeg er ganske god fysisk i den forstand at jeg tåler mye trening. En del av konkurrentene er sterkere enn meg, og jeg bør med fordel bli sterkere enn jeg er nå.

NÆRT FORHOLD: Henrik Kristoffersen sammen med sin far, Lars. Foto: Iván Kverme

Treg og dårlig spenst

– Det var ikke før han var 12 år og han tok initiativ til å trene flere ganger om dagen – særlig barmark – at jeg forsto at han hadde den indre «driven» som behøves for å bli god. Skimessig er ikke Henrik født med ski på bena, sier Lars Kristoffersen.

Noe fysisk vidunder var han heller ikke.

– Henrik var ganske treg og hadde dårlig spenst da han var yngre. Men han kunne blitt en god syklist og har syklet både Grenserittet og Norgescup på terrengsykkel.

– Han var likevel en av de bedre alpinistene i sin årgang, selv om det var flere som kunne stå på ski. Han fortsatte imidlertid utviklingen der andre stoppet. Treningstalentet og ønsket og gleden ved å trene var stor slik det er den dag i dag.

 Ofte blir volumet lavere jo eldre man blir, men fortsatt er treningsmengden viktig, og Henrik er blitt bedre til å komme på et høyere nivå på treningen, spesielt i starten av sesongen, men også gjennom treninger utover i sesongen. Man tåler mindre treningsvolum jo eldre man blir, sier Kristoffersen.