+ mer
PÅ LUKSUSFISKE: Britannia inviterer sine gjester til Laksefiske i Frøsethølen i Gaula. Frode Larsen er fiskeguiden.  Foto: Eivind Yggeseth

Etter laks i Gaula: Fiske til flere hundre tusen kroner

Churchill, Kong Haakon og britiske lorder har trukket til Trøndelag i jakten på laks. Nå skal Britannia friste rike utlendinger tilbake med elvas kalde konge. 

FRØSETHØLEN, GAULA: «Håkon, kom hit!».

Stemmen skjærer gjennom den døsige ettermiddagen ved bredden av elven Gaula i Trøndelag.

Etter en formiddag uten større begivenheter enn lyden av et sildrende elveleie og fuglekvitter byr Michelin-kokk Christopher Davidsen endelig på litt dramatikk.

«Kom! Kjapp deg!» gjaller det igjen. Denne gang er stemmen mer desperat.

Davidsen har fått napp. Det kan være storfisk på kroken. Snella hviner og fiskestanga krummer seg i avmakt til fisken i enden av snøret. Oppmuntrende ord ropes fra andre siden av elvebredden. «Løft opp stanga for helvete! Ikke rør snøret!»

Etter noen minutters kamp, mer fortvilelse, en feilplassert håv og armer og bein, karres omsider fisken på land.

Davidsen bryter ut i ren ekstase. «JAAAAAAAAAA!» – et rop som sannsynligvis kan høres til Dovre.

Det er august og innspurten på laksefisket i en av Trøndelags større lakseelver.

DOBBEL LYKKE: Christopher Davidsen løfter opp sin andre fisk på to dager. Denne gangen, en noen mindre fisk på rundt fire kilo. Foto: Eivind Yggeseth

Et laksefiske i verdensklasse

Om få dager er villaksfisket slutt, og den norske friluftsgarden bytter ut stang og snøre med hund og børse.

For mange nordmenn forbindes Trøndelag med Nidarosdomen, Åge Aleksandersen, Rosenborg og sodd. For rike utlendinger handler det derimot om et laksefiske i verdensklasse.

Sportsfiskets historie strekker seg to hundre år tilbake og er eldre enn skisporten i Norge. Allerede i 1805 importerte en halvt irsk, halvt trøndersk kar ved navn Ovesen fluefisket til trøndelagstraktene, ifølge Britannias arkiver. 

Ovesen var landfast i Trøndelag mens Napoleonskrigen raste på kontinentet, og med en fortid fra kostskole i Storbritannia, inviterte han venner på over på laksefiske i trøndelagselvene Gaula, Orkla, Namsen og Nidelva.

Utover 1820 og 30-tallet slo sportsfisket rot i Norge, i takt med at britiske fisketurister kom til Norge. Frem til da anså den norske bondestanden laksen som mat, men etter hvert som sportsfisket i elvene utviklet seg, ble laksen beskattet og en viktig inntektskilde for bøndene i områdene rundt elvene.

Fra fjell til elv

Gründeren Andreas Myhre øynet muligheter i fisket.

Det britiske adelskapet hadde allerede vandret i den norske fjellheimen i flere tiår, men det skortet på fasiliteter verdig gjestenes stand. Myhre mente det var rom for et mer storslått hotell med et navn de adelige forsto.

UT I ELVA: Fiskeguide Frode Larsen har lært opp uerfarne og guidet erfarne fiskere i 30 år. På de beste fiskeplassene som her i Frøsethølen i Gaula, koker det tidvis med fisk og turister som villig betaler flere hundre tusen kroner for tilgang i noen dager. Foto: Eivind Yggeseth

Tre år etter at Henrik Ibsen ga ut Peer Gynt og to år etter at Kristianias største aviser fikk øynene opp for skisportens far, Sondre Norheim, ferdigstiller Myhre et nytt hotell i Trondheim.

Han kaller det Britannia, og 4. juni 1870 sjekker åtte britiske lorder og to amerikanere inn som hotellets første gjester.

« Kong Haakon fisket i Nidelva med guider fra Bennett Reisebureau, og til og med Winston Churchill skal ha vært her på jakt etter laks. »

Odd Reitan kjøpte hotellet i 2016 og har totalrenovert det historiske bygget for over en milliard kroner. Det er et koste hva det koste vil passion-prosjekt for «Colonialmajoren» som ble til takket være laksen.

To verdenskriger og 44 statsministre senere vil hotellets eier hente fisket frem igjen og vise verden at Trondheim er mer enn wienerbrød og stram kaffe.

– Det er en historie vi ønsker å finne tilbake til og vise frem, sier Mikael Forselius, hotelldirektør ved Britannia.

Thailandske konger og britiske statsministere

Han ble hentet inn som hotellets sjef etter oppussingen og er heldig nok til å få kombinerer hobby med jobb noen få uker i året.

HÅNDLAGET AGN: Gode fluer koster et sted mellom 100 og 200 kroner pr. stykk. Det ryker fort med en del av dem. Det er imidlertid en liten kostnad sammenlignet med hva det koster å få tilgang til elvene. Foto: Eivind Yggeseth

– Vi har noen av verdens beste lakseelver og ønsker igjen å tilby dette til kundene våre. Gode kokker, fiskeopplevelser og en god whisky eller cognac rundt leirbålet, sier han.

Forselius viser til researchen som er blitt gjort i anledning hotellets 150-årsjubilueum, og som senere i år kommer ut i bokform.

Blant gjestene som har besøkt hotellet var kong Chulalongkorn av Thailand, som tok med seg et tredvetalls konkubiner og fire sønner til Trondheim for å fiske laks.

Kong Haakon fisket i Nidelva med guider fra Bennett Reisebureau, og til og med Winston Churchill skal ha vært her på jakt etter laks.

« Laksefisket drives av drømmen om nappet. Om den store laksen. Enten så går du videre, eller så er du bitt for livet. »
Mikael Forselius, hotelldirektør

I dag er ikke de trønderske vassdragene lenger like hyppig besøkt av briter med land og fjonge titler. Lakselordene som jevnlig frekventerer hotellet anno 2020 er norske og driver med oppdrett. Også majoriteten av distriktets fiskere har norsk pass, men det har ikke gjort laksefisket mindre eksklusivt enn for 150 år siden.

Hotelldirektøren forteller at det er fullt mulig å få tak på et fiskekort for en 500-lapp. Prisen for de virkelig gode fiskeplassene er imidlertid i en helt annen kategori.

Formuende amerikanere, russere og svensker som kommer til Norge kan fort betale mellom 200–300.000 kroner for noen dagers fiske på de aller beste plassene.

Foto: Eivind Yggeseth

Ett av disse er her, i det lille elvestykket klemt mellom Dovre-banen, et kjøpesenter og E6, hvor laksen står og gyter og dermed dramatisk øker sjansen for napp.

Ikke garantert fisk

Tilbake ved elvebredden prøver vi å få en slags forklaring på hvorfor folk, primært menn, tiltrekkes av laksefisket. For det legges ikke skjul på at det kan gå lang tid mellom hvert hver gang den biter.

Til tross for sportens hårete pris, reiser svært mange hjem med uforrettet sak. Vil du ha garantert fisk drar du på skreifiske i Lofoten. Laksen biter ikke på akkord, og sitter ikke på flua med mindre du greier å irritere den nok, forteller fiskeguide Frode Larsen.

– Det finnes omtrent like mange teorier på hvordan man fisker laks som det finnes fiskere, sier han.

Hvilken flue, hva slags stang, hvordan du kaster, hvor i elva man står eller hvilken tid på døgnet du kaster.

PUST I BAKKEN: Etter en dag i elven samles folk rundt bålet for en gin tonic og snack. De ivrigste tar en tidlig kveld for å kaste snøret allerede 05.30 morgenen etter. Foto: Eivind Yggeseth

– Som regler korrelerer antallet fisk med hvor mange timer du har i elva.

Larsen forteller at brorparten av fiskerne er godt voksne folk med god økonomi. Penger gjør deg kanskje ikke til en god laksefisker, men det kan øke muligheten for å få fisk. I dag som for 150 år siden er det mulig å leie seg en «roer».

Bøndene som visste hvor laksen sto, rodde britene ut på elva mens lordene kastet snøre.

I retur fikk de betaling for tilgang til elvene og finansiert fiskelodger på gårdene hvor gjestene bodde. For dem som eide fiskerettigheter har laksefisket vært en god inntekskilde siden sportsfisket startet. Fra de var eid av kirken, og frem til i dag.

Davidsen har satt seg ned rundt bålpannen etter dagens strabaser og åpner en iskald øl. Han holder frem hendene som fortsatt skjelver en god time etter at fisken ble tatt på land.

– Det er så sykt. Det er en helt vill følelse, sier han.

Michelin-kokk og stjernejakt

Til daglig driver han og kjøkkensjef Håkon Solbakk restauranten Speilsalen, en av fem serveringssteder på Britannia. I januar fikk restauranten én stjerne i Michelin-guiden, og siden har bestillingene strømmet inn. Coronautbruddet satte en midlertidig stopper, men nå er restauranten i gang igjen og Davidsen jakter stjerne nummer to.

Nå er han her for å hente inspirasjon, og fisket er både et velkomment avbrekk og en mulighet til å prøve seg med en særs ettertraktet råvare.

ØVELSE GJØR MESTER: En tykk lommebok kan øke sjansen for å få fisk, men antallet timer i elva korrelerer ofte med antallet fisk på land, ifølge fiskeguiden Frode Larsen. Foto: Eivind Yggeseth

Forselius benytter seg av å ha Michelin-kokker tilgjengelig for å imponere utvalgte gjester som får tilbud om å komme og fiske i Frøsethølen.

Frisk luft og mat av høyeste kvalitet kombinert med Trøndelags laksefiske er lokkemiddelet han vil vise verden når den omsider åpner opp igjen.

Distriktet har fått en hjelpende hånd i takt med at norsk laks har fått høyere anseelse i utlandet, men dette skyldes i stor grad oppdrettslaksen.

To dager ved sportsfiskernes side vitner om at det er åpne sår mellom en oppdrettsindustri som omsetter for milliarder og bidrar med viktige skatteinntekter mot den lille mann i sportsfiskeren.

Proffe lobbyister med store budsjetter mot ildsjeler. I kjernen av stridsspørsmålet ligger laksens genetikk og utfordringer med lakselus. Frode Larsen forteller at laksen går ut Gaula og videre ut Trondheimsfjorden som smolt. Forskere har sporet fisken så langt som til Newfoundland. Men to-tre ganger i løpet av fiskens liv, så fremt den ikke blir spist av sel eller blir tatt av lus på vei ut i havet, kommer den tilbake til samme plass i elva der den ble født.

LOKKEMIDDELET: Mikael Forselius er hotelldirektør ved Britannia og ivrig sportsfisker. Nå vil han hente utlendingene tilbake, og frister med det han kaller noen av verdens beste lakseelver. Foto: Eivind Yggeseth

Ingen har så langt klart å forklare hvorfor. Det er et betent tema, og en utfordring som ikke vil bli løst i morgen.

Men når vadestøvlene trekkes på og inviterte toppsjefer planter føttene i elva er politikken lagt til side. Det eneste som gjelder er håpet om et napp.

Og når den først biter, vekkes instinktene til live. Det er mann mot fisk og det eneste som betyr noe er hvem som holder ut lengst. Når det endelig biter for hotelldirektør Forselius, er det et skikkelig beist.

Maktkamp

Ute i elven gjetes fisken inn og ut i en dragkamp som varer i 40 minutter. Men det som sender en konkurransedrevet sportsfiskers følelser til himmels kan like fort gå rett vest.

Foto: Eivind Yggeseth

I det Forselius tror han har slitt ut fisken, ombestemmer den seg. Snøret ryker og fisken er borte.

Fra himmel til helvete på et millisekund.

Når mørket tar over, samles fiskerne rundt bålpannen. Det serveres gin tonic og en øl som et punktum for dagen mens det knitrer i bålet.

Praten går i fiske og livet og latteren sitter løst, vel vitende om at det er en ny dag i morgen.

– Laksefisket drives av drømmen om nappet. Om den store laksen. Enten så går du videre, eller så er du bitt for livet, sier Forselius.

Premium