+ mer
EKSTREMLØPER: Nick Butter, her i Katmandu, Nepal, på vei til historiens første virkelige jordomløping. Foto: Nick Butter Running

Med verden (bokstavelig) for sine føtter

Det tok Nick Butter ti pass, 455 flyreiser og 8.900 kilometer i løpesko å nå sitt mål.

– Jeg har følt meg uverdig mange ganger, en rik person som reiser hele verden rundt, i møte med folk som kanskje aldri forlater sin egen landsby. Jeg har tenkt at jeg er en egoistisk idiot som bruker masse penger på å ha det moro.

Det Nick Butter snakker om er et stykke unna det de fleste regner for å ha det moro. I november 2019 ble han den første i historien til å ha løpt et maraton i samtlige 196 FN-anerkjente land. For sikkerhets skyld la han på til 211 løp, for å få med seg land som kanskje blir anerkjent i nær fremtid, samt samtlige «World Majors» maratonløp.

Vanvittig logistikk: Tre maratonløp hver uke i 96 uker medførte blant annet 455 flyreiser og krevde 120 visum. Foto: Nick Butter Running

Finansavisen snakker med Butter i Bologna, Italia. Nå løper han 100 maraton på 100 dager, fra Salisbury i England til Sicilia. Problemet er bare at han har løpt på seg tretthetsbrudd i skinnleggen.

– I går kunne jeg ikke gå. I dag klarer jeg å humpe rundt på krykker.

For Butter er det uaktuelt å hvile de tre til seks månedene dette normalt krever av hvile.

– Jeg blir sprø om jeg ikke kan løpe! Planen er å hvile en dag eller to til, og så forsøke meg på en ny maraton.

Hver dag med uønsket hvile blir kompensert med en dag med dobbelt-maraton, for Butter hevder han skal fullføre en uke før jul. To dager etter vårt intervju kan Butter fremdeles ikke gå, så tallet på doble maraton han må gjennomføre for å nå målet begynner å stige dramatisk.

Faren trodde det var umulig

Som erfaren ultraløper, trodde Butter på forhånd at løpingen ville bli den lette delen av reisen. Og han fikk rett. Butter ble beskutt, ranet, bitt av hunder og fikk infeksjoner og diverse sykdommer. Likevel var logistikken og det psykiske presset langt verre. Planen bestod i å løpe de «lette» landene først, og så ta for seg problemene i land som Syria, Yemen, Libya og Iran til slutt. Det holdt på å strande.

– Nær slutten, etter at jeg hadde løpt 189-190 maratonløp, fikk jeg telefon fra min far, som organiserte reisene for meg. Han sa at han ikke trodde det var mulig å fullføre. Det var visum som manglet, vi var på vei inn i krigsområder og sjåføren vi hadde leid var akkurat skutt og drept, sier Butter.

Finalen i Hellas: Da vennen Kevin Webber (til høyre) ble hardt rammet av prostatakreft, og fikk beskjed om at han hadde kort tid igjen, bestemte Nick Butter seg for en hard «fund raiser», som sikret 120.000 pund. Foto: Nick Butter Running

Det gikk denne gangen også. Etter 455 flyreiser med ti ulike pass og 120 visum, maratonløp bestående av 335 runder på en parkeringsplass på Marshall-øyene eller 140 runder i ambassadørens hage på Jamaica, løp Butter i mål 11. november i fjor, passende nok i Hellas.

– Hva husker du best etter over 200 løp i 196 land?

– Det aller første løpet, i Toronto, Canada. Jeg var veldig nervøs, og det viste seg at jeg hadde forberedt meg elendig. Det var isende kaldt, og jeg hadde ikke riktige klær eller riktig utstyr.

– Hva var den største positive overraskelsen?

– Først og fremst at nesten alle oppfatninger og forventninger jeg hadde var helt eller delvis feil, sier Butter.

« Jeg var veldig nervøs, og det viste seg at jeg hadde forberedt meg elendig »

– I Sierra Leone, et voldsomt fattig land, ble jeg med en legevenn på sykehuset i Freetown. Det var mye sykdom og døende barn, men alle hjalp hverandre. Ikke fordi de selv tjente på det, men fordi det var riktig, sier 31-åringen.

– Dette er en helt annen holdning enn vi har i Vesten, og det var et spørsmål om overlevelse. I mange fattige land følte jeg det var riktig at jeg var der, fikk oppleve dette, og så hvordan de smilte og viste glede.

– Det er lett for deg å si, som en rik turist på besøk og med full visshet om at du når som helst kunne vende tilbake til Storbritannia?

– Ja. Men jeg valgte å fortsette, også fordi jeg jobbet med å samle penger til kampen mot prostatakreft. Nå jobber jeg med å etablere en veldedig stiftelse. Det er alltid målet mitt at jeg skal gi noe tilbake.

« Hvis jeg var myndighetene, ville jeg stengt ned alt og kastet ut alle som meg, for å redde liv. »

Tar ikke corona-sjanser

Underveis fikk Butter også en minneverdig opplevelse fra Norge:

– Jeg fikk en av mine første matforgiftninger i Norge. Da hadde jeg løpt i omtrent hele Afrika og Sør-Amerika, men det skulle en dårlig stekt kylling i Oslo til! Men jeg hadde en nydelig løpetur i vinter-Oslo.

– Nå skal du løpe gjennom Italia, samtidig som myndighetene er i ferd med å stenge ned landet?

– Det er surrealistisk. Hvis jeg var myndighetene, ville jeg stengt ned alt og kastet ut alle som meg, for å redde liv.

Butter mener likevel han ikke tar noen sjanser eller påfører andre risiko:

– Jeg løper stort sett alene, og lever isolert. Og det er mange som har det mye verre enn de coronasmittede.

PLANLEGGER NYE REKORDER: Etter en planlagt foredragsturné i 2021, sikter Nick Butter mot nye førstenoteringer. Foto: Nick Butter Running

Hvis corona tillater det, går mye av 2021 med til foredragsturne for å presentere hans ferske bok og samle inn penger til sin nye stiftelse. I tillegg skal Butter løpe hele kysten rundt Island, Malawi fra nord til sør og New Zealand fra nord til sør.

I bedre form nå

– Jeg har store planer for 2023, men kan ikke si for mye ennå. Jeg legger opp til fire-fem verdensrekorder og først-i-verden-turer.

Butters Instagram-konto er kjemisk fri for bilder av skader og smerte, men dokumenterer i hvert fall at han måtte ha rabiesvaksine etter hundebitt i Tunisia. Likevel legger han ikke skjul på at det neppe er særlig sunt, selv for en person som nå har fullført nesten 600 maraton- og 89 ultraløp gjennom årene.

– Var du i bedre form da du kom i mål enn da du startet jorden rundt?

– Nei! Jeg var mye tynnere. Jeg har alltid vært spinkel og hatt lite fett, men dette tæret mye på muskelmassen. Bortsett fra bruddet i leggen, er jeg i mye bedre form nå enn da jeg fullførte jorden rundt.

Premium