Suksesserien The Wire – 20 år etter

Var forrige gang du så The Wire i 4:3-format? Hvis ja – eller om du ikke har sett suksesserien i det hele tatt – er det på tide å konsumere alle de fem sesongene i remasteret versjon. 

Nå skal det sies at mye har skjedd på nær 20 år. Nå kan serien sees i HD, på nymotens sideforhold: 16:9. Nylig gikk skuespilleren bak en av seriens mest ikoniske roller, Michael K. Williams, bort. Men både The Wire og karakteren Omar Little består. Dette er noe av det aller beste som har blitt vist på TV. Punktum finale. 

Fra journalisme til kvelds-TV

Det har vært skrevet opp og ned i mente om hvordan og hvorfor kriminaldramaet The Wire opptrer på tilnærmet alle slags topplister. Og hvordan serieskaperen – journalist og forfatter David Simon – greide å sette sammen noe som var både realistisk, fengende og underholdende. 

Før karrieren i underholdningsbransjen jobbet Simon i avisen The Baltimore Sun, mellom 1982 og 1995. Alle seriens sesonger og handling er lagt til nettopp denne amerikanske byen. 

Flere av karakterene baserer seg på en bok Simons skrev i 1991, Homicide: A Year on the Killing Streets, hvor han i ett år fulgte det lokale drapsavsnittet. Baltimore var på denne tiden en by preget av kriminalitet, narkotika og drap. Hver enkelt sesong tar dermed opp en spesiell del av byens liv og problematiserer denne. Fra skole til politi. Fra havnearbeidere til rådhuset. Samt hans gamle arbeidsplass – avisen – i sesong 5. 

Hvorfor?

«Hands on-erfaringen» kommer til syne på flere måter. Det skal samtidig sies at The Wire først i ettertid virkelig har blitt hyllet som noe av det ypperste. Første episode hadde premiere i 2002. I Norge ble den første gang vist på NRK i 2007. 

Uansett, hovedpoenget som de fleste tar opp er seriens evne til å gå i dybden på samfunnsproblemer og «det urbane liv». Fra flere forskjellige sider (vist gjennom de fem sesongene). Slikt er naturligvis noe som tar tid. Derfor er The Wire også et svært godt eksempel på sakte oppbygging – det å bygge en sak. 

Serien viser ikke bare den klassiske kampen mellom (og innad hos) politi og røver. Men også hverdagsliv for utslitte lærere, desperate arbeidsløse, fortapte narkotikamisbrukere, griske (eller prinsippfaste) politikere, stjelende havnearbeidere og sensasjonsjagende (og gravende) journalister. Variasjonen gjennom de fem sesongene er stor, men likevel preget av en klar, rød tråd. Noen sesonger er dog bedre enn andre. 

Det er mye tragedie, men også noen lyspunkter. 

Springbrett

Ikke bare er serien mesterlig filmet og foreviget på lerretet, men castingen er også noe The Wire fortsatt får skryt for (for ikke å nevne realismen). Flere av personene på den gigantiske rollelisten var fra Baltimore, attpåtil uten tidligere skuespillererfaring. Karakteren «Snoop» ble eksempelvis spilt av Felicia Pearson, som Michael K. Williams tilfeldigvis oppdaget på en bar. Hun hadde nylig sonet en dom for drap. 

Mange brukte The Wire som sitt springbrett for store karrierer. Vi kan nevne i fleng. 

Idris Elba spilte narkokongen Stringer Bell, og fikk senere hovedroller i Luther og Mandela: Long Walk to Freedom. Eller hva med Michael B. Jordan? Han spilte en samvittighetsfull tenåring som ble slukt av narkodealere – nå er han action-superstjerne. For ikke å nevne Dominic West, som du sikkert har sett i The Affair. Og Jamie Hector (som spilte bossen Marlo Stanfield), som nå gjør stor suksess i HBO-serien Bosch. 

Har du forøvrig sett The Walking Dead vil du også med stor sannsynlighet gjenkjenne enda flere fjes. 

Verdt å se (igjen).