+ mer
Biodynamisk salgsvinner: Meinklang har 900 kuer på eiendommen som sørger for riktig gjødsel Foto: Svein Lindin

“Store viner jobber alltid sammen med naturen, ikke imot den”

Det er visdomsordene mange biodynamiske og økologiske vinbønder forsøker å etterleve. Interessen i markedet har også begynt å skyte fart, men hva betyr egentlig disse begrepene og smaker disse bedre?

Det er vanskelig å komme utenom tanken om et bærekraftig landbruk når det gjelder biodynamiske og økologiske viner, men det er lett å bli forvirret når man leter etter vin som kun er laget etter naturlige prinsipper. En rekke ulike definisjoner og filosofier gir grunnlag for fordommer og misforståelser. Vi prøver å nøste opp i virvaret og anbefaler seks flotte biodynamiske eksemplarer.

Økende interesse

I EU er det ingen krav til innholdsdeklarasjon for vin, slik det er for mat, og mange er ikke klar over at biodynamisk vin er den eneste sertifiseringen som faktisk gir en garanti for færre tilsetningsstoffer og strengere regler for produksjon. Som en reaksjon på det massive inntoget av kjemiske elementer i landbruket på 60- og 70-tallet har biodynamisk og til dels økologisk tankesett fått stor oppslutning fra forbrukere verden over. I Norge blir biodynamisk vin stadig mer populært rundt de store byene i Sør-Norge – særlig i Oslo og Bergen.

Selger mest i Oslo og Bergen

Ser man på tallene nasjonalt, er det en økning fra 1,89 millioner liter i 2015 til 3,75 millioner liter i 2019, hvor salgsverdien var i overkant av 91 millioner kroner. Fortsatt er biodynamisk en nisje i den store sammenhengen og vil nok bli det i overskuelig fremtid. I fjor solgte Vinmonopolet drøye 67 millioner liter vin, og snaue 375.000 liter var biodynamisk, som tilsvarer ca. 0,5 prosent av totalvolumet. Tall fra Vinmonopolet viser at det spesielt tre utsalg som troner på topp. Her finner du “hippe” Grünerløkka med 10.644 liter solgt, spesialpolet i Bergen som ligger i Valkendorfs gate med sine 7.500 liter, og polet på CC Vest i Oslo ligger også relativt høyt oppe med sine respektable 7.200 liter.

Biologisk mangfold: Meinklang lar gresset og andre planter vokse fritt i vinmarkene Foto: Svein Lindin

Økologisk druer

For å oppnå økologisk sertifisering er all bruk av giftige og helseskadelige sprøytemidler og kunstgjødsel i vinmarken forbudt. Hovedformålet med det økologiske fokuset er å styrke plantenes eget immunforsvar ved hjelp av et sunt og levende jordsmonn i et bærekraftig økosystem. Et viktig moment å ta med er at det er druene som blir sertifisert økologisk og ikke den ferdige vinen. Økologisk dyrking er omdiskutert da regelverket for hva man kan gjøre etter innhøsting i vinkjelleren med en rekke justeringsteknikker og tilsetningsstoffer kan tale mot å gjøre det så naturlig så mulig. .

Økologisk vin er ikke et nytt fenomen. Før industrielle metoder gjorde sitt inntog på 1920-tallet, ble alle vinmarker dyrket økologisk. Så dette er ingen ny trend, men kunnskap som nye generasjoner ikke har benyttet i samme grad som tidligere. Sprøytemidler, kunstgjødsel og innføring av traktorer førte til en økonomisk opptur de første tiårene, før plantene ble svakere og svakere og en ny spiral med sprøytemidler ble tatt i bruk. Noe som igjen førte til en utarming av jordsmonnet til et nivå der det ikke lenger finnes organisk liv igjen. Dette fenomenet blir blant vinmakere omtalt som ørkenjord.

Biodynamisk dyrking: Tomme kuhorn fylles med møkk og kvarts for å heve jordkvaliteten Foto: Svein Lindin

Biodynamisk

Biodynamisk vin er først og fremst økologisk, men følger strengere regler og bruker naturlige preparater som er definert i Rudolf Steiners antroposofi fra 1924. Kjernen var å behandle naturen varsomt, ikke tilsette unaturlige stoffer. Preparatene Steiner anbefaler i sin lære lages og tilføres jordsmonnet av ulike planter, urter og mineraler for minimere sykdommer og skape et bærekraftig jordsmonn. Tanken blir å se vingården med alle dens dyr og planter som et eget økosystem, og bonden dyrker i harmoni med naturens egen livssyklus, hvor målet er å gjøre gården selvforsynt på alle områder. Biodynamisk landbruk anses å være den første bærekraftige økologiske landbruksmetoden.

Kritikerne av den ekstreme delen av biodynamisk produksjon får mye gratis når de angriper de mest ihuga produsentene. Og det her er de lærde begynner å strides. Månefaser, nedgravd kuhorn og destillert vann fra Israel og jordenergier som gjør at kuhorn er de riktige antenner mot kosmos. Det er nesten bare å velge stridstema.

Biodynamisk dyrking er ingen vitenskap 

Allerede 700 år før Kristus anbefalte den greske poeten Hesiod at man skulle høste druene på tidspunkter i henhold til himmellegemenes forhold til hverandre. Vinmarken betraktes som en helhetlig organisme og som en del av kosmos. Deretter følges tidligere tiders astrologiske prinsipper og biodynamiske preparater som gjødsles på vinmarkene.

Rudolf Steiners forelesning ved slottet Keyserlingk i 1924 omtalte komposteringteknikkene hvor man benytter homøopatiske preparater i blant annet kompostering. Plantene som brukes er blant annet løvetann, brennesle, vendelrot, skavgrass, kamille, ryllik, løvetann og eikebark. Preparatene blir vannet ut og sprøytet over marken, eller de benyttes til å dynamisere naturlig kompost. Mineraler som silisium fra kvarts brukes også sammen med den ferdige komposten i vinmarken.

I dag benyttes gjerne en biodynamisk kalender som for eksempel Maria Thuns såkalender fra 1950-tallet som ledesnor for når man skal plante, så, beskjære og hvilket tidspunkt man skal bruke de ulike preparatene på. Såkalenderen gir også inntrykk at det er en sammenheng mellom planetenes posisjoner, månens faser og jordens energi.

Egen gjødsel gir god vin

Biodynamisk magi:  Kuhorn fra døde dyr og kvarts/kumøkk graves ned i jorden for å skape mer liv. Foto: Svein Lindin

For bonden er det å arbeide etter naturens egen syklus et viktig prinsipp når man ønsker å være selvforsynt på alle områder.  Produksjonen av egen gjødsel gjøres for å styrke strukturen og pH-verdien i jordsmonnet i vinmarkene. Det stimulerer til rotvekst og spiring, som igjen vil aktivisere levende mikroorganismer og fremme opptak av nitrogen i en større dybde av jordsmonnet. Gir du planter riktig næring, får du sunnere vinplanter og dermed sunnere vindruer i neste ledd.

Nedgravde kuhorn 

For å stimulere jordsmonnet brukes blant annet kuhorn med kumøkk og pulverisert kvarts. Hornene graves ned i jorden på senhøsten før de igjen tas opp på våren for å brukes i en vannblanding man sprer utover vinmarkene. Alt for å skape et helhetlig bærekraftig livsløp som får det til å spire og gro. Litt enkelt fortalt er biodynamisk tilnærming en hel rekke verktøy som skal kunne stimulere jordsmonnet til å bli mer vitalt og dermed mer motstandsdyktig overfor sykdommer, kulde og skadelige insekter.

Grønt mellom vinrankene:  Biodynamisk mangfold gi bedre viner. Foto: Svein Lindin

Meinklang troner på topp

I Norge er det spesielt én produsent som topper salgsstatistikken. I flere år har Meinklang sakte, men sikkert funnet sitt publikum uten at kjøperne nødvendigvis vet at vinene er biodynamiske. Importører Jørgen Ljøstad hos NonDos forklarer: – Vårt inntrykk er mange velger Meinklang fordi vinene er gode, råvarepregede og usminkede, ikke nødvendigvis alene fordi de er biodynamiske.

« Vårt inntrykk er mange velger Meinklang fordi vinene er gode, råvarepregede og usminkede, ikke nødvendigvis alene fordi de er biodynamiske. »
Jørgen Ljøstad – importør av Meinklang i Norge

Hva skal man tro, og smaker det bedre?

Etter vår mening er deler av den biodynamiske tankegangen vrøvl fra ende til annen – hvorfor skal man grave ned kuhorn, skaffe vann fra Israel i noen tilfeller og følge planetenes posisjoner, månens faser og jordens energifelt for å dyrke noen druer?

Når det er sagt, har også noen av de beste vinopplevelser vært hos biodynamiske produsenter, som gjerne har vært biodynamiske lenge før det kom på moten.

Vår hovedkonklusjon er ganske enkelt: Jo mer naturlig mangfold av liv (mikroorganismer) som finnes eller tilføres i vinmarken, jo bedre sluttprodukt. Og sammen med vinifikasjon og annet arbeid som gjøres av produsenten er disse faktorene utslagsgivende for den endelige kvaliteten.

Spanske fristelser: Økologiske druer hos vinprodusenten Torres i Spania. Foto: Svein Lindin

Smakerommet

Varenr: 11382201
Dom. Montirius Côtes-du-Rhône La Muse Papilles 2019
Middels blålilla farge. Blåbær, mørke bær og urter på duft og smak. Ren, fruktkonsentrert vin med balanserte tanniner og frisk syrlighet. Server avkjølt i store glass.
Passer til: Lam og sau, storvilt, lam. Pris: 204,– kr (bestilling)
Poeng: 87
Importør: House of Wine

Varenr: 7900301
Reynaud Crozes Hermitage Les Croix Vieilles Vignes 2017
Mørk rød farge. Sorte bær, anis og urter på på duft og smak. Konsentrert og presist smaksbilde med urter, mørke bær og peppertoner: lang ettersmak.
Passer til: Storvilt, lam. Pris: 318,90 kr (bestilling)
Poeng: 89
Importør: Hans A. Flaaten Vins Fins

Varenr: 7615001
Cigalus Rouge 2017
Dyp rød farge. Mørke bær, anis, blåplomme og krydder på duft og smak. Konsentrert fyldig vin med moderate tanniner og stor fylde. Lang ettersmak.
Passer til: Storvilt, lam. Pris: 399,– kr (bestilling)
Poeng: 89
Importør: Winning Brands

Varenr: 5202501
Meinklang Konkret 2015
Middels rød farrge. Bringebær, røde bær på duft og smak. Konsentrert fruktdrevet anslag med bær og mineralske toner. Bør luftes før servering.
Passer til: Svinekjøtt, lyst kjøtt, pizza/pasta. Pris: 350,– kr (bestilling)
Poeng: 88
Importør: NON DOS

Varenr: 4834401
Musella Amarone della Valpolicella Riserva 2015
Dyp rød farge. Modne kirsebær, fiken og krydder på duft og smak. Rik, fyldig med lang ettersmak og flott syrlighet. Dekanter gjerne før bruk.
Passer til: Storvilt, lam. Pris: 439,90 kr (basis)
Poeng: 88
Importør: AMKA

Varenr: 932801
Foradori Morei 2017
Middels rød farge. Konsentrert blåbær, rødfrukt, urter og syrlighet på duft og smak. Balanserte tanniner og fruktdrevet utgang.
Passer til: Storfe, lam. Pris: 389,90 kr (bestilling)
Poeng: 90
Importør: NON DOS

Premium
Vin