Finansdepartementet foreslo tidligere i år en kraftig innstramning i reglene om tap på kundefordringer i konsernforhold, og merverdiavgift er også omfattet. Det er flere gode grunner til å legge forslaget vekk.

Skatteetaten har delvis flyttet kommunikasjon og rapportering fra Altinn til sin egen hjemmeside. Det spørs om dette er en god løsning.

Å få behandlet en skatteklage tar uakseptabelt lang tid. Fra nyttår er reglene for reduksjon i tilleggsskatt for lang ventetid også endret. Et betimelig spørsmål er om det finnes alternativer til å klage.

Vi får ofte spørsmål om et selskap eller fond faller innenfor fritaksmetoden. En liten oppdatering om emnet kan være av interesse for mange.

Tilliten til skattesystemet er avhengig av at reglene oppfattes som logiske og forutsigbare på sikt. Det er ikke alle regler som oppfattes slik.

Før sommeren sendte mange inn skattemelding for 2021 i ny versjon. Skatteetaten ser dette som en forenkling for brukerne. Spørsmålet er om omleggingen også kan redusere bruken av tilleggsskatt.

Rundt tre fjerdedeler av offentlig støtte i Norge tildeles bedriftene gjennom skatte- og avgiftsordninger. Her kan det bli tilbakebetalingsplikt og tilleggsskatt om man har fått slik støtte, og nye krav og tolkninger av regelverket ikke er fulgt.

Aksjer og opsjoner til ansatte er ofte ønskelig for få de ansatte med på å satse. Spørsmålet er hvor mye skatt de og selskapet pådrar seg ved slike ordninger.

En bolig kan selges skattefritt hvis man har eiet og bodd i den i ett år, forutsatt at man selger innen ett år etter at man har flyttet ut. Men i skatteretten er det ingen regel uten unntak. Dette kan komme som en ubehagelig overraskelse for noen.

Fra 2020 har vi fått en lovfestet regel om gjennomskjæring. Her har det vært både kamp og omkamp mellom Finansdepartementet og Stortinget om hvordan regelen skal forstås og praktiseres