Haavind-partner Stig L. Bech finner sine “mattempler” i Spania

Favorittflyselskap

Det flyselskapet som til enhver tid har den ruten som harmonerer med mine behov – og i tillegg ikke vekker meg underveis for å servere mat på kvalitetsnivå med en norsk veikro. Jeg sover fra rullebane til rullebane.

Reiseantrekk

Jeg mener komfort er overdrevet. Det er langt viktigere å se bra ut – også på fly og reise. Reise krever ikke eget antrekk, man reiser som man bør se ut dit man kommer.

Pakkestrategi

Kona greide seg med håndbagasje på en tre ukers tur til Australia nylig, men hun er mindre forfengelig enn meg. Likevel forsøker jeg også å klare meg med håndbagasje, og kan ikke huske sist jeg sjekket inn en koffert. Det er lov å bruke strykejernet på hotellet.

Tips-tips

Jeg gir alltid ti prosent. Det er ofte for mye og ser nok litt naivt ut. Men tanken bak er enkel. De mest udugelige blant for eksempel servitører, har ofte en like udugelig kokk på kjøkkenet. Sannsynligheten for at de trenger driks er like stor – kanskje større – enn hva gjelder en servitør eller kokk som fungerer bra. En slags form for sosial utjevning.

Beste hotell

I Norge er det Nusfjord Arctic Resort – Lofotens fineste fiskevær med salte opplevelser, fiskeslo og sjarker, vill natur, nydelig stab, lassevis av komfort og nå også et kjøkken i internasjonal klasse. 

Utenfor Norge må jeg anbefale Chateau Riell, et lite jaktslott kneisende på en fjelltopp i Molitg-les-Bains i Pyrenees-Orientales. Et mildt sagt pussig interiør, et like underlig eksteriør og en altmuligmann som kunne vært hentet fra Fawlty Towers. Fantastisk sted.

Beste praktiske reisetips

Som langt over snittet angstfylt og nevrotisk er jeg alltid på flyplassen i god tid. Det driver tidvis mine nære til vanvidd, men de nevnte nære har heldigvis innsett at romslige tidsrammer er langt bedre enn at det er jeg som står for vanviddet.

Uunnværlig gadget på reise

Jeg har bare én gadget, hjemme og på reise, og det er telefonen. Eller strengt tatt har jeg to, tvillinger. Bryter den ene sammen, forsvinner i heissprekken, knuses under en trålvaier eller kommer i hendene på min yngste datter – da har jeg den andre.

Shopping-favoritt

Pere Quera i Girona, Spania er en legende av en urmaker i tre etasjer – en familieforretning med alt man ønsker, og litt til. Hyggelige fagfolk, helt uten servilitet og snobbefaktor, bare klokkenerder.

Favorittspisesteder

Jeg holder meg i Catalonia og Emporda – regionen representerer det beste verden byr på av matkultur om dagen. 

Favoritten over alle favoritter er nok Platillos i Begur – ved kysten nord i Catalonia. For de som lurer på hvordan det berømte “hullet i veggen” ser ut, er det som denne. Sergi Climent, med bakgrunn fra det som finnes av Michelin-stjerner i området, står for matvirtuositet i et bittelite kjøkken med nettopp et hull i veggen der han av og til titter ut for å sjekke om gjestene er fornøyde. Jeg har vært med på å teste og lansere flere retter, blant annet den friterte sjøkrepsen i mangomajones. 

På vei opp fra Barcelona kan man stoppe på “veikroen” Els Tinars – av alle ting, ved motorveien i Llagostera – klassisk og med Michelin-stjerne. 

Skal man virkelig hive seg på, kan man gjøre som vi gjør med noe mellomrom, bestille et års tid i forveien på Roca-brødrenes Celler de Can Roca i Girona. Trestjerners mattempel – flere ganger trukket frem som verdens beste – og antagelig det nærmeste man i dag kommer sagnombruste El Bulli.

Sterkeste reiseminne

Vi tilbringer endel tid i Grundsund i Bohuslän, der man også kan henge med den lokale fiskeren Bobo Royson. 

Det virker kanskje litt hult, men sier også litt om hvor viktig hav og mat er: Jeg husker fortsatt første gang vi fylte båten med sprellende sjøkreps fra lange kjeder med teiner, spylte den ren for leire, kokte opp vann med dillfrø og slapp krepsen oppi. 

Deretter den intense og varme første biten av krepsen som knekker i munnen, mens man selv fortsatt er dryppende av svette på innsiden, og salt sjøsprøyt på utsiden. Ren nytelse.