Her får du afterski på første klasse
Kjent verden rundt for sine luksuschaleter og høy partyfaktor – det er fremdeles de strålende skibakkene som lokker de fleste til alpinfavoritten Val d’Isère.
Val d’Isère ligger i et vakkert dalføre langs elven Isère helt øst i Frankrike, mellom høye, majestetiske fjell og skrånende enger. Halvparten av skibakkene ligger på over 2.500 meter, noesom har gjort Val d’Isère til et av de mest snøsikre skistedene i Europa.
Slik er det heldigvis fortsatt.
– Det er alltid snø her oppe, sier Nia Griffiths – opprinnelig fra Wales.
Hun kom hit som to-åring da foreldrene forelsket seg i Val d’Isère og som flere andre briter ble værende – hovedsakelig på grunn av snøen.
– Skikjøring er livet, tør ikke helt tenke på hva jeg skal gjøre når jeg blir stor, sier skikjøreren og -guiden i begynnelsen av 30-årene med et lite glis.
Det håper hun tydeligvis blir lenge til.
Afterski på fransk
Val d’Isère og området tidligere kjent som Espace Killy – i dag omtalt som Tignes-Val d’Isère – dekker et skiområde på nesten hundre kvadratkilometer. Her finner du også noen av Alpenes flotteste hoteller og spisesteder, men det nærmest uslåelige skiterrenget er det største trekkplasteret.
Som et av de mest omfangsrike i hele Europa finnes det knapt maken.
I likhet med Griffiths har Loïc Zaccaro bodd her hele livet, og er i enda større grad enn den jevne nordmann født med ski på beina.
– Det er jo ikke så mye annet å ta seg til her, humrer skiguiden, som følger oss et par dager oppe i høyden.
Samtidig innrømmer han at Norge har skisteder du ikke finner i hans hjemtrakter.
– At du kan kjøre helt ned i fjæra var helt eksepsjonelt, og noe jeg aldri vil glemme, sier Zaccaro om opplevelsen han hadde i Norge.
Her til lands var det særlig mulighetene for frikjøring han satte pris på, noe det også finnes mye av i og rundt Val d’Isère. Bortsett fra under vårt besøk. Da hadde vårsolen gjort sitt til at det i tillegg til mindre snø også var frosset på et lag av skare i løpet av natten som skapte utfordringer utenfor de preparerte løypene.
– Det skjer litt oftere enn før, kommenterer en kompisgjeng på fire fra Oslo.
De hadde benket seg til ved et av vannhullene tidligere enn planlagt.
– Men – nå om dagen kommer vi til Val d’Isère minst like mye på grunn av atmosfæren, og det er jo litt sent på året.
Fransk après ski kan i høyeste grad konkurrere med østerriksk after ski, var guttas konklusjon.
By med sjel
Val d’Isère ligger helt på grensen til Italia, og allerede i før-kristen tid var Tarentaise-dalen der den ligger, en hyppig brukt gjennomfartsåre. Et avsides sted, som selv ikke de blodtørstige revolusjonære i Paris beveget seg inn i.
Derfor fikk Sankt Bernhard av Menthon-kirken oppført i 1664 – og som landsbyen etter hvert ble bygget rundt – stå i fred, som en av få i Frankrike. Der står den fortsatt.
– Kirken er et symbol på stedets viljestyrke – og sjel, mener Veronique, som sammen med ektemannen driver et ysteri, gårdsbruk og spisested samt en butikk midt i landsbyen.
Ferme De l’Adroit er som et vindu til tiden før Val d’Isère ble et skisted for fiffen. I fjøset rett bak butikken kan du sågar besøke noen av de 30 kyrne, grisene, hestene eller fjærkreene de har under tak.
På 1.850 meter over havet er det det høyest beliggende i sitt slag i Europa.
– Denne forbindelsen til fortiden – og hvordan Val d’Isère opprinnelig ble til – gjør byen mer jordnær enn du umiddelbart får inntrykk av, sier Veronique, og flere av kundene som stikker innom i en jevn strøm – både innbyggere og tilreisende – nikker bekreftende.
Val d’Isère er så mye mer enn den polerte overflaten. Den har sjel, og mye av den finner du nettopp her, mener de.
For Val d’Isère som feriested er ikke av ny dato. Da veien opp hit ble utbedret på slutten av 1800-tallet, poppet også hotellene opp. Auberge Morris, Hotel Parisien og Hotel Bellevue, for å nevne noen.
På den tiden kom turister hit på sommeren. Med åtte måneder med snø var sesongen kort, og ingen stor butikk.
Det skulle endre seg da en kar fra Paris kom på besøk tidlig på 1930-tallet.
Fransk ekstravaganse
Historien vil ha det til at Jacques Moufflier ble sjarmert i senk av omgivelsene i Val d’Isère, av de vakre, skrånende utmarkene og majestetiske fjellsidene, og snøen som la seg på disse.
Han så et potensial i det innbydende terrenget der andre bare så snørydding og slit.
Etter litt overtalelse fikk Moufflier overtalt eierne til å åpne Hotel Parisien vinterstid, og sammen med kompisen og ski-instruktøren Charles Diebold – samt byens ordfører – satte de i gang arbeidet med å transformere Val d’Isère fra en søvnig jordbruksbygd – med litt turisme attåt – til et av verdens mest kjente skisteder.
Sove og spise
La Mourra midt i landsbyen – bygget i naturstein – er et av de flotteste hotellene i Val d’Isère. Det sier ikke så lite. Du kan sjekke inn på egne luksuschaleter (fem ulike) eller en av de åtte suitene.
L’Alpin er et fortreffelig, nytt chalet og spisested midt i Val d’Isère. Maison Louly ved Bellevard-toppen serverer klassisk “høyfjellsmat”.
Et av Val d’Isères eldste spisesteder – La Grande Ourse – serverer det de kaller typisk “Savoyard”-spesialiteter, med moderne vri. Fondue eller raclette, for eksempel, med råvarer (ost) fra regionen.
René (Val d’Isère) har lite med den franske komiserien å gjøre. Navnet er derimot en hyllest til bestefaren til dagens innehaver, Yann Foucher. Her serveres det kost av den kraftige sorten, som solide kjøttretter.
Den første skiheisen sto ferdig i 1940, men det var først etter Andre verdenskrig at utviklingen for alvor skjøt fart, med flere heiser, forbindelser til andre skiområder og en betydelig hotellutvikling.
Det hjalp også at byens store sønn, alpinkongen Jean-Claude Killy (skiområdet Espace Killy ble oppkalt etter ham), vant tre gull i vinterlekene i Grenoble i 1968. Det satte enda mer fart i ansiktsløftningen utover på 1970- og 80-tallet.
På to generasjoner var de tidligere bøndene blitt hotell- og butikkeiere, og bygda som en gang tilhørte det italienske kongehuset Savoia (Savoy), lot dette faktum skinne igjennom i arkitekturen og butikkenes utstillingsvinduer.
Elegant, men samtidig med et nikk til fortiden.
Festen er i gang
– Det er nå en gang de basale behov som styrer hverdagen, sier Zaccaro siste dagen i skiløypa, og tenker utvilsomt på dragningen mot snøen, og fokuset Val d’Isère fortsatt har på sitt kjøkken.
For uansett hvor du kommer fra eller gjør – mat må man ha, og få steder i Alpene gjør det bedre enn skigrenda i Tarentaise-dalen.
Solen skinner idet vi spenner av oss skiene ved spise-, bar- og afterski-stedet La Folie Douce. Det største og mest høylytte i dalen.
Hundrevis av skikjørere hadde allerede gjort det samme. Festen er i gang. På scenen over oss er dansere og DJer i gang med dagens velkoreograferte program. En trapes-artist henger over publikumsområdet, og musikken dundrer ut i bakkene.
Litt galskap, ispedd fransk eleganse og ekstravaganse, som du muligens kan forvente i et område som en gang tilhørte fyrstehuset Savoy.
Litt konge, rett og slett.