Lov om besøksbidrag, kalles forslaget. Et tilforlatelig ord som fordekker at dette er en ny avgift på norsk næringsliv og norske ferie- og fritidsreisendes bruk av overnatting. Forslaget går kort fortalt ut på at alle landets kommuner får kreve inntil 5 prosents overnattingsavgift.
Ordningen påfører nordmenn på ferie eller helgetur økte kostnader. Men som om ikke det var ille nok, rammer den også alle former for næringsvirksomhet som krever overnatting utenfor hjemmet, enten man reiser for møter og konferanser eller bor på hotell for å jobbe på anlegg og i industri. Disse reisende er overhodet ikke i kommunen for å nyte fellesgoder som natur og kulturmiljøer.
Rett nok kan det bli dyrere, hvis hotellene klarer å øke prisen tilsvarende avgiften, noe som er høyst usikkert. Kunne hotellene tatt 5 prosent mer i pris i dag, ville de alt gjort det. Derfor vil konsekvensen trolig bli redusert driftsmargin for en bransje som allerede er lavest i norsk næringsliv. Det er den stedfaste og etablerte reiselivsnæringen som blir avgiftspliktig, mens cruiseturisme og bobiler i utmarken ikke blir avgiftsbelagt. De som i dag skaper flest arbeidsplasser og skatteinntekter får økt belastning, mens gratispassasjerene fortsetter å være nettopp det. Som Aftenposten oppsummerte forslaget: «Regjeringen inviterer feil folk på besøk.»
Regjeringen er klar over mulige negative konsekvenser av besøksbidraget. Etterspørselen påvirkes negativt, konkluderer den med i høringsnotatet. Dette samtidig som statsråden i sine taler ønsker mer eksport av reiselivet og økt lønnsomhet i bransjen. Det er med andre ord ikke sammenheng mellom uttrykte ønsker og faktisk politikk.
Trekk dette forslaget tilbake og inviter næringen på dialog om en treffsikker utforming
Regjeringens tanke fra Hurdalserklæringen var å gjennomføre pilotprosjekter som kunne gitt erfaringsbasert kunnskap om hvordan ordningen virker. Nå sies det i høringen at de ulike modellene som ble vurdert for piloter krever lovendring. Regjeringen kunne ha laget et lovforslag som ga anledning til å gjennomføre piloter i definerte områder. Stedene som uttrykte ønske om å være pilot, som Lofoten og verdensarvområdet i Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, har etter at regjeringen kom med sitt forslag vært tydelig på at dette er en dårlig løsning som gjør vondt verre.
Regjeringen hevder vi ikke kan ha dagsbesøksavgift på cruisegjester eller avgift på besøk til avgrensede områder, og peker på EØS-regler. Men som advokatfirmaet Selmer på oppdrag fra Fellesgodeprosjektet i regi av Verdensarvrådet viser: Dette er fullt mulig. Det gjøres allerede i Venezia i EU-landet Italia. På Island har man klart å innføre en avgift som treffer både cruise og landbasert reiseliv med samme sats.
Ap og Sp-regjeringen skyver i sin iver etter å skattlegge norske borgere og næringsliv EØS-avtalen foran seg. Den norske elektrikeren på overnatting får økte kostnader, det Bahamas-registrerte cruiseskipet går fri. Det er rett og slett for svakt.
En vurdering advokatfirmaet Selmer har gjort for NHO Reiseliv viser at denne nye avgiften til syvende og sist vil kanaliseres rett inn i kommunens vanlige driftsmidler akkurat som eiendomsskatten. Det er ingen krav til involvering av næringen ved bruken av midlene, ingen krav til planer eller rapportering om bruken. Regjeringen har et ansvar for å gjenopprette tilliten til det norske skatte- og avgiftssystemet. Det den her gjør er det motsatte.
«Jeg kommer ikke til å innføre et besøksbidrag som norsk reiselivsnæring er imot, det kan jeg love deg», sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han i februar 2024 lanserte regjeringens tanker om ulike modeller for et besøksbidrag i Norge. Samtidig lovet han en bred og demokratisk høring av alle forslag.
Forslaget regjeringen er kommet med vil ikke næringen ha. Vestres løfte bør holdes, Cecilie Myrseth og Jonas Gahr Støre. Trekk dette forslaget tilbake og inviter næringen på dialog om en treffsikker utforming.
Ole Erik Almlid
Adm. direktør i NHO
Kristin Krohn Devold
Adm. direktør i NHO Reiseliv