– Det er ingen reell kontroll av innsendte regnskaper fra selskaper som ikke har revisjon. Regnskapsregisteret i Brønnøysund tilgjengeliggjør disse uten noen form for kontroll, og det legger veien åpen for svindlere, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
Ifølge Kvalevåg taper i dag mange virksomheter penger på å levere varer og tjenester på kreditt til selskaper de tror er solide fordi de har tillit til regnskapsinformasjon som er tilgjengelig i offentlige registre er kvalitetssikret.
– Slik er det imidlertid ikke. 65 prosent av alle aksjeselskaper i Norge, i overkant av 255.000 selskaper, har ikke fått regnskapet sitt kontrollert av en uavhengig revisor, sier revisorsjefen.
– De kan i prinsippet sende inn hva som helst til Regnskapsregistret uten særlig risiko for å bli avslørt. De fleste er naturligvis ærlige, men dagens regelverk og praksis gir også store muligheter for kriminelle, legger hun til.
Svindlet for 614 mill.
I høst skrev Finansavisen om at norsk næringsliv står overfor et stadig mer komplekst og utfordrende digitalt trusselbilde, med industriell spionasje og en kraftig økning i svindelforsøk. Mens i 2022 rapporterte norske banker tap på 614 millioner kroner som følge av svindel.
– Det er nylig avslørt saker hvor selskaper er svindlet for store beløp. Slikt er tragisk, men viser også hvor viktig det er å være årvåken. Du kan ikke uten videre stole på regnskaper som ikke er revidert, sier Kvalevåg.
Ifølge revisorsjefen bør selskapet ditt gjøre en rekke kontroller selv for redusere risikoen for å bli lurt, hvis ikke regnskapet er revidert.
– Det er kun regnskaper som er gjennomgått og bekreftet av en uavhengig revisor du kan legge til grunn er riktig, sier hun.
Politisk ansvar
Kvalevåg mener dette er et politisk ansvar, og hun mener det må komme endringer i hvordan regnskapsinformasjon som ikke er blitt revidert blir lagt frem.
– Slik vi ser det, må det bli endringer i måten ikke-verifisert regnskapsinformasjon presenteres på. Med dagens praksis risikerer vi å svekke tilliten til all offentlig regnskapsinformasjon og til Brønnøysundregistrene som institusjon. Det må vi gjøre det vi kan for å unngå, sier hun.
Kvalevåg presiserer imidlertid at Brønnøysundregistrene ikke kan klandres for den manglende kontrollen i de innsendte regnskapene.
– De er ikke gitt verken ansvar for eller ressurser til å gjøre den jobben. Dette er et politisk og regulatorisk spørsmål. Og politikerne har valgt å forenkle bort kontrollen.
Kvalevåg sikter i første omgang til revisjonsplikten for små selskaper som ble avviklet i 2011. Ved årsskiftet 2011/2012 hadde nær 80 prosent av alle aksjeselskaper revisjon. I dag er tallet 35 prosent, og det er inkludert de som har frivillig revisjon.
– Må skilles klarere
Revisorforeningen mener det må være et tydeligere skille mellom det som er blitt verifisert av en ekstern revisor og det som ikke det. I tillegg mener foreningen at det bør vurderes å innføre tiltak for å bedre kontrollen med regnskaper som sendes inn, som for eksempel automatiske kontroller som kan bidra til å oppdage opplagte feil.
– Derfor må det i registrene skilles klarere mellom regnskapsinformasjon som er kvalitetssikret og uavhengig verifisert, og den som ikke er det. Da bidrar vi til bedre å bevisstgjøre regnskapsbrukerne. Nærings- og fiskeridepartementet bør vurdere tiltak for å sikre tilliten til regnskapsinformasjonen i Regnskapsregisteret, sier hun og oppfordrer også kredittopplysningsselskapene til å synliggjøre hvilke selskaper som har fått sjekket tallene sine av uavhengig aktører.
