Få revisorene på banen

Roland Fredriksen, KPMG Foto: Eivind Yggeseth

Den nye kriminaliteten koster staten milliarder årlig og bidrar til å bryte ned det norske tillitssamfunnet. Vi som er revisorer må bli enda mer bevisste på vårt ansvar for å bekjempe økonomisk kriminalitet og opprettholde tillit.

Dokumentarserien “Den sorte svane” fikk stor og fortjent oppmerksomhet tidligere i år. Serien ga et unikt innblikk i hvordan kriminelle aktører opererer, sett gjennom øynene til skattejuristen Amira, og ble for mange en viktig øyeåpner. Dokumentaren har allerede ført til at det varsles om lovendringer i Danmark, der innskjerping av hvitvaskingsloven prioriteres.

Norske kjeltringer er som sine danske likemenn. De ønsker seg det samme som rasjonelle investorer: høyest mulig avkastning, til lavest mulig risiko. Og sannheten er at når det gjelder økonomisk kriminalitet, er det altfor mange metoder som gir høy avkastning til lav risiko. Dette er en samfunnsutfordring Norge må ta på stort alvor.

Revisors rolle

Formålet med revisjon er ikke først og fremst å avdekke økonomisk kriminalitet. Men norsk økonomi nyter svært godt av den høye tilliten vi har bygget opp her til lands, og revisorer har en viktig rolle i å beskytte den. Høy tillit gjør at ting flyter lettere og at kostnadene for å drive forretninger går ned. Men tillitssamfunnet krever effektive kontrollmekanismer.

En analyse gjennomført av Econa i 2022 viser at revisor kun avdekket den straffbare handlingen i ni av 158 undersøkte dommer avsagt i økonomiske straffesaker i tingretten. Selv om revisor spiller en viktig rolle med hensyn til bevisføring i disse sakene, er vi nødt til bidra mer til å avdekke forbrytelsene.

Potensialet er nok aller størst når det gjelder å avdekke hvitvasking. Men å lykkes med det krever fokus og økt kompetanse. I løpet av mine 23 år i KPMG har jeg sett store endringer i hvordan vi jobber med anti-hvitvasking. Blant annet har vi bygget opp et stort granskningsmiljø i Consulting, som tilgjengeliggjør ledende fagekspertise for vårt revisjonsmiljø. Sammen med økt bevissthet rundt problematikken og ny teknologi for dataanalyse har vi nå helt andre muskler for å avdekke kriminell virksomhet enn vi hadde for bare noen år siden. Men det er fortsatt ikke nok.

For å lykkes må bransjen stå sammen om å ytterligere øke kompetanse og fokus. Revisor må kunne identifisere røde flagg og kjenne igjen hvordan kriminalitet typisk ser ut i et regnskap. Hva skal man se etter? Hvordan ser et tomt stråselskap ut? Slike punkter må følge med i revisjonsprosessen.

Se til Danmark

Danmark innførte allerede for noen år siden skjerpede krav til revisorplikt for mindre selskaper i risikobransjer. I kjølvannet av “Den sorte svane” har den danske regjeringen varslet flere skjerpende lovforslag. Et mulig tiltak er å senke den generelle revisjonsplikten. Det foregår nemlig svært mye lyssky aktivitet gjennom små selskaper som ikke er revisjonspliktige. Men en slik endring vil medføre økte kostnader for små selskaper, og vi kan anta at kriminelle aktører raskt vil tilpasse seg nye krav. Det blir derfor viktig med gode kost/nytte-vurderinger. Et annet forslag som diskuteres i Danmark, er om alle selskaper skal være pliktige til å være tilknyttet en revisor selv om selskapet ikke er revisjonspliktig. Revisor vil da kunne gjøre kontroller begrenset til hvitvasking og økonomisk kriminalitet uten å måtte gå igjennom full revisjon.

Jeg tror det aller viktigste vi gjør i dag er å sikre økt kompetanse og fokus i våre revisjonsselskaper, slik at vi blir mer effektive brikker i det viktige arbeidet med å avdekke og avskrekke kriminalitet. Bransjen vår har de siste årene vist at den kan trekke effektivt sammen gjennom Revisorforeningen, blant annet for å sikre viktige kompetanseløft innen bærekraft. Nå håper jeg vi kan finne sammen om flere felles tiltak som ruster hele bransjen også innen økonomisk kriminalitet. På den måten kan revisorer ta en større del av ansvaret og bidra til å opprettholde tillit som konkurransefortrinn i norsk næringsliv.