Onsdag skal amerikansk høyesterett, for andre dag på rad, høre argumentasjon for å holde internett-selskaper ansvarlige for omstridt innhold brukerne deres har postet. De to søksmålene er basert på antiterrorloven, som åpner for at amerikanere kan få erstatning dersom de har blitt rammet av «en handling av internasjonal terrorisme», melder Reuters.
Mener Twitter sviktet
Amerikanske slektninger av jordanske Nawras Alassaf hevder Twitter bisto og medvirket da IS 1. nyttårsdag 2017 utførte en massakre som kostet ham og 38 andre livet på en nattklubb i tyrkiske Istanbul, ved at selskapet ikke overvåket terrororganisasjonens konti og innlegg.
Twitter har anket saken etter at en appelldomstol i San Francisco fant det bevist at «meningsfulle skritt» ikke hadde blitt tatt for å forhindre IS i bruken av den sosiale medieplattformen. Google og Meta-datter Facebook står også tiltalt, men ble formelt ikke med på anken.
I rettsdokumentene hevder Twitter ifølge nyhetsbyrået at over 1,7 millioner konti er avsluttet for brudd på reglene om å «true med eller fremme terrorisme.»
Vurderer immunitet
Tirsdag virket de ni høyesterettsdommerne ifølge Reuters splittet i synet på om de bør snevre inn immuniteten under seksjon 230 i den såkalte Communications Decency Act som skal beskytte internett-selskaper mot en bølge av søksmål. Denne saken omfatter familie av den amerikanske kvinnen Nohemi Gonzalez, et av 130 ofre for terrorangrepene i Paris i november 2015.
Familien vil holde Alphabet-datter Google ansvarlig for å ha anbefalt visse YouTube-brukere innhold fra IS – som også her påtok seg ansvaret, men saken ble avvist av den lavere domstolen med basis i nettopp seksjon 230-immuniteten.
Biden støtter Twitter
I Twitter-saken vurderte den lavere domstolen ikke om seksjon 230 forhindrer søksmålet, og her blir det ifølge nyhetsbyrået sentralt om retten finner det bevist at selskapet bevisst og «betydelig» assisterte en terrorhandling.
Biden-administrasjonen støtter Twitter, og hevder antiterrorloven pålegger ansvar for faktisk bistand til en terrorhandling, men ikke «generell hjelp til en utenlandsk terrororganisasjon» som ikke direkte kan settes i sammenheng med terrorhandlingen. I Google-saken er administrasjonen ifølge Reuters derimot på saksøkernes side.
Dom i begge sakene er ventet å foreligge innen utgangen av juni.
