Russland står foran en demografisk tragedie

En demografisk tragedie er i ferd med å utvikle seg i Russland, og president Vladimir Putins «russkij mir»-ideologi, den russiske verden, taper dermed momentum.

Forventet levealder for dagens 15 år gamle russiske gutter har de siste årene minsket med nesten fem år – til samme nivå som Haiti, et land preget av fattigdom, naturkatastrofer og gjengvold, skriver The Economist.

Russiske menn dør nå seks år tidligere enn menn i Bangladesh, og 18 år tidligere enn menn i Japan, ifølge offisiell statistikk.

Stadig lavere fødselstall

I tillegg er fødselstallene rekordlave. I april 2022 var antall russere som ble født, nede på samme nivå som under den tyske okkupasjonen under annen verdenskrig.

Ifølge vestlige beregninger har opp imot 200.000 russiske soldater mistet livet siden invasjonen av Ukraina for et drøyt år siden.

Og mellom 500.000 og 1 million har unngått krigen ved å flykte utenlands. For eksempel reiste 10 prosent av landets IT-arbeidere, de fleste unge menn, ut av landet i 2022, ifølge det russiske informasjonsdepartementet.

Krig, flukt og utvandring fører også til en stadig skjevere kjønnsbalanse. Det er nå 10 millioner flere kvinner enn menn i Russland.

Koronapandemien

Men krigen er ikke den eneste årsaken til den demografiske krisen, ikke engang den viktigste. Krigen legger bare enda en byrde på en allerede plaget og synkende befolkning. Ifølge The Economist ser Russland ut til å være på vei inn i en demografisk undergangsspiral.

Krisens røtter strekker seg 30 år tilbake i tid. I 1994 nådde landet en befolkningstopp på 149 millioner mennesker. Deretter har tallet gradvis gått nedover. Om mønsteret holder seg, kan folketallet være nede på 120 millioner om 50 år, ifølge tall fra FN.

Bare i pandemiårene 2020 og 2021 minsket befolkningen med 1,3 millioner mennesker. 1,7 millioner flere russere døde enn ble født. Ifølge landets offisielle statistikk døde knapt 390.000 russere med covid-19, men det tallet mener mange er altfor lavt.

Kraftigere nedgang enn normal nedgang

Summerer man pandemi, krig, utbredt alkoholmisbruk og mobiliseringsflukt, har Russland trolig mistet mellom 1,9 og 2,8 millioner flere mennesker enn normalt i årene 2020 til 20223, det vil si i tillegg til landets såkalt vanlige demografiske nedgang.

Akkurat hva befolkningsnedgangen får å si i det lange løp, er vanskelig å spå noe om.

Ifølge The Economist blir det i første omgang vanskeligere for Putin å gjennomføre store mobiliseringer til krigen. Og på lenge sikt blir Russland et mindre, dårligere utdannet og fattigere samfunn, der man dør i 60-årsalderen og som unge mennesker flykter fra.

Russland planlegger å øke størrelsen på militæret med 350.000 soldater de neste tre årene, men det blir trolig vanskelig på grunn av den demografiske kollapsen, skriver The Economist.

Få soldater fra Moskva

Det gjør også at byrden på ikke-etnisk russiske republikker som Dagestan, blir tyngre. Få av de russiske soldatene som sloss i Ukraina, kommer fra velstående storbyer som Moskva og St. Petersburg.

De fleste kommer fra den fattige russiske landsbygda, og særlig fra de ikke-etnisk russiske republikkene.

Av de over 15.000 drepte soldatene som det russiske opposisjonsmediet Mediazona har kunnet bekrefte til dags dato, kom 429 fra Dagestan med sine 3 millioner innbyggere og kun 98 fra Moskva by med sine 13 millioner.

Også minoritetstunge, fattige republikker som Basjkortostan og Burjatia figurerer høyt oppe på oversikten. Samtidig er det nettopp slike områder som både har høyest forventet levealder og høyest fødselsrate.

Tall fra statistikkbyrået EMISS viser at forventet levealder i de primært muslimske republikkene i Kaukasus – deriblant Dagestan, Ingusjetia og Tsjetsjenia – var langt høyere enn i resten av landet.

Gjennomsnittsmannen i Ingusjetia kan vente seg å bli hele 77,26 år gammel, mot bare 65,51 i landet som helhet.

Mer mangfoldig befolkning

Det er også bare fire republikker i Russland der kvinnene i gjennomsnitt føder flere enn to barn hver – det nivået som kreves for å opprettholde en stabil befolkning.

Alle fire er republikker med lav andel etnisk russisk befolkning: Tuva, Tsjetsjenia, Altaj og Nenetsk. Mot bunnen av oversikten finner man stort sett etnisk russiske områder.

Samtidig figurerer disse regionene generelt lavest på økonomiske oversikter. I Tsjetsjenia er gjennomsnittslønna offisielt på bare 31.291 rubler i måneden, ifølge visumsiden visasam.ru. Det tilsvarer drøyt 4.300 kroner. I landet som helhet er gjennomsnittet 57.244 rubler.

Dermed er det ikke kun en ren demografisk krise Russland gjennomgår. Det er også et varig skifte mot en mer mangfoldig befolkning, og en mindre andel etniske russere, som tradisjonelt har figurert på toppen av det sosiale og økonomiske hierarkiet.

(NTB)