– Alle blir rammet av økte priser, men de med lave inntekter blir hardere rammet enn dem med høye inntekter. Derfor mener Fagforbundet at de med lave inntekter skal løftes i årets lønnsoppgjør, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker, sier leder Mette Nord i Fagforbundet til NTB.
LOs største forbund vedtok tariffpolitisk uttalelse før lønnsoppgjøret torsdag. Der slutter det seg til hovedorganisasjonens vedtak om at mellomoppgjøret denne våren må gi økt kjøpekraft til alle som er omfattet. Dessuten skal kommunalt ansatte heves ekstraordinært, fordi de har sakket akterut i lønnsutviklingen de siste tre årene.
– Dette er en utvikling som ikke kan fortsette. Det kan ikke være slik at grupper av ansatte i privat sektor drar fra år etter år. Dette øker forskjellene i samfunnet, forsterker lønnsgapet mellom kvinner og menn, gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde ansatte i velferdstjenestene – og undergraver frontfagsmodellen, heter det i uttalelsen.
Fagforbundet går også inn for at de som tjener minst skal ha et eget løft: «SSB har beregnet at prisveksten for husholdninger med lavest inntekt var ett prosentpoeng høyere enn for gjennomsnittet. Grunnen er at de med lave inntekter bruker en større del av inntekten på mat, strøm og andre nødvendighetsvarer», heter det i uttalelsen.
– Derfor må de som har minst, få mest i årets lønnsoppgjør, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker, konkluderer forbundet.
Fagforbundet har over 400.000 medlemmer og flesteparten er ansatt i kommunene. Fagforbundet er det største forbundet i forhandlingene med KS (KS) og Oslo kommune. I årets tariffoppgjør er forbundet med i over 70 tariffoppgjør, både offentlig og privat sektor. Fagforbundet er Norges største arbeidstakerorganisasjon og en del av LO.
– Vi skal ha vår del av kaka, fastslo LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun talte til LOs representantskap før hovedkravet om økt kjøpekraft ble vedtatt for drøyt tre uker siden.
Representantskapets vedtak er å regne som en marsjordre for LOs forhandlere i frontfaget. De møter motparten i NHO om halvannen uke for å meisle ut et lønnsoppgjør som blir normgivende for resten av det organiserte arbeidslivet.
Prisstigningen anslås å ende på 4,9 prosent i år, etter at Teknisk beregningsutvalg oppjusterte sitt anslag mandag. Dermed vil et krav om økt kjøpekraft bety at arbeidsgiverne må legge et lønnstilbud på bordet som har en prosentvis ramme over dette for å oppnå enighet.
Trolig vil kravene både i privat og offentlig sektor ligge godt oppe på 5-tallet når forhandlingene starter.
– Gjennom krisene de seinere åra, har vi sett at samfunnet er avhengig av hele laget av arbeidstakere. Derfor er det viktig at vi sørger for at hele laget får ei god og rettferdig lønnsutvikling, sier Fagforbundet-leder Mette Nord.
NTB
