Politikerne er sentrale premissgivere for næringslivet, men byråkratene har økt sin innflytelse enda mer de siste årene.
Behovet for grønn omstilling, geopolitiske skifter, Covid-19 og økte forventninger til næringslivets samfunnsansvar er noen av de viktige årsakene til at politikere og næringsliv nå lever i en stadig tettere symbiose. Forenklet kan man hevde at næringslivet har invitert politikerne enda tettere inn i sin svære blant annet for å få pandemikompensasjon, grønne subsidier og geopolitiske råd.
Samtidig som politikerne ser at næringslivet er sentrale forandringsagenter knyttet til brennaktuelle tema som bærekraft, mangfold og nye sikkerhetspolitiske utfordringer.
Det er lenge siden en sentral politiker eller næringslivsleder offentlig uttalte at politikernes rolle er å skape stabile rammebetingelser for næringslivet og ellers holde fingrene av fatet. Det skjer neppe under Arendalsuka i år heller, og det er en styrke for Norge at ulike samfunnsaktører har tillit til hverandre og samarbeider om å løse sentrale samfunnsutfordringer.
En åpenbar konsekvens av dette er at politikerne er blitt enda viktigere for næringslivet og at politisk dialog er kritisk. Følgelig at man under arrangementer som Arendalsuka bør prioritere å møte flest mulig relevante politikere. Det er vi enige i.
Samtidig er det vårt inntrykk at mange i næringslivet undervurderer byråkratenes økte innflytelse som kommer som en direkte konsekvens av den samme trenden. Det er sjelden stortingspolitikerne eller statsrådene som sitter og lager de konkrete forslagene som etter hvert blir politiske vedtak. Det ville vært en umenneskelig oppgave for selv den mest hyperaktive politikeren.
Politikerne gir føringer, kommer med innspill underveis og fatter vedtakene. Men mellom disse milepælene sitter kompetente fagpersoner i departementer, etater, fylker og kommuner og jobber med de mange detaljene. Og som vi vet, djevelen ligger i detaljene.
I Norge er vi privilegerte med et generelt sett kompetent, forutsigbart og ukorrupt byråkrati. Samtidig vet de å bruke sin innflytelse, både direkte mot politikerne og i de konkrete og detaljerte forslagene de legger frem.
Mange næringslivsledere lar bransjeorganisasjonene ta seg av kontakten med byråkratiet, mens de selv prioriterer å bruke tiden på politikerne. Det er klokt på flere måter, ikke minst fordi det er en tidseffektiv måte å jobbe på. Likevel mener vi at også næringslivslederne iblant ville vært tjent med å ha litt mer direkte kontakt med byråkratiet når det lar seg gjøre.
Byråkratiet er noe mer enn en grå eminense bak en mur av formalia. Det er mennesker med verdier, perspektiver og erfaringer som de tar med seg inn i sitt daglige arbeid. Lytt til dem og snakk med dem. Jo tettere relasjonen er mellom politikk og næringsliv, jo viktigere er det for å sikre en god samfunnsutvikling.
Simen Johannessen og Gunnar Larsen
Seniorrådgivere i Geelmuyden Kiese