En professor emeritus ved Norges Handelshøyskole, Rögnvaldur Hannesson, publiserte i Finansavisen 27. august sitt syn på miljøvern. Det er lenge siden jeg har sett slik inkompetanse og forstokkelse på trykk. Hannesson var – for alt jeg vet – en drivende dyktig underviser og fagprofessor innen sine tyngdeområder i samfunnsøkonomien (fiskeri-, energi- og petroleumsøkonomi), men hans bærekraftinnslag på NHH-CV-en er få, snevre og pre-2010. Etter Hannessons produktive periode har nye krefter ved NHH og andre læresteder produsert ny kunnskap. Hannesson er professor emeritus. Ordet «emeritus» kommer av det latinske begrepet for å «tjene ut», «bli ferdig med». Det er fint at det finnes en emeritusordning for professorer.
Hannesson later til å vite det meste best selv
Cecilie Wetlesen Borge. Foto: Berngaard
Det dirrer indignasjon og harme av Hannessons spalteplass. Han skriver om grønn energi som irrasjonalitet på nivå med kristendommen, at det er landeplage og mote, og varsler at overgang fra fossil til grønn energi er et håpløst eksperiment som vil bringe samfunnet tilbake til middelalderen.
Videre viser Hannesson til energikostnader og -forsyningsusikkerhet, og belærer om grunnleggende forhold i kraftmarkedene, før han påpeker at overgangen til nye energikilder gir utfordringer og blir kostbar. Også dét er gammelt nytt. Men Hannesson ser ikke ut til å mene at utfordringene behøver løses. I stedet mener han lite treffsikre klimamodeller har forårsaket misforståelse blant folk om skadelige effekter av fossile brensler, og at dette har brakt oss ut i uføret som uregulerbart tilbud av sol og vind innebærer.
Jeg er advokat med begrenset kunnskap om sammenhengene i naturen, men jeg kan tilstrekkelig mye om prosessene for både forskningspublikasjoner, lovgivning og seriøse bedrifters beslutninger til å ha en grunnleggende – om enn ikke helt bunnløs – tillit til dem. Hannesson later til å vite det meste best selv. For eksempel kan han fortelle at man vet lite om skadevirkningene av fossile brensler. Da har han virkelig ikke fulgt med i timen. Man vet nok om skadevirkningene av fossile brensler til å forstå at global oppvarming vil gi enorme konsekvenser. Mange forskere vet veldig mye om disse konsekvensene, og kunnskapen deles villig og lett tilgjengelig.
Ut fra innlegget å bedømme, lar Hannesson sine beregninger av kostnadene ved overgang til fornybare energikilder, og de økonomiske effektene av global oppvarming, avgrenses til landegrensene. Han skriver at vi her i nord mest har tjent på den lille oppvarmingen som har funnet sted de siste 150 årene. Selv om vi skulle akseptere premisset om at klimaendringer følger landegrensene, er jeg ikke sikker på at forsikringsselskapenes regnskaper og prognoser samsvarer med Hannessons regnestykker. Heller ikke statsbudsjettet eller bruttonasjonalproduktet baseres på vanntette skott mot andre land.
