Taper konkurransen om de beste ressursene

Ikke hjelper det at myndighetene, riktignok med begrenset hell, stadig forsøker å snevre inn handlingsrommet ytterligere. I to prinsipputtalelser fra 1. januar 2022 forsøkte Skattedirektoratet å endre etablert praksis om aksjeinsentivbeskatning. Tre måneder senere tok direktoratet en helomvending i den første uttalelsen, og den andre har kun ført til usikkerhet i praksis. 

Advokat Anders Heieren, Kluge. Foto: CMS Kluge

Et utslag av usikkerheten er at Norconsult ikke lenger kunne opprettholde sin lange tradisjon med en enkel modell for medeierskap. Alternativet ble børsnotering, men det er ikke aktuelt for de mange små selskapene i distriktene, som denne regjeringen pleier å være opptatt av. Det er illustrerende at insentivmodeller ikke er nevnt én gang i Skatteutvalgets utredning, hvor mandatet var å gjennomgå hele det norske skattesystemet.

Advokat Sander Pettersen, CSM Kluge. Foto: Kimm Saatvedt

De ansatte er kjernen i enhver virksomhet. Norske selskaper må kunne ansette de beste, i en internasjonal konkurranse om mobil arbeidskraft. Selskaper i vekstfasen har typisk lite inntekter, og har ikke råd til å tilby vanlig lønn på et konkurransedyktig nivå. 

En svak valutakurs forsterker problemet. Bruk av aksjeinsentiver er helt nødvendig, ofte også ønsket av ansatte. Med nedbygging av oljevirksomheten er det viktigere enn noen gang at næringslivet gis gode vilkår for å skape ny teknologi og grønne næringer. Medeierskap gir dessuten ansatte økt motivasjon, innflytelse og tilhørighet til selskapet. Ansattes medeierskap fremheves også ofte som et virkemiddel for å utjevne ulikheter.

Godt skjult og praktiseres  ulikt

Forutsigbare rammevilkår kan skapes på ulike måter. De ordningene som benyttes i praksis er godt skjult og praktiseres ulikt. Et viktig virkemiddel kan være å lovregulere dagens ordninger. Ut over opsjoner er ingen aksjeinsentivordninger direkte regulert i skattelov eller forskrift. Oppstartsselskaper og selskaper i vekstfasen har viktigere utgiftsposter enn advokathonorar for å skreddersy løsninger.

Opsjonsfordeler i arbeidsforhold beskattes som arbeidsinntekt ved innløsning, altså i praksis når den ansatte blir eier av aksjen. Tanken er at den ansatte kan selge aksjen for å dekke skatteulempen ved innløsning. Standpunktet er forståelig, men det insentiverer ikke til fortsatt eierskap for de ansatte. For å bøte på denne ulempen, ble det fra 2022 innført særregler for opsjonsbeskatningen for visse selskaper i oppstarts- og vekstfasen. For slike opsjoner skjer beskatningen først ved aksjesalget – og da med lavere skattesats. Men mange vilkår må være oppfylt, og du er heldig om ditt selskap omfattes av ordningen.

Også større og etablerte virksomheter bør kunne la ansatte ta del i selskapets verdistigning på gunstige vilkår. Det er illustrerende at Sveriges nærmest identiske opsjonsordning omfatter mange flere virksomheter: I Norge kan selskapet/konsernet samlet ha maks 80 millioner kroner i omsetning eller balansesum, mot 280 millioner kroner i Sverige. Ansattgrensen i Norge er 50, mens den er 150 i Sverige. Storbritannias lignende ordning, EMI, har en beløpsgrense på cirka 410 millioner kroner og grense på 250 årsverk. Europakommisjonen har godkjent Sveriges ordning, så statsstøtteregler er derfor ikke til hinder for en utvidelse av rammen.

Arbeidsflukt av gründere

Forutsigbarhet om innholdet i reglene er helt vesentlig for næringslivet. I Storbritannia kan selskapene velge aksjeinsentivordninger som fra en meny. Ordninger som Company Share Option Plan (CSOP), Enterprise Management Incentive (EMI), Long Term Incentive Plan (LTIP), Save As You Earn (SAYE) og Share Incentive Plan (SIP) er alle tilpasset arbeidstakers rolle og virksomhetstypen. Ordningene er lovregulerte, og beskatningen er gjennomgående vesentlig mer fordelaktig enn i Norge.

Selv om regjeringen ikke vil innse det, så er det et økende problem at kapitaleiere flytter fra Norge og selskaper selges ut på grunn av den særnorske formuesskatten. Uten konkurransedyktige aksjeinsentivordninger risikerer Norge i verste fall en tilhørende arbeidsflukt av smarte gründere og de nye selskapene som Norge skal leve av. Norge bør derfor se ut over landegrensene for å hente inspirasjon til de aller beste aksjeinsentivordningene.

Et visst lysglimt kan spores i en rykende fersk forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet. Uttalelsen omhandlet en syntetisk aksjeordning. Ledende ansatte skulle gjennom ordningen erverve syntetiske aksjer som økonomisk «speilet» en reell aksjeverdi i arbeidsgiverselskapet. Direktoratet konkluderte med at aksjen omfattes av fritaksmetoden, og gevinsten var derfor fritatt beskatning dersom aksjen eies gjennom et aksjeselskap. Personlige skattytere vil kun beskattes for 22 prosent av gevinsten, i stedet for 37,84 prosent som for ordinære aksjegevinster. Normrenten kan benyttes også om investeringen skjer gjennom holdingselskap. Men ordningen kan være vanskelig tilgjengelig, kanskje særlig for små og mellomstore foretak. Det er naturligvis langt mer forutsigbart om rettsutviklingen skjer gjennom bevisste politiske prioriteringer.

Advokatene Anders Heieren og Sander Pettersen

CMS  Kluge