– Det er friske penger, og mesteparten av dette er varige økninger. Dette skal brukes til ventetidstiltak som kan få effekt allerede i år, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) på en pressekonferanse mandag.
Pengene er en del av revidert nasjonalbudsjett som regjeringen legger fram tirsdag. Vestre kaller det en historisk satsing på offentlige sykehus.
Sammen med nyheten om pengebevilgningen presenterte Vestre et samarbeid med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de regionale helseforetakene.
Sammen skal de sikre at pasienter får helsehjelp tidligere enn i dag.
Ventetiden skal ned i år
– Det er et forpliktende samarbeid. Alle skal bidra for å få ventetiden ned, og vi skal jobbe sammen systematisk over tid, sa Vestre.
– Vi skal se en nedgang i ventetiden allerede i år, lovet han.
I 2025 skal ventetiden ytterligere ned.
– I denne perioden skal vi oppnå en markant reduksjon i ventetiden, sa Vestre.
Ventetidene i sykehusene har økt siden 2017. I dag må du i snitt vente 15 dager lenger enn du måtte for sju år siden. Noe av årsaken er koronapandemien, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.
Raskere psykisk helsehjelp
Også i psykisk helsevern er det behov for raskere hjelp enn i dag.
Ventetidsløftet gjelder også psykisk helsevern for voksne og barn. Vi vet at pandemien fikk negative konsekvenser. Vi skal sørge for at de får hjelp, sa Vestre.
For å få ned ventetidene skal det satses på tre spor: helsepersonell, innovasjon og samarbeid.
– Helsepersonell er åpenbart den viktigste ressursen i sykehusene. Det er avgjørende for å nå målet. Vi er avhengig av at sykehusene er gode arbeidsgivere som rekrutterer, utvikler og beholder fagfolkene. Vi må alle støtte opp om tiltak som bidrar til bedre bruk av personell og kompetanse, sa helseministeren.
Aktuelle tiltak er bedre ansvars- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker og færre rapporteringskrav.
– Private helseaktører kan bidra
Også samarbeid med private aktører er en del av planen.
– Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Vi opererer ikke med ideologiske skylapper. Alle som kan bidra til det, er velkommen, sa Vestre.
Han understreket at det må skje etter avtale med og prioritering av det offentlige.
– Det er opp til helseforetakene og sykehusene å vurdere hvor stort innslag av private og ideelle aktører som er nødvendig, sa Vestre.
– Arbeidsbelastningen må ned
– Fagforbundet og våre tillitsvalgte er glade for at helseministeren deler vår bekymring rundt økte ventetider, og at han ser til partene i arbeidslivet for å finne løsninger, sa leder Mette Nord i Fagforbundet.
Det er behov for å endre måten helsepersonell jobber på, mener Nord.
– Ansatte må få hele, faste stillinger, arbeidsoppgavene må fordeles bedre og arbeidsbelastningen må ned.
Også forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen er glad for initiativet fra regjeringen.
– Vi applauderer helseministerens respons som har ført til dette viktige nasjonale partnerskapet og ser fram til konkrete tiltak og økt finansiering, sa hun.
President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, mener det er behov for blant annet økte investeringer, flere leger og mer personell på sykehus.
– Kapasitetsutfordringene i sykehusene skyldes underfinansiering og urealistiske effektiviseringskrav over lang tid, sa hun.
NTB
