Mange av endringene i skattereglene som har kommet fra Støre-regjeringen kan isolert sett ha hatt en begrunnelse eller en tiltenkt effekt som kan virke fornuftig fra et skatteperspektiv, eventuelt fra et politisk perspektiv. Når alle disse endringene kommer i løpet av kort tid, og de får virke samtidig, har det imidlertid en tendens til å skape en farlig cocktail. Disse effektene var neppe tiltenkt ved de enkelte endringene, men viser seg når reglene får virke sammen.
Et klart eksempel på dette er økt formuesskatt kombinert med økt beskatning av utbytter som har medført en betydelig økning av eierbeskatningen. Når man legger på exit-skatten for å hindre utflyttingen som følge av økt formuesskatt og beskatning av utbytter, så forsterkes effektene som ikke var tiltenkt. Så kan man kanskje også legge på lakseskatten hvor de samlede effektene blir store for en spesiell sektor. Det er flere andre slike eksempler.
Regelendringene skaper altså samlet sett store ringvirkninger, som hver regelendring isolert sett ikke har vært tiltenkt eller blitt analysert for. Det er vanskelig å se for seg at alle disse nye reglene vil overleve et regjeringsskifte, men i mellomtiden har man skapt en situasjon hvor tilliten til at Norge er et stabilt land med liten politisk risiko, har falt betydelig. Dette er alvorlig, og vil ta lang tid å rette opp i. Vi forstår naturligvis at det er spesielle tider som krever spesielle grep, men grepene synes å ha skapt vesentlig mer negativ effekt enn hva som burde være nødvendig.
Må bestå EØS-testen
I tillegg til utilsiktede effekter, eller farlige cocktailer, er det også flere regelendringer som må bestå EØS-testen. Reglene må blant annet ikke innebære en restriksjon på etableringsfriheten. Noen ganger kan det gå litt inflasjon i å påberope at noe er i strid med EØS-avtalen, men det er mange tilfeller hvor dette er en reell problemstilling, og ofte er det de tilfellene hvor det ikke er blitt vurdert fordi man ikke har overskuet konsekvensene. Senest denne uken slo Høyesterett fast at visse elementer i reglene for begrensning av rentefradrag i konsern var i strid med EØS-avtalen. Når det gis regler for å håndtere en konkret problemstilling, vil det nettopp være en risiko for at visse sider ved regelverket, i samvirkning med andre regler, kan være EØS-stridig. Dette er det dessverre i praksis de skattepliktige som må utfordre, og eventuelt føre saker helt til Høyesterett for å få avklart.
Sett fra utlandet
OECD kom med en rapport om norsk økonomi forrige uke, og den rapporten kan ikke har vært lystig lesning for Støre-regjeringen når det kommer til skatt. Når denne artikkelen leses har også IMF kommet med sin rapport, og vi forventer at de har mye av de samme observasjonene som OECD. Et sentralt punkt i observasjonene til OECD er skattenivået. Norge ligger på topp når det gjelder skattebyrde, og det anbefales at skattenivået senkes. Det vises blant annet til høy skatt på investeringer og formue. Disse observasjonene er på linje med den generelle oppfatningen i Norge også. Som en løsning på dette har noen partier tatt til orde for at den generelle skattesatsen bør økes, mens blant annet skatt på formue blir redusert. Da sikrer man at det er bedriftene som betaler skatten, uavhengig av hvem som er eier (norsk eller utenlandsk) og uten at eieren må betale utbytteskatt for å betale formuesskatt.
Hvorvidt dette er en god løsning må andre vurdere, men det viktigste er at de endringer som gjøres, er basert på en helhetlig tilnærming. Det har jevnlig blitt satt ned utvalg for å utrede større og mindre skattereformer, senest ved Torvik-utvalget som leverte sin rapport i desember 2022. Rapporten hadde det treffende navnet "Et helhetlig skattesystem". Dessverre har Støre-regjeringen og Vedum lagt rapporten i skuffen, og heller fokusert på enkelte (andre) regelendringer. La oss håpe at den neste regjeringsplattformen kan se mer helhetlig på dette og sørge for at vi får ryddet opp i enkeltreglene som skaper utilsiktede effekter.
