Vi må gjøre noe med bestemorskatten!

Grunnen til at disse ikke betaler ordinær inntektsskatt er rett og slett at de har så lav pensjon at de er unntatt fra skatt. Men de treffes av formuesskatten fordi de har oppsparte formuer. Stort sett begrenset i bolig og bank. Er det slike nullskatteytere som skal legitimere formuesskatten?

Harald Hauge, Wikborg Rein. Foto: Wikborg Rein

Brede lag av politikere, fra rødt til blått, har skjøvet nullskatteyterne foran seg for å rettferdiggjøre formuesskatten. Ifølge SSB var det imidlertid 623.400 nordmenn som betalte formuesskatt i 2022. Av disse var det kun 3 promille som var nullskatteytere med formuer over 10 millioner kroner.

Skikkelig rike nullskatteytere, med formuer over 50 millioner, utgjorde kun 0,3 promille. Tidligere undersøkelser viser for øvrig at de aller fleste uansett betaler inntektsskatt når man tar noen år i betraktning. Det kan for eksempel skyldes tap noen år og uregelmessige utbytter.

Rike nullskatteytere er altså en helt marginal gruppe, mens formuesskatten er i ferd med å bli en skatt for vanlige folk. Brede skatter skal vi naturligvis ha. Men formuesskatt er næringsfiendtlig fordi den påløper selv om en bedrift ikke gir inntekter, den gjør det ugunstig å ha norske eiere og er kvelende for vekst. Skatten medfører også at fremtidige suksessbedrifter flyttes eller etableres utenfor Norge, fordi formuesskatten vil kunne bli helt uhåndterlig for gründerne. Det nye forslaget om exitskatt skaper enda mer press ut av landet i tidlig fase.

Vi har altså endt opp med en formuesskatt som helt bommer på målet. I juni pekte OECD på at smertegrensen for eierbeskatning i Norge er nådd. Den må ned. Tiden er overmoden for nytenkning for et sunnere skattesystem og for å avlive politiske kjepphester.

En minimumsskatt

En enkel måte å unngå diskrimineringsproblemet for norske eiere er at formuesskatten legges på selskapet, slik at også utenlandske investorer må bidra. Men fortsatt kan noen se ut som nullskatteytere på sin skatteseddel, hvilket gjør det politisk vanskelig. Og man blir heller ikke kvitt de andre problemene med formuesskatten.

Da er det bedre, som flere av oss i skattemiljøet har tatt til orde for, at formuesskatten kun er en minimumsskatt. Det innebærer at hvis man betaler like mye skatt på inntekt som beregnet formuesskatt, så bortfaller formuesskatten. Den vil altså kun slå inn for de som betaler en svært lav inntektsskatt. Da er man kvitt nullskatteyterproblemet, og man slipper å ramme alle andre med en svært uheldig skattetype. Og legger man på et solid bunnfradrag vil man også få skjermet alle bestemødrene.

Dette er strategier for den fundamentale krigen mot formuesskatten. Der må det antagelig et borgerlig flertall på plass først, altså tidligst om noen år. Men de små slagene må også vinnes. Om noen uker har regjeringen budsjettkonferanse hvor høstens skatteendringer planlegges. Det siste året har flere endringer vært diskutert, i påvente av at formuesskatten fjernes helt.

Hvordan fjerne formuesskatt på arbeidende kapital?

I 2022 reduserte regjeringen aksjerabatten til 20 prosent. Rabatten på driftsmidler i enkeltpersonforetak (mange i primærnæringene) økte derimot til 30 prosent. Aksjer og finansielle eiendeler vil være et yndet formuesskatteobjekt, og rabatten vil derfor svinge med ulike politiske flertall. Skal man virkelig skjerme arbeidende kapital fra formuesskatt, må det derfor gjøres ved unntak og kraftige rabatter på driftsmidler og arbeidskapital inne i selskapene. Det er bare å starte med skattelovens saldogrupper.

Norges framtid ligger i kunnskap og teknologi. Formuesverdien på immaterielle eiendeler mellom unoterte bedrifter varierer ekstremt. Skattereglene har allerede unntak for en rekke immaterielle eiendeler fordi verdiene er så usikre. Men disse unntakene må gjøres generelle. Finansdepartementet jobber med spørsmålet nå.

Det er også et prekært behov for å kunne bruke snittverdiberegninger over flere år, så ikke en tilfeldig kapitalinnhenting i desember gir skattesmell. Da kan år med negativ formue avregnes mot år med positiv formue og bunnfradrag utnyttes mer rettferdig.

Bedrifter i oppstartfaser som går med underskudd er særlig sårbare for at eierne må betale formuesskatt. Her bør det innføres unntak. Eventuelt kan inngangsverdien på aksjene nedjusteres med spart formuesskatt, slik at den heller kommer til beskatning ved senere salg.