GJESTEKOMMENTAR
Saken er nemlig den at samtidig som regjeringen Solberg avviklet arveavgiften fra 1. januar 2014, ble arveavgiftsavtalen med USA sagt opp. Med denne avtalen borte, har ikke norske skattytere lenger noen beskyttelse mot amerikanske arverelaterte skatter.
Når en norsk skattyter arver amerikanske aksjer fra en annen norsk skattyter sier reglene i USA at man skal betale en «estate-tax» (arveskatt) på 40 prosent til amerikanske skattemyndigheter. Om aksjene står på en konto i en amerikansk bank, som de ofte kan gjøre, får man heller ikke eierrådighet til disse aksjene før denne skatten er betalt. Dette fordi den amerikanske banken er forpliktet til å sørge for at det blir betalt korrekt arveskatt til den amerikanske staten. For mindre aksjeposter vil ikke denne skatten slå inn, siden det er et generelt bunnfradrag i den amerikanske arveskatten på 60.000 dollar. For verdier som overstiger dette bunnfradraget, må nordmenn betale 40 prosent i skatt.
Bunnfradraget ryker
Så tilbake til poenget med arveavgiftsavtalen og oppsigelsen av denne. Dersom arveavgiftsavtalen ikke hadde blitt sagt opp, hadde man hatt et bunnfradrag på 13,6 millioner dollar. Dette selv om Norge ikke har arveavgift. Med denne konsekvensen kan man bare undre seg over hvorfor Finansdepartementet hadde hastverk med å si opp arveavgiftsavtalen med USA. Jeg har ikke funnet noen god forklaring på dette, men håper en slik god grunn forelå.
Med et bunnfradrag på 13,6 millioner dollar, ville nok ikke denne «estate-tax» vært noe stort økonomisk problem for de fleste som arver amerikanske aksjer. Om man har aksjer for slike verdier har man nok også råd til litt planlegging, noe amerikanske myndigheter aksepterer i fullt monn siden de ikke har gjennomskjæringsregler i USA slik vi har det i Norge. Det er bare å google «Estate tax planning», så vil man se at dette er en stor industri.
Skatt også i Norge
Men hadde det bare vært denne skatten, kan man sikkert i mange sammenhenger «overleve» økonomisk. Problemet her blir fort også norsk skatt. For man må høyst sannsynlig ganske raskt realisere en del av de arvede aksjene for å kunne betale amerikansk «estate-tax». Og det er ikke bare oppsigelsen av arveavgiftsavtalen med USA som skaper trøbbel her. Ved avviklingen av den norske arveavgiften endret man nemlig også reglene om skattemessig inngangsverdi for arvemottaker fra å ha vært virkelig verdi på aksjene på arvetidspunktet til å bli at man nå arver arvelaterens historiske kostpris. Dette er jo i og for seg naturlig, sett med norske øyne og norsk verdiskaping i norske aksjer, men om man tenker seg en nordmann som har sittet på amerikanske aksjer i en lang periode med høy verdistigning, så er konsekvensen nå at arvingen får 37,8 prosent norsk gevinstskatt på salget av de amerikanske aksjene. Det kan i disse tilfellene innebære at arvingen får nesten 65 prosent effektiv skatt på de arvede aksjene.
Dette kan illustreres gjennom følgende tenkte eksempel: Historisk kostpris på aksjene for arvelater er nær 0 kroner (aksjene fått i oppstartselskap nær gratis eller gjennom ansatteordninger hvor aksjene er priset billig uten at det var lønnsskatt på dette). Verdi i dag ved arvefallet er 100,6 millioner kroner. Etter «estate-tax»-bunnfradrag på 60.000 dollar, blir det cirka 40 millioner kroner i amerikansk «estate-tax». For å betale den amerikanske skatten må arvingen selge aksjer for cirka 65 millioner kroner, som da går kun til norsk skatt på cirka 25 millioner kroner og amerikansk «estate-tax» på 40 millioner kroner. Da sitter man igjen med amerikanske aksjer for cirka 35 millioner kroner, som man for øvrig har en latent skatt på 13,2 millioner kroner på, om man skal realisere disse til kontanter. Om man har blitt litt lei av de amerikanske aksjene og selger alt for å slikke sårene, sitter man altså igjen med drøyt 22 millioner kroner etter å ha fått en arv på over 100 millioner kroner.
Til slutt, for de som tenker at dette ble litt voldsomt, må jo norske skattemyndigheter gi fradrag for den skatten som er betalt i USA. Det er vel derfor vi har skatteavtaler? Nettopp, men skatteavtaler gjelder bare inntektsskatter og gevinstskatter, mens arveavgiftsavtaler dekker arveskatter. Man får altså ikke fradrag i en norsk gevinstskatt for en amerikansk arveskatt. Siden vi ikke lenger har noen arveavgiftsavtale med USA er det lite man får gjort i noen av landene.
