<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Mer enn dobling av unge på trygd siden 2010

Riksrevisjonen mener myndighetene ikke har vært gode nok til å få flere mellom 18 og 30 år ut i arbeid eller utdanning, etter at en ny undersøkelse viser at t antall på unge på uføretrygd har mer enn doblet seg siden 2010.

Publisert 26. aug.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 297 ord
Article lead
lead
KRITISK: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Riksrevisjonen
KRITISK: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Riksrevisjonen

Andelen unge under 30 år som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg siden 2010, ifølge en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen. 

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen beskriver utviklingen som urovekkende og advarer om at Norge ikke har råd til at så mange unge faller utenfor arbeidslivet. 

I fremtiden får vi flere eldre, og behovet for arbeidskraft vil øke. Vi har ikke råd til at så mange unge faller utenfor arbeidslivet, sier riksrevisoren. 

– Unge blir passive

Undersøkelsen fra Riksrevisjonen viser at den arbeidsrettede bistanden fra NAV ikke er tilstrekkelig tilpasset unge utenfor arbeidslivet. Mange unge har komplekse utfordringer som krever mer individuell oppfølging, men ifølge rapporten skjer dette i for liten grad. 

– Det er uheldig at unge som trenger mer bistand ikke får hjelp tidligere. Dette fører til at mange unge blir passive og ikke raskt nok kommer i aktivitet som kan bidra til at de finner arbeid, sier Schjøtt-Pedersen.

Antall personer under 30 år som har mottatt uføretrygd og arbeidsverifiseringspenger i årene 2010–2023. Kilde: NAV

Riksrevisjonen kritiserer spesielt mangelen på tilpassede arbeidsmarkedstiltak for unge. NAV-veiledere rapporterer om begrenset tilgang på relevante tiltaksplasser, noe som hindrer unge i å komme seg inn på arbeidsmarkedet. I tillegg påpeker Riksrevisjonen at dialogen mellom NAV og de unge sjelden inneholder konkrete planer for overgangen til arbeid eller utdanning.

Vil ha bedre samarbeid

For unge med psykiske lidelser er situasjonen særlig alvorlig. Riksrevisjonen peker på at oppfølgingen fra både NAV og helsetjenesten er for dårlig koordinert, og at mange unge med psykiske helseutfordringer ikke får den helhetlige støtten de trenger.

Ved utgangen av 2023 var antall unge som gikk på arbeidsavklaringspenger rundt 30.000, og 70 prosent av disse har en psykisk diagnose som grunnen til ytelsene.

I konklusjonen oppfordrer Riksrevisjonen Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å styrke oppfølgingen av unge, sikre bedre samarbeid mellom NAV og helsetjenesten, og tilpasse tiltakene bedre til den enkelte.