Det var ingen overraskelse at det i statsbudsjettet for 2025 foreslås å innføre nye regler om exitbeskatning for fysiske personer. Mange har ment at det opprinnelige forslaget som ble sendt på høring den 20. mars 2024 var katastrofalt nok, da særlig med tanke på den famøse tolvårs-regelen, som gir skattepliktige en frist på tolv år for betaling av utflyttingsskattekravet eller flytte hjem til Norge. Etter at Tysklands høyeste skattedomstol konkluderte med at de tyske exit-skattereglene krenket avtalen mellom EU og Sveits om fri bevegelighet og etableringsretten, har det også blitt stilt spørsmål om de norske exitskattereglene er i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser.
Kliner til
Overraskende var det derimot at departementet samtidig kliner til med en nyvunnet innstramning, en såkalt exitutbytteskatt for utbytter, som utdeles til personer som underlegges det nye exit-regimet.
Departementet foreslår at 70 prosent av utbytter som utdeles til en person som har flyttet ut, skal betales som avdrag på utflyttingsskatten. Ved en utdeling på 100 kroner, forfaller altså 70 kroner av utflyttingsskatten til betaling. Skattemyndighetene i landet man bor i, vil på sin side anse hele utdelingen som mottatt utbytte, og vil som utgangspunkt beregne skatt på hele hundrelappen.
Denne tvungne avdragsbetalingen gjelder også for skattepliktige som har valgt å utsette skattekravet i tolv år med tillegg av renter, eller som velger utsettelse i form av ratebetaling. Exitreglene innebærer altså ikke noen reell utsettelse av den latente skatteforpliktelsen for utflyttere som mottar skattepliktig utbytte mens de er i utlandet. Har man behov for utbytter under utenlandsoppholdet, eller sitter med en minoritetspost uten innflytelse over utbyttebeslutningene, finnes det ingen reell utsettelsesadgang på tolv år.
Det er også verdt å merke seg at den avdragsbetalingen som gjøres gjennom exit-utbyttebeskatningen er endelig. Skattepliktige får ikke refundert avdragsbetalingene ved å flytte hjem til Norge. Effekten av å flytte hjem etter å ha foretatt avdragsbetalinger, er at inngangsverdien på aksjene økes. Budsjettdokumentene sier ikke noe om at innbetalt kapital vil økes tilsvarende, selv om man kan håpe at det vil være en naturlig konsekvens. Om bare inngangsverdien økes, er verdien av skatteposisjonen begrenset for utflyttere som eier aksjer som det er lite sannsynlig vil bli solgt i overskuelig fremtid.
Med en beskatning som i ytterste konsekvens kan minne om konfiskasjon, blir spørsmålet hvilke midler utflytterne skal bruke til å betale avdrag på den latente utflyttingsskatten og eventuell formuesskatt i Norge. Det er da en mager trøst for utflytterne at departementet i statsbudsjettet fremhever at norske studier fra tiden før exitutbytteskatt ble innført viser at manglende likviditet til å betale formuesskatt ikke er særlig utbredt blant bedriftseiere.
Innstramning av reglene om skatteamnesti
Det stopper ikke med innstramningene som foreslås i statsbudsjettet for 2025. Onsdag denne uken sendte Finansdepartementet på høring et forslag om å avvikle dagens regler om frivillig retting.
Reglene om frivillig retting er ment å motivere skattepliktige til å korrigere feil i tidligere skattemeldinger, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder både de som bevisst har rapportert feil, men også de som ikke har vært dette bevisst. Forslaget om å avvikle dagens ordning innebærer at instituttet med skatteamnesti langt på vei mister sin effekt.
Departementet foreslår å erstatte dagens ordning med et unntak for tilleggsskatt hvor skattepliktige endrer tidligere skattefastsetting etter reglene om egenendring. Med det reduseres adgangen til å rette tidligere feil, fra ti år til de siste tre inntektsårene. Etter forslaget er en forutsetning for at tilleggsskatt ikke skal ilegges ved egenendring, at vilkårene for skjerpet tilleggsskatt ikke er oppfylt. Det vil si at skatteamnestiet avvikles helt for forsettlige og grovt uaktsomme brudd på opplysningsplikten. Forslaget er dermed langt fra motiverende for en skattepliktig som vurderer å rydde opp i eldre skatteforhold.
Vedtas forslaget, vil en skattepliktig som vurderer frivillig retting i fremtiden måtte veie fordelene ved skatteamnesti opp mot de ulempene det kan medføre for eldre inntektsår og risikoen for at skattemyndighetene skal anse forholdet som en grov opplysningssvikt. Om feilen kvalifiserer for skjerpet tilleggsskatt, vil det ikke lenger være noen fordeler ved å rydde opp i eldre forhold på eget initiativ.
Som begrunnelse for forslaget viser departementet til at det ikke lenger er behov for så lempelige regler, ettersom økt åpenhet og informasjonsutveksling på skatteområdet gjør at skattemyndighetene har en helt annen tilgang til opplysninger enn tidligere.
Tidspunktet for ikrafttredelse vil bli vurdert etter høringen, det vil si etter 9. januar 2025. Skattepliktige som vurderer å rydde opp i eldre forhold må dermed kjenne sin besøkelsestid – har man en frivillig retting liggende i en skuff, bør man snarest få denne ferdigstilt og postlagt.
