I morgon, i morgon, men ikkje i dag
Du vet at det er om å gjøre å komme i gang med oppgaven. Hvorfor utsetter du det allikevel? Og hvordan få bukt med problemet?
Det er låtskriveren og trubaduren Stanley Jacobsen som har skrevet visen som har gitt tittelen til denne artikkelen.
Jacobsen burde vite hva han snakker om når det gjelder utsettelser, ettersom han er utdannet sivilagronom fra Landbrukshøgskolen på Ås, eller Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som det nå heter. For mer enn halvparten av alle studenter utsetter lesning til eksamen, skriving av oppgaver osv., selv om de vet at det er dumt.
Du prokrastinerer nok, du også
Slik uønsket utsettelse har psykologer forsket på helt fra 1970-tallet, og på grunn av den særlig store utbredelsen blant studenter har fenomenet populært vært kalt “studentsyndromet”. I dag brukes gjerne fagbetegnelsen “prokrastinering” (etter latin: pro – for/forover, og crastinus – morgendagen) om det å utsette ting selv om man vet at det er til ulempe for en selv.
Prokrastinering må ikke forveksles med omprioritering, der en oppgave bevisst settes til side så man få gjort noe som er mer viktig. Prokrastinering er den uformelle og gjerne irrasjonelle formen for utsettelse av en oppgave eller et gjøremål. Man kan ha lagt en god plan, men den bevisste eller ubevisste ulystfølelsen forbundet med oppgaven er så stor at planen forskyves.
Det er særlig det å komme i gang som er vanskelig. Man snakker om “dørstokkmila”. Det går gjerne greit å fortsette og fullføre jobben hvis man først har startet arbeidet. “Godt begynt er halvt fullendt.” Det har vi visst siden den romerske dikteren Horats (65–8 fvt.). Men det var det å gjøre det, da.
Noen dagligdagse eksempler på prokrastinering: Gå til legen når du har mistanke om at ting ikke er ok, ordne oppvasken, skrive et notat med lang frist, besøke en syk venn, sette i gang med eksamenslesningen, kreve en bekjent for penger han skylder, bestille en flybillett hvis du ikke liker å fly, eller sjekke betingelser og eventuelt skifte leverandør av bank- eller forsikringstjenester.
Det smerter å utsette
Når du utsetter en oppgave du vet du burde ha tatt fatt på, kommer det ikke uten en “kostnad”. Selv om du erstattet oppgaven med noe som umiddelbart er mye mer lystbetont, forstyrres gleden ved at bevisstheten om det du egentlig burde ha gjort ligger og murrer i hjernen. Ekstra ille blir det hvis din utsettelse også går ut over andre. Ille ikke bare for denne andre, men også for deg selv fordi du får dårlig samvittighet.
Føler du deg truffet? Ifølge professor Frode Svartdal som leder det store forskningsprosjektet “Prokrastinering – utsettelsesatferd hos studenter” ved Universitetet i Tromsø, bør du kanskje ikke være for streng med deg selv.
Imorgon, i morgon, men ikkje i dag
I morgon, i morgon blir litt av ein dag
Men i dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag
I dag har eg anna å fundera på
Men kom att i morgon så skal du få sjå
Refr.: I morgon, i morgon, men ikkje i dag
I dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag!
I dag vil eg liggja på ryggen og sjå
På lerka som svingar seg høgt i det blå!
I morgon, då skal eg ha slakta ein stut
Og eg skal avgarde og banka han Knut
I morgon då skal eg òg hente heim mjøl
Og eg skal sko merra og bryggje meg øl
(Refr.)
I morgon kjem vårpuss på færing og naust
Då set eg inn glaset som datt ut i haust
I morgon den dag så skal garnet i sjø
Då skal det bli pale i plassen for brød
(Refr.)
I morgon, eg kler meg i blådress og snipp
Så går eg til Stina i Støa ein tripp
I morgon, då skal eg til Stinemor fri
I morgon, i morgon skal Stina bli mi
Han skriver blant annet at det er helt normalt å utsette av og til, og det må ikke automatisk oppfattes som uheldig. Man trenger et lite avbrekk. Og du må ikke kjøre altfor hardt på for å ta igjen det tapte fra tidligere utsettelser. God søvn, pauser og hvile underveis er helt nødvendig – og effektivt. Eller kanskje du har satt opp for mange oppgaver på gjøremålslisten? Da må noe utsettes.
Aktiv prokrastinering. Best under stress
Svartdal drøfter også det han kaller “aktiv prokrastinering”, dvs. oppfatningen ganske mange har om at de konsentrerer seg og jobber best og får de beste resultater når de har svært dårlig tid og ligger helt opp mot tidsfristen, for eksempel for å skrive et notat, lese til eksamen eller forberede en tale i et selskap. Når oppgaven da er utført, får de en følelse av stor tilfredshet.
Hvis dette er en bevisst strategi, er det ikke snakk om prokrastinering, men planlegging med utsettelse som ikke er til ulempe for en selv. Men her flyter det. For inntreffer noe uforutsett (noe det gjerne gjør), kan planen bli kullkastet, og vi er over i prokrastinering.
Hvordan komme prokrastinering til livs? Det beste er å være bevisst på problemet.
For det formålet kan du benytte en selvtest for å finne ut hvordan du ligger an i forhold til “de fleste”. De to testene som faglitteraturen anbefaler som de beste, kalles henholdsvis IPS (Irrational Procrastination Scale) og PPS (Pure Procrastination Scale). Du finner dem på nettet.
Bevissthet og jobbing med eget problem, gjerne med assistanse av selvhjelpsbøker og -artikler som finnes i hopetall på nettet, kan også anbefales. Og – viktig – fjerning av mobiltelefoner og andre notorisk distraherende elementer.
Men det er ikke nødvendigvis nok. Det kan være omgivelsene man jobber i som bør forbedres. Som Svartdal anfører: “… eksempelvis innebærer åpne kontorlandskaper en kontinuerlig eksponering for distraksjoner, noe vi vet er til spesiell ulempe for den med tilbøyelighet til prokrastinering”.
Så kan det kanskje være på sin plass med et nyttårsforsett inspirert av Jakob Sandes “Etter ein rangel”: “I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv – trur eg.”