<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Lillebo mot Finansavisen

Publisert 30. jan.
Oppdatert 30. jan.
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 4 ord
Article lead

Finansavisen brøt god presseskikk.

Avisen omtalte at en langtidssykmeldt leder samtidig var en aktiv og profilert yrkesdemonstrant. Han fikk først svare for seg i en oppfølgende artikkel. Pressens Faglige Utvalg konkluderte med at den omtalte skulle fått mulighet til samtidig imøtegåelse av det utvalget mente måtte oppfattes som faktiske beskyldninger mot klager, jf. Vær Varsom-plakatens 4.14.

Finansavisen publiserte i september 2024 en nyhetsartikkel med tittelen: «Langtidssykmeldt kristen-leder er statlig betalt yrkesdemonstrant»

Klagers syn: Nina K. Lillebo klaget på vegne av den omtalte Fredrik Glad-Gjernes. Klager mente Finansavisen på en spekulativ og usaklig måte gikk langt i å insinuere at han misbrukte sykelønnsordningen. Det var ikke berettiget å identifisere ham med fullt navn og bilde, gitt mistenkeliggjøringen, latterliggjøringen og mobbingen dette medførte.

Sykemeldingen er et privat anliggende, i full forståelse med lege og arbeidsgiver, anførte klager. Han fremholdt at Finansavisen publiserte artikkelen før han fikk en mulighet til å forklare seg om dette, siden han var på reise. Klager mente saken ikke var av en slik karakter at nyhetsverdien ville tatt skade om publiseringen ble utsatt i et par timer. Først i en oppfølgingsartikkel senere på kvelden fikk han tatt til motmæle mot de sterke beskyldningene i artikkelen.

Mediets syn: Finansavisen fremholdt at sykemeldinger er et stort samfunnsproblem som det er pressens plikt å belyse. Avisen viste til at den omtalte er sjef for en tungt statsfinansiert organisasjon, og at han er 100 prosent sykmeldt mens han jobber 35 til 40 timer i uken som yrkesdemonstrant. Klager er også frontfigur og talsmann for demonstrantene. Han måtte derfor tåle omtalen, fremholdt avisen. Det var også saklig grunnlag for å beskrive ham som «statlig betalt yrkesdemonstrant». Finansavisen mente at redaksjonen forsøkte i det ytterste å få ham til å kommentere saken før publisering. Han så SMS-meldingene, men besvarte dem ikke. Siden klager er vant til å håndtere mediene, valgte avisen publisere å artikkelen, selv om redaksjonen skulle ønsket å ha med hans kommentarer.

PFUs vurdering: Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7 pålegger mediene å være varsomme med å identifisere personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. En identifisering skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. I den presseetiske vurderingen må informasjonsbehovet veies opp mot den eventuelle belastningen det utgjør for vedkommende å bli identifisert.

Berettiget søkelys

Utvalget forstår at omtalen opplevdes rammende for klager, men minner om at det ikke nødvendigvis er et presseetisk brudd at journalistikk oppleves som en belastning. På bakgrunn av klagers aktive og profilerte virksomhet som demonstrant, var det etter PFUs syn berettiget å sette søkelys på det faktum at han samtidig var sykmeldt. I dette tilfellet medførte den offentlige interessen for temaet at Finansavisen også måtte kunne omtale klager med navn og bilde.

Ikke stigmatiserende

PFU merker seg at den faktiske beskrivelsen av klagers virksomhet som demonstrant ikke er bestridt, og mener Finansavisen hadde dekning for å bruke karakteristikken «yrkesdemonstrant». Slik utvalget ser det, bryter heller ikke dette, eller det øvrige innholdet i artikkelen, med kravene i VVP 4.3 om at mediene må være varsomme med å fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. Utvalget kan ikke se at det å bli kalt «yrkesdemonstrant» i så måte er stigmatiserende. PFU merker seg at det ikke publiseres private helseopplysninger i artikkelen. Det er i seg selv ikke problematisk å omtale en person som sykmeldt.

Redaksjonen forsøkte å nå klager

Utvalget registrerer at Finansavisen forsøkte å få tak i klager, både dagen før og samme dag som publisering av nettartikkelen, først på telefon, deretter på SMS, men uten å lykkes. VVP 4.14 slår fast at den som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. I presseetikken praktiseres den samtidige imøtegåelsen strengt. Den gir den omtalte en mulighet til å korrigere eventuelle feil og sikre at relevant informasjon kommer frem. Unntaket er om den angrepne ikke er villig til å uttale seg.

Rammende

Omtalen opplevdes utvilsomt rammende for klager. Innholdet måtte, slik utvalget ser det, oppfattes som faktiske beskyldninger, selv om avisen ikke direkte skrev at klager misbrukte sykelønnsordningen. Gitt den sterke eksponeringen av klager, og at det var personlige forhold som ble omtalt, skulle redaksjonen sørget for at klager fikk mulighet til å svare for seg i den første publiseringen, selv om det drøyde før han meldte tilbake. PFU kan ikke se at det var forhold som tilsa at avisen kunne se bort fra den grunnleggende retten den angrepne har til å forsvare seg samtidig.

Finansavisen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.14.

Oslo, 29. januar 2025

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Ådne Lunde, Ylva Lindberg, Asle Toje, Jonas Stein.

Dissens:

PFUs mindretall mener Finansavisen gjorde tilstrekkelig arbeid for å ivareta imøtegåelsesretten i forkant av publiseringen. Etter at klager kontaktet avisen, slapp han raskt til med sitt syn i en ny artikkel. Vi mener derfor imøtegåelsen er ivaretatt. PFUs mindretall konkluderer med at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. januar 2025

Eivind Ljøstad, Jonas Stein