Torsdag formiddag opplyste regjeringen under en pressekonferanse at de setter av 1 milliard kroner til forskning på kunstig intelligens.
– Kunstig intelligens og maskinlæring kommer til å forandre samfunnet på måter vi fortsatt ikke forstår eller klarer å kontrollere, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Milliarden vil fordele seg over de neste fem årene. Målet er å få større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet.
– Norge trenger et krafttak på forskning, innovasjon og techutvikling. Dette AI-grepet fra regjeringen er et skritt i riktig retning, men langt fra nok, sier adm. direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide.
1 mrd. ikke nok
– Dersom satsingen på bruk av AI i næringslivet gir mer anvendt forskning tett på bedriftene og teknologien, vil det gi oss ny kunnskap og bidra til å sikre at vi har et konkurransedyktig næringsliv også i fremtiden, sier Søreide.
Under pressekonferansen sier regjeringen at forskningen blant annet skal undersøke hvilke konsekvenser AI vil ha for økonomien, personvernet, undervisning og kunst og kultur.
Den er også ment å gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor - noe som Abelia-sjefen mener er de viktigste fokusområdene fremover.
– Forskning på konsekvenser av kunstig intelligens på demokrati, kunst og undervisning fremstår mer som samfunnsforskning, og er ikke den IKT-forskningen Norge trenger aller mest, sier han.
– Uten næringsrettet forskning, blir vi bare gode brukere av teknologi - ikke utviklere av reelt nye og konkurransedyktige løsninger.
– Synes du 1 milliard over 5 år er nok?
– Nei. De siste årene er det allerede kuttet i IKT forskning, og vi snakker derfor om en netto nysatsing på rundt 130 millioner i året, inkludert samfunnsforskningen. Det mener vi blir puslete, sier Søreide.
– Vi vil trenge et mye større løft dersom vi skal hevde oss på feltet på den måten regjeringen ønsker.
Optimistisk
– Det er veldig lurt at de vil gjøre det såpass konsentrert over 5 år. De nevner jo mange forskjellige områder, alt fra frie kreative tanker til regulering. Så egentlig fra grunnforskning til veldig konkrete problemer vi har i dag, sier forsker ved NTNU, Inga Strümke, som forsker og underviser i kunstig intelligens (AI).
– Det jeg la merke til, som jeg synes er mest overraskende, er det Sandra Borch sa om at vi må forske på det vi ikke vet kommer om ti år. Det er grunnforskning. Så det virker som de har skjønt den korte veien som er fra grunnforskning til samfunnspåvirkning.
– Synes du 1 milliard kroner er nok til denne forskningen?
– Man kan alltid be om mer, men det er så mye mer enn det vi har hatt hittil, sier hun.
AI-forskeren peker også mot valget om å sette sammen en arbeidsgruppe for å se på om det kommer noe eksisterende reguleringer i kontekst med kunstig intelligens, som en stort steg for landets AI-satsing.
– Denne AI-milliarden, hvis jeg kan kalle den det, gjør at jeg er veldig optimistisk på Norges vegne de neste årene. Det er et enormt steg i riktig retning, sier hun.
– Burde effektivisere forvaltning
– Det er vanskelig å være negativ til dette, sier investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, som lenge har snakket høyt om mulighetene som ligger i bruken av kunstig intelligens.
– Det som kan være nyttig er å ha tilgang på data. Der trenger de ikke være best i klassen, men det tror jeg er viktig fremover.
Han legger også til at dersom han hadde hatt en finger med i spillet på hvor forskningen burde rette seg mot, hadde han sett på muligheter for å «høste godene» av det AI har og by på, samt øke produktiviteten blant norske virksomheter.
– Det er veldig mye av det den offentlige forvaltningen gjør som er perfekt for å bli effektivisert av AI, sier han med ett nikk mot Oljefondet.
– Effektivitet betyr egentlig at man kan redusere kostnader. Så man burde absolutt bruke noe av denne milliarden til å forbedre effektiviteten i forhold til forvaltning, samt sette seg noen konkrete mål på hvor mye mer effektive man skal bli. Det hadde vært et viktig forskningsprosjekt.
