Det ble ingen ny olje

Da jeg flyttet fra USA til Norge rett etter århundreskiftet, fikk jeg samme lønn i Norge som jeg hadde i USA. Den eneste forskjellen var at i USA fikk jeg like mange dollar som jeg fikk kroner i Norge. Det var ikke lønnen som trakk meg til Norge, men muligheten for å drive med forskning og innovasjon. Dette viste seg etter hvert å være en stor feilvurdering.

Jacob Bergsland. Foto: Privat

Et av de tidlige slagordene til den daværende regjeringen var at medisinsk teknologi skulle bli «den nye oljen». Omtrent på samme tid var en representant fra den sveitsiske regjeringen på besøk på Rikshospitalet. Hun hadde et lignende utsagn om at MedTech skulle bli stort i Sveits, basert på høyteknologiske miljøer. Det var selvsagt ikke snakk om «ny olje» siden Sveits ikke har noe olje, men kanskje de «nye klokkene». I løpet av de 20 årene som er gått, har Sveits tatt en ledende posisjon innen MedTech, og er nå nummer 7 på den globale listen innen MedTech-eksport. Norge kommer ikke opp på listen.

Men la oss ikke sammenligne oss med Sveits, men heller se på hvordan vi gjør det i nordisk sammenheng. Man ville jo kanskje tro at siden vi har det suverent største helsebudsjettet i Norden justert for befolkning, burde vi tro at det ville være muligheter for MedTech og annen innovasjon i helsevesenet. Norge ligger langt over de andre nordiske land når det gjelder totale utgifter til helse.

Mens Norge sies å være et av verdens rikeste land, er det staten som er rik og innbyggerne fattigere enn i tilsvarende land

I Sverige var utgiftene til helse per capita 6.438 dollar i 2022, i Norge 9.021 dollar. Man kunne håpe at dette ville slå ut i mer forskning og innovasjonskraft. Dessverre er heller ikke dette tilfellet, selv om vi har vesentlig flere leger og sykepleiere enn de andre nordiske landene. Vi ligger faktisk på bunn for de fleste indikatorer for forskning og innovasjon (se tabell).

Situasjonen innen MedTech er omtrent like ille som innovasjonsaktivitetene generelt, hvis man bruker antallet patenter innvilget per år. Mens det i Norge et år ble utstedt 32 MedTech-patenter, var det i Sverige 254, i Danmark 263 og i Finland 63.

Hva er årsaken til at det er slik?

• Manglende prioritering av forskning i universitetsmiljøene er et vesentlig problem. Norge ligger også her på bunn i Norden. Mens Sverige og Danmark bruker henholdsvis 3,3 og 4,2 prosent av BNP på forskning og Finland 3,5, bruker Norge 1,9 prosent. Dagens forskning er det som ofte blir fremtidens innovasjoner og produkter. Mens sjansen for å få et positivt svar på en søknad om forskningsmidler ved norske universiteter ligger mellom 5 og 9 prosent, er suksessraten ved NIH i USA over 22 prosent.
• Incentivene for å utvikle og starte grunderbedrifter for sykehuspersonell er svært dårlige. De norske TTO-ene (Technology Transfer Office) følger en politikk som fører til enorm utvanning av gründerne på et tidlig tidspunkt hvis de ikke går inn med egne midler – midler de normalt ikke har. Investorer liker dårlig å investere i teknologibedrifter der gründere skvises ut på et tidlig tidspunkt.
• Mangel på privat kapital til investering i MedTech er et vesentlig problem. Mens Norge sies å være et av verdens rikeste land, er det staten som er rik og innbyggerne fattigere enn i tilsvarende land. Mens det offentlige disponerer 60,5 prosent av BNP i Norge, er tilsvarende tall i Sveits 31,5, i Sverige og Danmark 48,7 og 49,3 respektivt. Den gjennomsnittlige formue per innbygger er 148.000 dollar i Norge, mens den i Danmark og Sverige er 308.000 og 225.000.

Les også

Kapitaltørken går på helsa løs

• Skattleggingen er på konfiskatorisk nivå for oppstartsbedrifter. Det er velkjent at de fleste slike bedrifter ikke overlever fem år, selv om gründerne setter inn egne penger og legger ned enorm arbeidsinnsats. Hvis de skulle lykkes, tar staten over 50 prosent ved en exit, og hvis SV får viljen sin hele 80 prosent, som påvist i Finansavisen.
• Det ser ikke ut som om det blir noen «ny olje» innen MedTech i overskuelig fremtid. Vi satser fremdeles stort på den «gamle oljen», og bruker overskudd og avkastning av denne til å subsidiere en overmett og ineffektiv offentlig sektor. Det kreves radikale endringer i norsk politikk for å øke privat initiativ og virksomhet.

Jacob Bergsland

Lege